Vestvågøy

kommune i Nordland

Vestvågøy er en kommune i Lofoten i Nordland. Vestvågøy kommune omfatter Vestvågøya og flere mindre øyer og holmer i havområdene rundt. Vestvågøy bar navnet Lofotr i vikingtiden, opphavet til Lofoten. Kommunesenteret er Leknes by. Vestvågøy kommune er Lofotens mest folkerike med sine 11 433[5] innbyggere (totalen av alle grunnkretsene 1. januar 2020). Leknes ligger geografisk midt i Lofoten, ca. 68 km vest for Svolvær og ca. 65 km øst for Å. Vestvågøy kommune ble etablert i 1963 etter sammenslåing av Buksnes, Hol, Borge og Valberg.

Vestvågøy
2010-08-03 - Leknes - Vestvågøy - Lofoten - panoramio.jpg

Våpen

Kart over Vestvågøy

LandNorge Norge
FylkeNordland
Statuskommune
Grunnlagt1. januar 1963
Adm. senterLeknes
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
424,56 km²[3]
406,95 km²[2]
17,61 km²[2]
Befolkning11433[4] (2020)
Bef.tetthet28,09 innb./km²
Antall husholdninger4 971
Kommunenr.1860
MålformNøytral
Høyeste toppHimmeltindan (962 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerRemi Solberg (Ap) (2015)
VaraordførerAnne Sand (Sp) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Vestvågøy

Vestvågøy
68°13′17″N 13°47′04″Ø
Vestvågøy på Commons
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2021)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Stamsund er et av de sentrale steder på Vestvågøy med daglige anløp av Hurtigruten. Stamsund er et fiskevær, og bebyggelsen i bildet er rorbuer, opprinnelig bygd som sesongboliger for fiskere som deltok i lofotfisket, i dag utleies rorbuene til turister, en virksomhet som gjerne kalles rorbuturisme.

Befolkningen er konsentrert først og fremst rundt Buksnesfjorden, det vil si rundt kommunesenteret Leknes og tvillingtettstedet Fygle, Gravdal der man finner Nordlandssykehuset Lofoten, samt videre ut mot Ballstad. Den ca. 11 km lange strekningen langs Buksnesfjordens vestside Leknes-Gravdal-Ballstad, har noe over 5 000 innbyggere. Leknes er den byen/tettstedet som har hatt størst befolkningsvekst i Lofoten og Vesterålen fra år 2000 til 2008 (2008[6]).

Natur og geografiRediger

 
Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.
 
Mortsund, Vestvågøy
 
Stamsund
 
Hauklandsand

Vestvågøy har bare et ørlite felt av gammelt (arkeisk) grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, like ved Borge kirke nord i kommunen. Det består av gabbro, dioritt og anortositt. Kommunen består ellers av om lag 80 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.[7]

Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene et innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat.[trenger referanse]

I havet utenfor Lofoten er grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.

Vestvågøy er som Lofoten for øvrig et yndet turistmål[trenger referanse] med høye fjell, på sydsiden sjarmerende fiskevær som Ballstad og Stamsund, og på øyas vestside hvite sandstrender som på Hauklandsstranden, Viksanden, Unstad, Utakleiv og Eggum. På Eggum finnes Eggum naturreservat. Utakleiv, Eggum, Vestresand og Kvalnes er yndede steder å betrakte midnattssola. I Leknes er sola over horisonten (midnattssol) fra 26. mai til 17. juli, og om vinteren er sola under horisonten fra 9. desember til 4. januar.[trenger referanse] Utakleiv er av den britiske avisa The Times kåret til å være den den mest romantiske stranden i Europa, mens nabostranden Hauklandsand av Dagbladet er kåret til Norges beste badestrand.[trenger referanse]

Kommunens høyeste fjell Himmeltindan ligger på den vestre delen av øya, nord for Leknes.

Samfunn og næringslivRediger

Øyas sentrale deler er flate og domineres av jordbruk. På Borg ligger det største hus (80 meter) fra vikingtiden som noen gang er funnet.[trenger referanse] Lofotr Vikingmuseum, vikingmuseet på Borg består av en rekonstruksjon i full størrelse med unike gjenstander utstilt.

Leknes er handelssentrum med Lofotens største detaljhandelomsetning, og Nord-Norges nest største kjøpesenter Lofotsenteret sto ferdig her i 2009[8]. Leknes lufthavn er en kortbaneflyplass med 7 daglige avganger til Bodø, samt enkelte avganger til Svolvær og Røst. Leknes er utgangspunkt for bussruter til resten av Lofoten. Leknes Havn er en av Norges viktigste og mest besøkte havner for cruiseskip med ca. 70 anløp i året.[trenger referanse]

Lokalavisa for Vest-Lofoten, Lofot-Tidende, holder til på Leknes og kommer ut en gang i uka. Avisa Nordlands kontor for Lofoten og Lofotpostens redaksjon for Vest-Lofoten ligger også her.

En av vekstområdene i turistnæringen er relatert til surfing i bygda Unstad.

Kommunens tettstederRediger

Kommunesenteret Leknes by har 3 599 innbyggere. Tettstedet Gravdal har 1 623 innbyggere, mens tettstedene Stamsund har 1 091 og Ballstad 858 per 1. januar 2020[9].

PolitikkRediger

Kommunestyrevalget 2019Rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 29,5 +13,8 1 542 +777 10 +5 2
Arbeiderpartiet 24,8 -8,1 1 296 -305 8 -3 2
Fremskrittspartiet 15,4 +6,5 808 +371 5 +2 1
Høyre 10,7 -11,5 562 -1 039 4 -4 1
Kristelig Folkeparti 6,1 -1,0 317 -183 2
Sosialistisk Venstreparti 5,6 -0.1 295 +16 2 1
Miljøpartiet De Grønne 3,1 +0,6 161 +41 1
Rødt 2,7 +0,8 143 +50 1 +1
Venstre 1,3 -1,0 68 -44 -1
Partiet De Kristne 0,8 +0,1 43 +6
Valgdeltakelse/Total 59,5 % 5 269 33 7
Ordfører: Remi Solberg (Ap) Varaordfører: Anne Sand (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Vestvågøy kommune

Administrativ historieRediger

Dagens Vestvågøy kommune består av fire tidligere kommuner: Buksnes, Hol, Borge og Valberg.

Hol ble 1. juli 1919 utskilt fra Buksnes som egen kommune. Ved delingen hadde Hol kommune 2272 innbyggere og gjenværende Buksnes 3188 innbyggere.

1. januar 1963 ble kommunene Buksnes, Hol, Borge og Valberg slått sammen til Vestvågøy kommune. Ved sammenslåingen hadde Buksnes 4416 innbyggere, Hol 3154, Borge 4056 og Valberg 662 innbyggere.[10]

Kjente personer fra VestvågøyRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020». Statistisk sentralbyrå. 27. februar 2020. 
  5. ^ «Statistisk sentralbyrå, befolkningsstatistikk». SSB. 20.08.2014. 
  6. ^ Lofotposten 4. juli 2008
  7. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.
  8. ^ Lofotposten 4. juli 2008
  9. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020. 
  10. ^ Dag Juvkam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (Statistisk sentralbyrå, 1999)

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vestvågøy&oldid=20824188»