Gyldenpris
Gyldenpris er et boligområde i Bergen på grensen mellom bydelene Årstad og Laksevåg, omgitt av Solheim i sør, Damsgård i nord, Puddefjorden og Damsgårdssundet i øst og Løvstakken i vest. Navnet er hentet fra en lystgård fra 1700-tallet, som var skilt ut fra Damsgård. Hovedhuset stod frem til 1955. Gyldenpris tilhørte opprinnelig gamle Laksevåg kommune, men ble innlemmet i Bergen kommune ved lov av 27. mai 1921, og hadde da ca. 2000 innbyggere.
| Gyldenpris | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
 Gyldenpris 60°22′50″N 5°18′48″Ø | |||
Gyldenpris utgjør et område på 0,26 km² som hadde 1 734 innbyggere 1. januar 2015, fordelt på grunnkretsene Gyldenpris (Laksevåg bydel), Stranden og Strandlien (Årstad bydel). I tillegg hører de 274 leilighetene i Münsterbekken borettslag i grunnkretsen Øvre Damsgård til Gyldenpris (adressen Frydenbølien). Gyldenpris inngår i Løvstakksiden sogn under Bergen domprosti i Den norske kirke. Sognekirken Sankt Markus kirke ligger på grensen mot nabostrøket Solheim i sør. I området ligger også lyststedet Urdi i senempire og Gyldenpris studentboliger.
Historie rediger
Langs Damsgårdssundet ble det mot slutten av 1800-tallet bygget ut industri. Bergen kommune kjøpte eiendommene Gyldenpris og Stranden (samlet kalt Gyldenpris) i 1912 og hadde planer for utbygging av bydeler. Området ble i 1921 administrativt avstått fra Laksevåg kommune til Bergen, med ca. 1 700 innbyggere. I 1956 ble Gyldenpris knyttet nærmere til Bergen kommunikasjonsmessig ved at Puddefjordsbroen over til Møhlenpris ble åpnet.
«Blodbyen» rediger
Etter bergensbrannen 1916 fikk Bergen kommune bygget en brakkeby i området hvor Puddefjordsbroen når Gyldenpris. Dette var et tiltak for å hjelpe husløse i Bergen. Alle husene ble malt i en blodrød farge, som igjen sørget for at stedet på folkemunne kjent ble som «Blodbyen». Dette kallenavnet ble etterhvert også understreket av mye slåssing og bråk i dette området.[1] I 1977 ble tidligere landslagsspiller Odd Frantzen sparket i hjel på Gyldenpris, stedet hvor han også ble født. De fleste husene i «Blodbyen» ble revet i forbindelse med byggingen av Puddefjordsbroen, Løvstakktunnelen og det nye veinettet på vestsiden av Puddefjorden. Et av de seks husene som står igjen etter «Blodbyen», har i mange år fungert som klubbhus og garderobe for fotballaget Orion, som har sin hjemmebane på Gyldenprisbanen. I nyere tid har også deler av Ny-Krohnborg IL (de yngste og de eldste) flyttet inn i klubbhuset. De fem resterende husene fungerer i dag som kommunalt botreningssenter for personer med rusrelaterte utfordringer.
Utbygging rediger
På 1950-tallet fikk Gyldenpris en tettere bebyggelse da det ble begrenset tilgang på byggeland innenfor de eksisterende bygrensene til Bergen. Datidens løsning på boligmangelen var å bygge i høyden. I 1951 bygget Vestbo de tre karakteristiske syvetasjers punkthusene som utgjør Stranden boliglag A/S (75 leiligheter). Senere fikk området mer dominerende blokkbebyggelse. Münsterbekken borettslag (274 leiligheter) ble bygget av Arne Sande A/S i 1978, og i 1980 ble det ytterligere fortetning da BOB førte opp 72 leiligheter i Gyldenpris borettslag. I 2004 bygget Studentsamskipnaden i Bergen en boligblokk med 157 boenheter, på marken mellom bygningen til tidligere Høyes vinfabrikk og Gyldenprisbanen. Siden slutten av 2000-tallet har det vært massiv utbygging langs vestsiden av Damsgårdssundet, som gjør at den tradisjonelle industrien viker for boligblokker. I 2011 ble det annonsert at det skulle bygges 1.200-1.400[2] nye leiligheter i Damsgårdsveien og Michael Krohns gate, blant annet selveierlaget Treet (utbygger BOB), som i en periode var verdens høyeste boligblokk bygget i tre.[3]
Severdigheter, historiske bedrifter og steder rediger
- Gyldenprisbanen
- Gyldenpris barnehage
- Høyes vinfabrikk
- Karensfryd
- Karsten Moholt AS
- Kloppsteinen
- Münsterbekken
- Puddefjordsbroen
- Punkthusene
- Sammen-boligene på Gyldenpris
- Urdi
- Damsgårdstuene Spiseri
- Treet – per 2016 verdens høyeste hus bygd i treverk