Åpne hovedmenyen
Rosenkrantztårnet
View of ancient Rosenkrantz Tower in Bergen Norway 20070325.JPG
Posisjon

Rosenkrantztårnet
60°23′57″N 5°19′4″E
Rosenkrantztårnet i kveldsbelysning
Detalj av Rosenkrantztårnet og Håkonshallen fra Scholeusstikket, ca. 1580
Rosenkrantztårnet sett fra Bradbenken, prospekt fra ca 1800
Bergenhus og Rosenkrantstårnet fotografert av Marcus Selmer i 1860.
Rosenkrantztårnet og Håkonshallen etter eksplosjonen på Vågen i 1944
Rosenkrantztårnet i Bergen

Rosenkrantztårnet på Bradbenken i Bergen regnes som Norges arkitektoniske hovedverk fra 1500-tallet. Med sin strategiske plassering i sørfløyen, har tårnet vært en hjørnestein i borgsystemet på Bergenhus festning.

Kong Magnus Lagabøtes kastellRediger

De eldste delene av Rosekrantztårnet stammer fra kong Magnus Lagabøtes kastell, som var en mindre festning fra om lag 1270.

Jørgen Hansson Skrivers forverkRediger

Den neste store ombyggingen skjedde rundt 1520, da høvedsmann på Bergenhus, Jørgen Hansson Skriver fikk bygget et forverk. Dette førte til at tårnet har forskyvninger i etasjehøyden.

Erik Ottesen Rosenkrantz slottRediger

Tårnet er oppkalt etter Erik Ottesen Rosenkrantz som var lensherreBergenhus i årene 156067. Han gjorde omfattende byggearbeider på tårnet og har æren for den vakre renessansefasaden bygningen har idag. Rosenkrantz hadde fått ordre fra kong Frederik II om å sette festningen i bedre stand, også militært. Med skotsk arkitektur som forbilde og med skotske håndverkere fikk Rosenkrantz oppført det staselige residenstårnet, som i samtiden ble omtalt som «slottet». Tårnet har gjennomgått flere endringer siden 1500-tallet, men er i stor grad tilbakeført, slik at bygningens ulike historiske hovedfaser vises.

Nyere tidRediger

På 1930-tallet ble tårnet åpnet for publikum. Eksplosjonen på Vågen i 1944 førte til omfattende ødeleggelser på bygningen. Ansvarlig for restaureringen var Gerhard Fischer og gjenreisningen var ferdig i 1966. Rosenkrantztårnet ble av Riksantikvaren erklært som en automatisk fredet bygning i 1995. 10. januar 2015 ble spiret på tårnet blåst ned av stormen «Nina» som herjet på Vestlandet.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ «Spiret har falt, og Bergen er stengt av». NRK Hordaland. 10. januar 2015. Besøkt 10. januar 2015. 

KilderRediger

  • Anne Brit Vihovde: Erik Rosenkrantz (Bryggens museum).

Eksterne lenkerRediger