Cardiff[a] er hovedstaden og den største byen i Wales. Den ligger i det bevarte grevskapet Glamorgan i det sørlige Wales, og har siden 1996 vært et selvstyrt hovedområde.

Cardiff
Caerdydd

Flagg

Våpen

Kart over Cardiff

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Bevart grevskap:South Glamorgan
StatusHovedområde / by
Ligger vedTaff
Bristolkanalen
River Ely
Grunnlagt1081 (Julian)
Oppkalt etterTaff
Adm. senterCardiff
PostnummerCF
Retningsnummer029
Areal140 km²
Befolkning351 884 (2018)
Bef.tetthet2 513,5 innb./km²
Høyde o.h.41 meter
ONS-kode00PT
Walisiskkunskap%
Kart
Cardiff
51°28′54″N 3°10′45″V

Byen var liten inntil begynnelsen av det 19. århundre, da havneanlegget Cardiff Docks sør i byen ble tatt i bruk som havn for transport av kull. Den fikk status som city i 1905, og ble hovedstad i Wales 20. desember 1955. I 2018 hadde Cardiff 305 353 innbyggere, noe som gjorde den til Storbritannias 13. største by.

Nasjonalforsamlingen for Wales har sitt sete i Cardiff.

Historie

rediger

Man var lenge i tvil om betydningen av det walisiske navnet på byen, Caerdydd. Caer, «fort», var uproblematisk, men dydd betyr «dag» på moderne walisisk, og dette ga ingen skikkelig mening. Man trodde lenge at det kunne være en forvanskning av navnet på elven Taff, som byen ligger ved, altså «fortet ved Taff». Nyere forskning har avvist dette, og man har funnet ut at romeren Antonius Didius bygde et fort der byen ligger, og at Dydd er en forvanskning av Didius. Det finnes ingen kjente rester etter det romerske fortet, men et normannisk slott, Cardiff Castle, på samme sted er bevart. Det ble utvidet og ombygget i viktoriansk tid av John Patrick Chrichton-Stuart, 3. marki av Bute og arkitekten William Burges.

Nok et slott, Castell Coch («det røde slottet») ligger nordvest for sentrum. Dette er en viktoriansk folly tegnet av Burges for markien, og bygget i 1870-årene. Eksteriøret har blitt brukt under innspilling av flere fjernsynsserier, som ITV-serien «The Worst Witch».

Kultur, medier, sport og turisme

rediger

Byens fotballag er Cardiff City FC, kjent som «The Bluebirds». Byen har også et rugbylag, Cardiff Blues, og ishockeylaget Cardiff Devils. Det lokale stadionet Millennium Stadium har internasjonal standard, og i 1958 ble Samveldelekene arrangert i Cardiff.

I tillegg til Cardiff slott, Castell Coch og nasjonalforsamlingens bygning finner man Det nasjonale museum og galleri og Cathays Park. I sistnevnte ligger lokaladministrasjonens bygninger, som er reist etter modell av tilsvarende bygninger i New Delhi. Den walisiske operaen flyttet inn i Wales Millennium Centre i november 2004.

Byen har et eget universitet, Cardiff University, og i tillegg til to høyskoler og et institutt tilhørende University of Wales og Royal Welsh College of Music and Drama.

Cardiff var vertskap for den nasjonale Eisteddfod i 1883, 1899, 1938, 1960 og 1978.

Det har også vært en norsk kirke i byen. Kirken blir nå brukt som kunstsenter.

Bilder

rediger
 
Landsbygda utenfor Cardiff
 
Utsikt østover fra Caerphilly Mountain.
 
Cardiffs M4 som går gjennom Lisvane
 
Newport Road i Cardiff sentrum
 
Sauer i Cardiff
 
Sti rundt toppen av Caerphilly Mountain

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ walisisk Caerdydd – fra caer, «fort», og en endret genitivform av elvenavnet Taf; derfor, «fortet ved elven Taf»[1][2]

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger