Tana (elv)
| Tana | |||
|---|---|---|---|
| Deatnu, Teno | |||
 Tana sett fra finsk side | |||
| Land | Norge, Finland | ||
| Lengde hovedløp | 213,0 km | ||
| Lengde totalt | 366,3 km | ||
| Nedbørfelt | 16 377 km² | ||
| Middelvannføring | 197 m³/s | ||
| Start | Samløp Karasjohka og Anarjohka | ||
| – Høyde | 125 moh. | ||
| – Koord. | 69°26′03″N 25°48′13″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Ved Boaroaivi, Kautokeino | ||
| – Høyde | 520 moh. | ||
| – Koord. | 68°42′11,3″N 24°26′24″Ø | ||
| – Vannstreng | Nađđunjohka - Gávdnjajohka – Bosmmiidjohka – Anarjohka – Tana | ||
| Munning | Tanafjorden | ||
| – Koord. | 70°07′12″N 28°34′22″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Luftjok, Polmakelva, Vetsijoki, Akujoki | ||
| – Venstre | Masjokelva, Lákšjohka, Borsi, Leavvajohka, Váljohka | ||
- For elva i Kenya med samme navn, se Tana (elv i Kenya).
Tana (også kalt Tanaelva, nordsamisk: Deatnu («Storelva»), finsk: Teno) er ei elv i Karasjok og Tana kommune i Finnmark og Utsjok kommune i Finland. Elva er 366,3 km lang, regnet fra fjerneste kilde, og den har et nedbørfelt på 16 377 km².[1] Middelvannføringen ved munningen er 197 m³/s.[1] Over 256 kilometer av elva utgjør grensa til Finland. Den eksakte grensen følger djupålen i elva, og blir kontrollert hvert 25. år.[2]
Tana dannes ved sammenløpet av elvene Karasjohka og Anarjohka, ca. 14 km øst for tettstedet Karasjok og rundt 3 km nord for den finske bygda Karigasniemi. Fjerneste kilde ligger ved Boaroaivi, rundt seks kilometer sørvest for Gavdnjajávri på Finnmarksvidda, like ved grensa til Finland.[1][3]
Elva er kjent for laksefisket og er den største lakseelva i Norge. Tana har verdensrekorden for den største atlantiske laksen tatt på stang. Den veide 36 kilo og ble tatt i 1928. Denne rekorden er imidlertid omdiskutert, da historien ikke er bekreftet. Den offisielle norgesrekorden lyder på 32,5 kilo, og den laksen ble tatt av Nils Walle den 7. juli 1951.
Tana bru ble bygd i 1948 og har et hovedspenn på 195 meter. Den er den lengste myke hengebrua i Norge. Grensepassering til og fra Finland skjer ved Polmak og over Samelandsbrua ved Utsjok.
Elva har mange sideelver, blant annet Váljohka i Karasjok og Lákšjohka i Tana.
Elva munner ut i Tanafjorden. Tanamunningen er et av de største urørte deltaområdene i Europa.
Tana ble i 1980 vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag.[4]
Se ogsåRediger
LitteraturRediger
- Tufte, Thorbjørn og Hauge, Ivar (1994): Tana. Den største elva. Oslo. ISBN 82-504-2148-5
ReferanserRediger
- ^ a b c «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
- ^ Grensevassdrag
- ^ Tanas kildeområde, på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ «234/1 Tana (Deatnu)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 26. juni 2017. Besøkt 22. juli 2017.