Åpne hovedmenyen

Jærsk er navnet på talemålet eller dialektenJæren. Det hører til de sørvestlandske dialektene. Jærsk tales i kommunene Klepp, Time, , Gjesdal og Bjerkreim[trenger referanse]. I tillegg består Sandnes-dialekten (Gaugamål) av betydelige særtrekk felles med Jærsk.

Jærsk kan deles i et nordlig og et sørlig område. Den største forskjellen er pronomenet «oss», som nord for -elva er «osse», mens det sør for elva er «okke».

Skarre-r er et trekk ved med jærsk. Personlig pronomen entall (eg/jeg) er påvirka av vokalsenkning og er derfor ikke «eg» som på Stavanger-dialekten og Sandnes-dialekten, men «æg».[trenger referanse]

Andre særtrekk er sammentrekning av flere ord når de skal uttrykkes muntlig. "det er ikke mange" ville blitt "dæ æ'kje'mange".

Å ta (å ta – tar – tok – har tatt) bøyes slik på jærsk: å ta – tæge – tog – he toge.

Kjente brukere av dialektenRediger

Kaizers Orchestra er et jærsk rockeband som bruker jærsk når de synger. 11. desember 2007 mottok de Rogaland fylkeskommune sin Bragdpris 2007. I begrunnelsen heter det: Kaizers Orchestra har opparbeidet seg et renommé som et av Norges beste konsertband. De er kjent både nasjonalt og internasjonalt, og har markedsført Rogaland og jærdialekten på en god måte.

Arne Garborg skrev et landsmål med sterkt innslag av jærsk.

GrammatikkRediger

SubstantivRediger

HankjønnRediger

Hovedregel:

Enn gutt – gutten – fleire gutta – adle guttane

HunkjønnRediger

Hovedregel:

Ei jenta – jentå – fleire jente – adle jentene

Ei dør – dørå – fleire døre – adle dørene

IntetkjønnRediger

Hovedregel:

Ett hus – huse – fleire hus – adle huså

Ett eple – eple – fleire eple – adle eplene

VerbRediger

Alle verb har a-ending i infinitiv, som for eksempel i «å skriva», bortsett fra i nå-verb som «å gå» og «å nå».

Sterke verbRediger

A-verb:

Å kasta – kaste – kasta – he kasta

Å snofla – snofle – snofla – he snofla (å snofla = å snuble)

E-verb:

Å spæla – spæle – spælte – he spælt

Å prøva – prøve – prøvde/-te – he prøvd-/t

Nå-verb:

Å nå – når – nådde – he nådd

Å spy – spyr – spudde – he spudd

Å slida – slide – sleid – he slede

Å kryba – krybe – kraob – he krøbe

PronomenRediger

Personlige pronomenRediger

Subjektsformer:

Entall: Æg, du, han, hu, dæ

Flertall: Me, de/dåkke, dei

Objektsformer:

Entall: Mæg, dæg, (h)an, (hen)na, det

Flertall: Osse/Okke, dåkke, dei

EiendomspronomenRediger

Entall:

Hankjønn: Min, din, (h)ans, (hen)nas

Hunkjønn: Mi, di, (h)ans, (hen)nas

Intetkjønn: Mitt, ditt, (h)ans, (hen)nas

Flertall:

Vår(t)/Okka, dåkka/as, deira/as

SpørreordRediger

Bokmål – jærsk

Hva – kæ

Hvor – kor

Hvem – kem/kenn

Hvorfor – keffår/koffår

Hvordan – koss/kossen

Når – korti/koti

Hvilken/hvilke/hvilket – kæ for ein/kæ for nogen/kæ for et/kæ for ei

 Denne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.