Talemål er innen lingvistikken språk slik de brukes muntlig (ved tale). Alle språk, bortsett fra enkelte kunstspråk, har oppstått som talespråk, og det er talemålet som mennesker naturlig tilegner seg i spedbarnsfasen. Skriftspråk er derimot en menneskelig oppfinnelse og noe som må læres. Det er likevel mange eksempler på at skriftspråket har påvirket talemålet gjennom å fungere som en norm; f.eks. i Norge der dansk skriftspråk (senere riksmål og bokmål) har påvirket talemålet i skriftnær retning.

Talemål kan grovt inndeles i dialekter, som er stedsegne lokale talemål, sosiolekter, som er talemål som kjennetegner bestemte sosiale grupper, og standardspråk, som er talemål som brukes over større områder enn ett bestemt sted og ofte ikke oppfyller definisjonen av dialekt. Disse gruppene kan være overlappende; f.eks. er et talemål ofte både standardspråk og sosiolekt. Standardspråk er ofte språk som brukes for å kommunisere mellom personer som snakker ulike dialekter, og noen kan ha standardspråket som morsmål. Standardspråk er så å si alltid prestisjespråk.