Eiliv Skard (født 19. oktober 1898 i Levanger, død 30. september 1978 i Oslo) var professor ved Universitetet i Oslo fra 1934 til 1968, først i klassisk filologi, og fra 1948 i antikkens åndshistorie.

Eiliv Skard
Født19. okt. 1898[1][2]Rediger på Wikidata
Død30. sep. 1978[1][3][2]Rediger på Wikidata (79 år)
BeskjeftigelseLingvist, filolog, klassisk filolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarMatias Skard
MorGyda Benedikte Skard
SøskenBjarne Skard
Sigmund Skard
Olav Skard
Vemund Skard
Torfinn Skard
NasjonalitetNorge
UtmerkelserFridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1968)
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo

Han var født i Levanger, men familien flyttet i 1901 til Kristiansand, hvor han vokste opp. Han tok artium i 1916, adjunkteksamen i 1922, var gymnaslærer i Hornnes og Orkdal på 1920-tallet og ble dr.philos. i 1931.

Skard hadde en allsidig og omfattende virksomhet, både innenfor det akademiske felt, som lærebokforfatter og som folkeopplyser. Han var medansvarlig fra starten av Samlagets serie Klassiske bokverk i norsk umsetjing, var medredaktør av Vestens tenkere (3 bind, 1962). Han skrev nynorsk, slik idealet var i barndomshjemmet, og var fra 1930-årene av knyttet til Oxfordbevegelsen og MRA.

Eiliv Skard var sønn av Matias Skard og bror til Sigmund Skard, Bjarne Skard og Olav Skard.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hv6zkk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Eiliv_Skard[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger