Åpne hovedmenyen

Koordinater: 60°13′38,910″N 5°24′17,593″Ø

Grunnplan

Lyse kloster ligger ved Lysefjorden ved foten av Lysehornet 27 km sør for Bergen sentrum i Os kommune. Klosteret ble grunnlagt i 1146 av munker fra Fountains Abbey i England og var i funksjon frem til 1536.

Innhold

Om klosteretRediger

 
Skilt ved inngangen til Lyse kloster
 
Søylerekke som er bevart
 
Kapitel fra den bevarte søylerekken
 
Kapitel fra den bevarte søylerekken
 
Kapitel fra den bevarte søylerekken
 
Klostergården
 
Korsgang
 
Romansk bue

Ruinene etter klosteranlegget er så godt bevart at de kan gi en oppfatning av hvordan kirken og to av fløyene har vært utformet. Kirken er enskipet med to sidekapeller på hver side av koret. Innvendig måler den ca. 40×90 m. Den har hatt flere portaler som forteller om klosterets ulike funksjoner: en som fører fra skipet ut i det fri i vest, en som gikk ut til klostergangen, en som kan ha hatt forbindelse til vestfløyen der legbrødrene hadde tilhold, en som gikk fra koret til kirkegården via nordre kapell, og endelig en som førte til søndre kapell og videre opp nattrappen til munkenes sovesal i østfløyens overetasje.

Etter det tradisjonelle mønsteret lå kapittelsalen i østfløyen, nærmest kirken. To portaler fra korsgangen førte inn i det rikt utformete rommet, som den gangen var overhvelvet. Videre kom det smale parlatoriet, før passasjen ut fra klostergården til det som måtte finnes av bygninger utenfor selve anlegget. Fra gangen var det adkomst til det store rommet på enden av østfløyen. Dette kan ha vært dagrommet; munkenes arbeidsrom.

Sørfløyen er ikke så enkel å tolke, fordi rester etter flere ombygninger er bevart. Det kan være en rimelig forklaring at det nærmest dagrommet lå en trapp opp til overetasjen, og at klosterets fengsel var plassert under trappen. Deretter kom det store refektoriet, og deretter kjøkkenet. På den andre siden av kjøkkenet lå vanligvis legbrødrenes matsal, men her har vi ikke sikre spor.

Hvordan en eventuell vestfløy kan ha sett ut, vet vi ikke i dag.

Kleberstein utgjorde mye av byggematerialet. Like nord for klosteret ligger et gammelt klebersteinsbrudd, og noe kleberstein kan ha vært hentet fra de to gamle bruddene innerst i Vargavågen ved Halhjem.[1]

KlostergårdenRediger

Klostergården er nesten 20 m i kvadrat. Den har vært omgitt av en rikt arkaderekke med rundbuete åpninger og dobbeltstilte søyler som står på en lav mur. Denne stammer fra siste halvdel av 1100-tallet. Både den generelle utformingen og rommenes funksjon ser ut til å følge det tradisjonelle mønster for et cistercienserkloster. Dette gjelder også ikonografien i kapitelene som er bevart.

RivingRediger

Med reformasjonen i 1536 overtok danskekongen Christian 3. klosteret. Noen år seinere ga han påbud om å rive klosteret. I 1578 ble steinen fra klostermurene ført til Danmark og brukt i Kronborg slott.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger