Vikværsk

Vikværsk eller viksk er målføret eller dialekten som tradisjonelt blir snakket av folk fra Vika, men i dag bare de ytre områdene av Oslofjorden, det vil si Østfold, Vestfold og Grenland. I tillegg regnes også drammensmål i Drammen kommune i Buskerud, follomål i distriktet Follo i Akershus og lommelandsmål og nordbymål i Strömstad kommune i Västra Götalands län som vikværsk. Kongsberg kommune i Buskerud snakker tradisjonelt vestfoldmål.

Vikværsk
Brukt iNorge Norge
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Nordgermansk
østnordisk og vestnordisk[a]
Norsk
Østlandsk
Vikværsk

SærtrekkRediger

  • Endelsen -a, som brukes på flere områder som på nynorsk og radikalt bokmål: preteritum, bestemt form entall hos hunkjønnsord og lignende. Denne har noen steder blitt svekka til .
kasta – kasta/kastæ
brua – brua/bruæ
Dette gjelder også for flertallsendelsene -er og -ene i hankjønn og enkelte hunkjønnsord. Dette svarer til bruken av a i nynorsk, historisk a har blitt svekka til æ.
biler – bilær
bilene – bilane/bilæne
  • Bøyingsreglene tilsvarer også ellers i stor grad det som gjelder for nynorsk.
  • Vikværsk har kløyvd infinitiv.
  • Et annet karakteristisk fenomen er ordet ente (ikke) som spesielt kan høres i Østfold, men også i formen inte i eldre vestfoldske dialekter.

Andre uttaletrekkRediger

  • Tjukk l er utbredd over store deler av hele Østlandet generelt og er vanlig også i vikværsk.[1] Den har utviklet seg fra historisk l og .
  • Uttale av t i utlyd sør i Østfold som i svensk
  • Historisk hv ble i eldre vestfoldmål uttalt gv, og står igjen i faste uttrykk i dag.

SubstantivRediger

I vikværsk blir alle tre grammatiske kjønn brukt i motsetning til i konservativt bokmål.

Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
Hankjønn en bil bilen bilær bilane/bilæne
Hunkjønn e/ei/en bru brua/bruæ bruer bruene (bruane/bruæne)
Intetkjønn et hus huse/huset hus/huser husa/husene

Forskjeller mellom dialektene i Østfold og VestfoldRediger

Både østfoldmålet og vestfoldmålet tilhører den vikværske dialektgruppa, og for mange kan disse to dialektene høres helt like ut. Men det finnes allikevel markante forskjeller mellom dem. Et eksempel er at den tjukke l-en er mer intens i Østfold enn den er i Vestfold. Andre eksempler er at da de sier ille bra i Østfold som betyr at noe er veldig bra så sier de bælbra i Vestfold, og da nektingsadverbet tradisjonelt i Østfold er ente så er det inte/itte/ikkje i Vestfold (Dialektvariantene av nektingsadverbet er derimot i ferd med å vannes ut i begge fylkene da de fleste i dag under 30 år i Østfold og Vestfold bruker den standard østnorske varianten ikke). Vestfoldmålet ligger også nærmere nynorsk enn østfoldmålet og har dermed bevart flere diftonger. Da de sier sten, ben, røk og ø i Østfold så sier de stein, bein, røyk og øy i Vestfold. En annen viktig forskjell mellom østfoldmål og vestfoldmål er at de tilhører forskjellige språkgrener. Da østfoldmålet tradisjonelt tilhører den østnordiske språkgrena så tilhører vestfoldmålet tradisjonelt til den vestnordiske språkgrena.

Se ogsåRediger

NoterRediger

  1. ^ Den østre grenen av vikværsk (østfoldmål og follomål) regnes som østnordisk mens den vestre grenen av vikværsk (vestfoldmål, grenlandsmål og drammensmål) regnes som vestnordisk. De norske dialektene som snakkes i Østfold, Oslo, Asker og Bærum, Akershus og nedre Sørlandet tilhører tradisjonelt den østnordiske språkgrena, mens de resterende norske dialektene, som snakkes i Vestfold, Grenland, Drammen, indre og øvre Østlandet, øvre Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge tilhører tradisjonelt den vestnordiske språkgrena.

ReferanserRediger

  1. ^ Store norske leksikon: Vikværsk Besøkt 23. oktober 2018

LitteraturRediger

  • Eva Maagerø: Guttær og bilær og sånn. Njotarøy 1994. [1]

Eksterne lenkerRediger