Mariakirken i Bergen
Mariakirken er en langkirke med basilikaform fra 1180 i Bergen by. Kirken var i historiske tider bedre kjent under navnet Tyske(r)kirken, ettersom tyskerne eller hanseaterne på Bryggen pliktet å tilhøre dens menighet. Mariakirken har to vesttårn som var unikt for norsk middelalder,[2] skipet er romansk og koret gotisk. Med 200 sitteplasser (antall sitteplasser er justert etter renoveringen 2015) er den minst av de tre middelalderkirkene i Bergen.[3] Bygget ble renovert 2010-2015.
| Mariakirken i Bergen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Bergen kommune |
||
| Plassering | Bergenhus |
||
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme |
||
| Byggeår | 1181[1] | ||
| Endringer | Utvidet 1198, Restaurert 1248, 1860-1874 | ||
| Viet til | Jomfru Maria | ||
| Kirkegård | Gammel kirkegård ikke i bruk, gravstøtter fra 1700 og 1800-tallet | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Romansk med gotisk kortilbygg | ||
| Arkitekt | Bygghytte | ||
| Teknikk | Mur, hvelv | ||
| Byggemateriale | Kleberstein | ||
| Mål | Hel lengde 40m, skip 23m, bredde 18m | ||
| Tårn | To vesttårn | ||
| Portal | Fire, sørportalen romansk, bevarte kapiteler | ||
| Kor | Gotikk 17mx10m | ||
| Skip | Midtskip, to sideskip | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Hollandsk, Hemisfære med stjernetegn, statuer av dyder. | ||
| Døpefont | 1865-1869, arkitekt Christie | ||
| Alter | Alterskap, sengotikk, Maria omgitt av helgener og apostler, laget 1470-80, Tysk | ||
| Diverse | Murmalerier i skip og sideskip, statuer av apostler i koret. Kirkens eksteriør er skadet av eksos og sur nedbør | ||
| Beliggenhet | |||
 Mariakirken i Bergen 60°23′56″N 5°19′25″Ø | |||
- For andre kirker med samme navn, se Vår Frue kirke.
HistorieRediger
Mariakirken regnes som den eldste intakte bygningen i Bergen.[1]:20[4] Mariakirken og Korskirken er jevngamle.[2][5] Begge var ferdige før begivenheter i 1181 omtalt i Sverres saga. Korskirken har vært skadet av brann flere ganger og lite av det opprinnelige er bevart. Mariakirken har unngått branner siden middelalderen og har vært lite endret siden 1270.[2][1]
Ifølge arkitekturhistoriker Ole Egil Eide ble Mariakirken antagelig påbegynt noe etter Korskirken. Oppføring av Mariakirken ble innledet omkring 1140, mens Korskirken ifølge Eide trolig ble påbegynt i 1120 og var ferdig i 1150.[5] Utgravinger under Mariakirken har påvist grunnmur fra det som trolig var et tidligere kirkebygg[1] eller et påbegynt, uferdig bygg av stein. Kvadersteinene rundt portalen i nordre sideskip er av ujevn størrelse og form, og Hans-Emil Lidén tror at disse steinene er gjenbrukt fra et eldre bygg.[6]
Den ligger bak den nordligste delen av Bryggen som brant ned til grunnen i 1955.[4] Den ligger ved nordenden av Øvregaten som er like gammel som byen og var byens Strete i middelalderen. I middelalderen var Mariakirken skilt fra kongsgården på Holmen av det fuktige området Veisan som senere ble gjenfylt.[2] De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var Kristkirken på Holmen. I alt ble 18 steinkirker reist i middelalderen i Bergen (hovedsakelig i perioden 1120-1180) og bare 3 av disse eksisterer (Mariakirken, Korskirken og Domkirken).[1] I tillegg er tårnfoten fra Nonneseter klosterkirke bevart, klosteret lå utenfor byen.[6]
Arkitekturhistoriker Hans-Emil Lidén skriver at Mariakirken må ha vært et ambisiøst prosjekt med basilikaform (tre skip) og to tårn i vestfronten. En slik utforming var vanlig bare for domkirker og store klosterkirker andre steder i Europa. Kirken var plassert sentralt i den daværende byen og med en storslått utforming, Lidén antar derfor at den var planlagt tidlig i byens historie og tenkt som byens hovedkirke. Vestfront med to tårn med forhall i mellom var vanlige i kongelige bygg, der kunne kongen ha en opphøyd plass på et galleri over forhallen. I muren over arkadebuene ble det lagt inn ganger i murverket med åpninger («triforieåpninger») mot midtskipet.[6]
Kirken var sognekirke for de tyske kjøpmennene i Bergen mellom 1408 og 1766. Da ble den overdradd kongen etter at de siste bryggegårdene var blitt solgt. Etter den tid var den kirke for den tyske menigheten i Bergen til den i 1874 ble ordinær sognekirke.[4] På kart fra 1757 kalles den Tydske Kirke, og på kart fra 1864 er den angitt som St. Mariæ Kirke.[7]
Hansakjøpmennene tilegnet seg Mariakirken med makt i 1408, og flere av de tyske prestene anerkjente hverken lensherre eller biskop som styresmakt. Lojaliteten deres lå hos det hanseatiske kontoret. Presten Wolfgang Siegfried ved Mariakirken ble avsatt av kongen i 1587 på grunn av «slet Levned med Æden, Drikken, Skjænden og anden Letfærdighed», mens presten Johan Nyehoff til sist måtte bøye seg for biskop Schjelderup.[8] Presten Melkior Pillegrim ved Martinskirken som tyskerne også brukte til sognekirke til 1702 da den brant,[9] ble avsatt i 1559 og måtte dra hjem til Tyskland. En tredje kirke, Hallvardskirken, var fra 1321 sognekirke for de tyske skomakerne, men den sørget Christoffer Valkendorf for å ta tilbake som sognekirke også for byens øvrige befolkning fra 1559.[10] Den ligger bak den nordligste delen av Bryggen som brant ned til grunnen i 1955.[4]
Restaurering av tårnRediger
I 1859 ble tårnet mot sør revet,[11] hvoretter kirken stod med ett tårn frem til 1876 da det nye var på plass.[12][13][14]
Mellom 2010 og 2015 var kirken stengt for renovering. Arbeidet kostet omkring 120 millioner kroner.[15] Bakgrunnen for renoveringen var blant annet frykt for at det ene tårnet skulle rase sammen. Forvitringen av bygget skyldes blant annet forurensing og vibrasjoner fra trafikken rundt.[16]
- Historie
Mariakirken med 1 tårn under rehabilitering på 1860-tallet.
Utsnitt av Scholeusstikket, med (C) «S. Marien, der Teutschen kaufleut kirch».
Mariakirken tegnet av J. J. Reichborn i 1768.
Mariakirken, da kalt Tyskekirken, på et foto fra 1800-tallet.
Restaurering av tårnene avsluttes våren 2013.
BygningenRediger
.jpg)
Mariakirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved bybrannene i 1198 og 1248. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører klassisk romansk som var dominerende bygningstradisjonen i Bergen på 1100-tallet. Denne typen ble utviklet i Nord-Italia på 1000-tallet og spredt nordover via Tyskland og Lund. Lund domkirke som er i samme stil, var Norges erkebiskopkirke (1104–1152) da Mariakirken ble bygget.[17] Etter brannen i 1248 ble koret forlenget i gotisk stil som dette tidspunktet ble innført i Bergen.[2] Tårnene har samme bredde som sideskipene og midtskipet går helt ut til vestfronten. Opprinnelig var vestfronten tenkt sammensatt av to kvadratiske tårn og mellom disse skulle det være en forhall litt smalere enn midtskipet. Vestportalen er den enkleste av kirkens portaler og Lidén skriver at den har et uferdig preg.[6]
Mariakirken er hovedsakelig bygd av kleberstein. Det fantes på 1100-tallet 17 ulike klebersteinsbrudd i Hordaland, og det er identifisert fem ulike typer kleberstein i Mariakirkens originale murverk. Klebersteinsbruddet Urda på Bømlo har levert to typer kleber. Lyse klebersteinsbrudd ved Lysekloster har levert mye stein, mens noe er fra Hana i Vaksdal.[18] Det kan være hentet kleberstein fra Lindås, Os og Samnanger. De eldste delene har trolig best kvalitet, en brunaktig karbonatrik kleber. Enkelte steder, blant annet i tårnene, er det brukt grønnskifer i stedet. I blant annet koret og sørlige sideskip er det brukt fine, store kvadersteiner. Disse og andre bygningsdetaljer, blant annet portalen på det sørlige sideskipet, tyder på at det var håndverkere med bakgrunn fra Lund domkirke som utførte arbeidet på Mariakirken og andre steinkirker i Bergen på 1100-tallet.[6] Øystein Ekroll beskriver håndverket som ypperlig med bruk av store kvadersteiner, blindbuefriser under gesimsen og attisk baseprofil kjent fra klassiske greske templer.[2]
Kirken er en basilika. Den har et langhus med et høyt midtskip og to lavere sideskip. Midtskipsmurene har arkaderekker med pilarer forbundet med buer, og triforieganger inne i murverket med todelte åpninger inn mot kirkerommet. Det er ikke klerestorievinduer over triforiegangene, slik det vanligvis er i en basilika.[17]
- Bygningen
Mariakirken sett fra sørsiden
Mariakirken
Mariakirken fra en annen vinkel
Sørveggen med portalen
Sørportalen med den enslige marmorsøylen lengst til høyre
Portal i nordlig sideskip, tusjtegning av Johan Meyer, 1897
Portal på korets nordside, tusjtegning av Johan Meyer, 1897
.jpg)
.jpg)
PortalerRediger
Kirken har fire portaler. Den vakreste er den senromanske sørportalen. Den har bevart store deler av dekoren, og er en av de rikeste romanske portalene i Norge. I kapitelene finner to små løver med felles hode. Portalbuen har tannsnittbord og innenfor den en romansk rankefrise.[17] I sørportalen finnes bygningens eneste marmorsøyle; kanskje fra bruddet på øyene i Nordåsvannet.[19]
- Sørportalen
Mariakirken i Bergen, sørportal
Kapiteler sørportalen
Kapiteler sørportalen
Kapitel sørportalen
InteriørRediger
I kirkerommet er det kalkmalerier fra 1400-årene. Disse ble oppdaget rundt 1930. Av de kalkmaleriene som er funnet, er Kristi himmelfart, Dødens triumf, Pinseunderet og Korsfestelsen. Det sistnevnte er forholdsvis godt bevart, og det er omtrent hundre år yngre enn de andre, fra 1500-årene.[4] Sideveggene i skipet har arkadebuer og triforium, men klerestorium mangler.[17]
- Interiør
Elevasjon
Kalkmaleri av Jesus på korset
InventarRediger
I 1634 fikk Mariakirken 15 legemsstore apostelstatuer. Statuene er laget av Søffren Oellssen fra Odense og er av de tolv apostlene, samt Paulus, Moses og døperen Johannes. I kirken finnes det et votivskip, epitafium og en rekke malerier.[4] Votivskipet antas å være fra 1610.[20]
- Inventar
Votivskip
Epitafium
Maleri fra 1676
Maleri fra 1678
AlterskapRediger
Mariakirken har – i likhet med Ringsaker kirke – et av de vakreste alterskapene som finnes i noen norsk kirke. Det er antakelig laget i Lübeck på slutten av 1400-tallet. Det er tredelt, og når det er åpent, ser vi inn i en fremstilling av himmelen. Dette ser vi, fordi der er gullgrunn bak figurene som omgir dem med et himmelsk lys. I midten finner vi Maria med barnet. Rundt henne er Olav den hellige, under ham Antonius. På den andre siden finner vi de hellige Katarina av Alexandria og under henne Dorotea av Cesarea i Kappadokia. På fløyene finner vi alle apostlene, unntatt Judas som er erstattet med Paulus. Når skapet er lukket finner vi malerier på baksiden med Jesu fødsel, De vise menns tilbedelse av Jesusbarnet, Birgittas visjon slik hun fikk den på er pilegrimsreise til Betlehem i 1372, og den såkalte Gregormessen. Korsfestelsesscenen over er en senere tilføyelse.[17]
- Alterskap
Mariakirken i Bergen, interiør med alterskap
Alterskapet
Prekestolen i MariakirkenRediger
Mariakirken fikk i 1676 en meget særpreget prekestol fra noen av byens hanseatiske kjøpmenn. Prekestolen er laget i til dels eksotiske materialer, bl.a. skilpaddeskinn, og det regnes med at den er av hollandsk opprinnelse. I taket på prekestolen er det en gullkule som skal representere Jorden og en himmelhvelving med bl.a. stjernetegnene inntegnet. Selve prekestolen er dekorert med de kristne dyder i form av kvinneskikkelser.[21]
- Prekestolen
Prekestolen
Prekestolhimlingen
OrgeletRediger
Mariakirkens menighet var fullt fornøyd med orgelet sitt, da plutselig den tysk-evangeliske menigheten i Oslo tilbød Bergen kommune et nytt orgel til Mariakirken til Festspillene i mai 1974. Tidsfristen var meget knapp, men tyskerne ville betale for innkjøp av orgel og frakten, så lenge Bergen kommune betalte for monteringen. Arkitekt Sverre Fehn ble tildelt oppdraget med å inkorporere det nye orgelet i bygningen. Fehn tegnet en spiraltrapp opp til galleriet for å speile prekestolens trapp, men tilpasningen til det gamle bygget var svært krevende, og han leverte tegningene for sent. Bergen kommune anså seg da fritatt fra å betale, og Fehn måtte true med rettssak. Da orgelet ankom, viste det seg å være bygd for en mye større kirke, og uten hensyn til Fehns anvisninger. Direktøren for Vestlandske kunstindustrimuseum, Peter Anker, skapte avisoverskrifter ved å kalle det nye orgelet for «en voldtekt mot kirken», og riksantikvar Roar Hauglid påpekte at kommunen skulle ha rådført seg med ham i forkant. Også Ap-politiker Kristen Hatlevik i Bergen formannskap og bystyre kalte saken «en skandale» og uttalte: «Det nye orgelet har hittil kostet Bergen kommune 667.000 kroner.» Kommunen var blitt forespeilet at den skulle betale kr 145.000 og den vesttyske kirken 168.000 D-mark. Saken endte med at det nye orgelet ble demontert.[22] Et nytt orgel var først på plass i Mariakirken i 2015.[23]
ReferanserRediger
- ^ a b c d e Heldal, Tom (2000). Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd. Bergen: Nord 4. ISBN 8273260593.
- ^ a b c d e f Ekroll, Øystein (2000). Middelalder i stein. Oslo: ARFO. ISBN 8291399093.
- ^ http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2010/10/19/mariakirken-i-bergen/
- ^ a b c d e f Mariakirken i Bergen Arkivert 18. juni 2009 hos Wayback Machine.
- ^ a b Anthun, Mette (13. desember 2017). «Dette kan være Bergens eldste bevarte bygning». NRK. Besøkt 5. januar 2020. «Arkitekturhistoriker knuser myten om at Mariakirken ble oppført tidligere enn Korskirken. – Den er best bevart, men ikke eldst. … Ifølge arkitekturhistorikeren ble Korskirken påbegynt sent på 1120-tallet eller tidlig på 1130-tallet, og stod ferdig rundt 1150. Mariakirken ble ifølge Eide påbegynt i 1140-årene, og stod ferdig slik vi kjenner den i dag rundt 1270.»
- ^ a b c d e Lidén, Hans-Emil (2000). Mariakirken i Bergen. Bergen: Mangschou. ISBN 8291948062.
- ^ «Historiske kart» — Bergenskart.no
- ^ Jostein Fet: Stemmar frå ei fjern tid (s. 126), Samlaget, Oslo 2014, ISBN 978-82-521-8426-642-43
- ^ https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/84400
- ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424681
- ^ «Mariakirken» — Bergen byleksikon
- ^ «Utsikt fra Rosenkrantztårnet mot Dreggen og Mariakirken, før 1870.» — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen
- ^ «Mariakirken med ett tårn. 1867, versjon a)» — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen
- ^ «Mariakirken med ett tårn. 1867, versjon b)» — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen
- ^ Bergensavisen:Ny prest i ny kirke, lest 25. juni 2015.
- ^ NRK (16. februar 2006). «Mariakirken kan rase sammen». NRK. Besøkt 12. januar 2020. «Kirkevergen mener skadene på kirken skyldes trafikken i området rundt Dræggen - forurensning og vibrasjoner i grunnen gjør at klebersteinen i det ene tårnet nå står i fare for å rase ut. - Det står og faller med at hele konstruksjonen er stabil. Det er så mye bevegelse i elementene rundt der på grunn av elde og slitasje på byggverket, sier Wik.»
- ^ a b c d e Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, NORGES KIRKER bind 1 Bergen, Oslo 1980
- ^ fra Brudd til Bygning, Mariakirkens geologi Arkivert 23. november 2005 hos Wayback Machine.
- ^ Øivind Ask: «Forteller Mariakirkens spennende historie», Bergens Tidende 12. januar 2009
- ^ Otterlei, Simen Sundfjord (1. mars 2019). «Stor vannlekkasje i Mariakirken i Bergen: – Det oppleves som en katastrofe». NRK. Besøkt 8. januar 2020.
- ^ Kloster, Robert, Mangforld og Enhet, En analyse av Mariakirkens prekestol fra 1677, Bergen, Oslo, Tromsø. 1980.
- ^ Nicholas H. Møllerhaug: «Tysk orgelgåve skapte baluba i Mariakirken», Bergensavisen 28. august 2021
- ^ Nytt orgel i 2015
Se ogsåRediger
LitteraturRediger
- Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, NORGES KIRKER bind 1 Bergen, Oslo 1980
- Kloster, Robert, Mangforld og Enhet, En analyse av Mariakirkens prekestol fra 1677, Bergen, Oslo, Tromsø. 1980.
Eksterne lenkerRediger
- Bergen byleksikon på nett, om Mariakirken
- Mariakirken
- Bilder fra Mariakirken
- Bilde av alterskapet lukket.
- Flere bilder av Mariakirken
- fra Brudd til Bygning, Mariakirkens geologi
- «Mariakirken i Bergen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
