Eiliv Skard
Eiliv Skard (født 19. oktober 1898 i Levanger, død 30. september 1978 i Oslo) var professor ved Universitetet i Oslo fra 1934 til 1968, først i klassisk filologi, og fra 1948 i antikkens åndshistorie.
| Eiliv Skard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. oktober 1898[1][2] | ||
| Død | 30. september 1978[1][3][2] (79 år) | ||
| Far | Matias Skard |
||
| Mor | Gyda Benedikte Skard |
||
| Søsken | Bjarne Skard, Sigmund Skard, Olav Skard, Vemund Skard, Torfinn Skard |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo |
||
| Beskjeftigelse | Lingvist, filolog, klassisk filolog[4] |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1968) |
||
Han var født i Levanger, men familien flyttet i 1901 til Kristiansand, hvor han vokste opp. Han tok artium i 1916, adjunkteksamen i 1922, var gymnaslærer i Hornnes og Orkdal på 1920-tallet og ble dr.philos. i 1931.
Skard hadde en allsidig og omfattende virksomhet, både innenfor det akademiske felt, som lærebokforfatter og som folkeopplyser. Han var medansvarlig fra starten av Samlagets serie Klassiske bokverk i norsk umsetjing, var medredaktør av Vestens tenkere (3 bind, 1962). Han skrev nynorsk, slik idealet var i barndomshjemmet, og var fra 1930-årene av knyttet til Oxfordbevegelsen og MRA.
Eiliv Skard var sønn av Matias Skard og bror til Sigmund Skard, Bjarne Skard og Olav Skard.
ReferanserRediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hv6zkk, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Eiliv_Skard
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 11774767X, besøkt 10. juni 2020