Vemund Skard
Vemund Skard (født 29. november 1909 i Kristiansand, død 21. mai 1992) var en norsk språkforsker. Han utga en Norsk språkhistorie i fire bind.
| Vemund Skard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. nov. 1909 Kristianstad | ||
| Død | 21. mai 1992 (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist | ||
| Far | Matias Skard | ||
| Mor | Gyda Benedikte Skard | ||
| Søsken | Bjarne Skard Sigmund Skard Olav Skard Eiliv Skard Torfinn Skard | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Vemund Skard var sønn av skoledirektør Matias Skard (1846–1927) og Gyda Christensen (1868–1916), og bror av teologen Bjarne Skard og filologen Sigmund Skard. Han ble cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 1941. Fra 1942 til 1948 var han lærer ved Nordstrand skole og Vestheim skole i Oslo. I 1949 var han vikar for professor Sigurd Kolsrud, og fra 1951 til 1952 for professor Olav Midttun. Han fikk doktorgraden i 1952 med en avhandling om dativ i norrønt. Fra 1953 var han oversettelsessekretær i Det Norske Bibelselskap. Fra 1958 var han ansatt ved Universitetet i Oslo, først som universitetslektor og fra 1972 som dosent i nordisk språkvitenskap.[1]
Skard foresto en ny utgave av farens Nynorsk ordbok, og utga Norsk litteratur gjennom 1000 år sammen med Eiliv Skard. Han skrev en Norsk språkhistorie i fire bind.
Referanser rediger
- ^ «Universitetets vitenskapelige ansatte 1813-1984 - Museum for universitets- og vitenskapshistorie» (norsk). Besøkt 30. mai 2020.
Litteratur rediger
- Studentene fra 1930. Oslo: 1955.