Raftsundet

sund i Hadsel og Vågan i Nordland

Raftsundet (nordsamisk: Ráktanuorri) er et 20 kilometer langt sund i Hadsel og Vågan kommuner i Nordland. Det går fra Ingelsfjorden i nord til Ulvågsundet og Øyhellsundet i sør og gir forbindelse mellom Hadselfjorden og Vestfjorden. Det er en del av hurtigruteleia og det er hovedleia for skipstrafikken mellom Lofoten og Vesterålen. Turistattraksjonen Trollfjorden ligger i Raftsundet.

Raftsundet
Raftsundet sett fra Raftsundbrua
LandNorge
OmrådeHadsel og Vågan (Nordland)
Lengde 20 km[1]
SkillerAustvågøya (V) - Hinnøya (Ø)
ForbinderHadselfjorden - Vestfjorden
(via Ingelsfjorden og Ulvågsundet)
Posisjon
Kart
Raftsundet
68°23′31″N 15°05′35″Ø

Fergekaien i Digermulen
Havørn i Raftsundet
Themistokles von Eckenbrechers maleri Raftsund fra Lauksundet

Natt til 22. september 1954 kom nordgående hurtigrute «Nordstjernen» ut av kurs i Raftsundet og traff Seiholmen ved Hanøya helt nord i sundet. Skipet sank etter 20 minutter og fem mennesker omkom.[2]

Geografi rediger

Øyene vest for Raft- og Ulvågsundet tilhører Lofotarkipelet og Hinnøya ligger på østsiden. Regionalt ligger de nordlige 17 km i Vesterålen og den sørligste delen i Lofoten.

Fjellene som omgir sundet er rundt tusen meter på Austvågøya med blant annet Olsanestinden (999 moh.), Svartsundtindan (1 050 moh.) og Trolltindan - mens på Hinnøya går fjellene opp mot ca. 650 moh. med korte, lavereliggende daler mellom høydene som gir rom for noe bosetning. Berggrunnen tilhører Lofot-eruptivene hvorav om lag halvparten utgjør Raftsundmangeritten. Vest for Ulvøya og Brakøya skjærer Grunnfjorden og Trollfjorden seg inn mellom fjellene. På østsiden går Tennfjorden og midtveis i sundet Raftvågen. Bredden er på mellom 3,4 km i sørenden og ca. 220 meter ved Trongstraumen. Ved Digermulen fortsetter to sund sørover: Øyhellsundet på vestsiden av Stormolla og Ulvågsundet på østsiden.[note 1]

Bosetning rediger

Det er spredt bebyggelse langs hele Raftsundets østside med Kongselva, Tengelfjord, Raften og på Ulvøya i Hadsel. Digermulen i Vågan er den største av Raftsundbygdene. Det tidligere handelsstedet Hanøy ligger ved innløpet i nordvest.

Kommunikasjon rediger

Se også artikkelen Lofast

Fylkesveien langs østsiden av Raftsundet går fra E10 ved Raftsundbrua til Digermulen. Den ble åpnet i 1976 og hadde kun forbindelse til annet veinett med fergeforbindelser fra Kongelva til Kaljord og fra Digermulen til Svolvær. Da Raftsundbrua, som krysser sundet sør for Hanøy, åpnet i 1998 fikk bygdene veiforbindelse østover til Svolvær. Ved åpningen av Lofast og Raftsundtunnelen i 2007 åpnet også forbindelsen østover mot Lødingen. Det går nå bilferge fra Hanøy, via Brottøya og Lonkan, til Kaljord og fra Digermulen til Stormolla.

Turisme rediger

Flere selskaper tilbyr fjordcruise fra ulike utgangspunkt til Raftsundet og Trollfjorden og hurtigruta går en avsikker inn i fjorden når været tillater det. I Raften er det en oppstillingsplass for campingvogner og bobiler hvor skipstrafikken kommer på svært nært hold.

Keiser Vilhelm II av Tyskland ankret opp utenfor Digermulen i 1899 og kom senere tilbake flere ganger. Dette bidro til å gjøre området kjent i utlandet, og førte til at Raftsundet ble det første stedet for cruiseturisme i Lofoten.

Raftsundet i kunst og litteratur rediger

En rekke kunstnere har opp gjennom historien brukt Raftsundet som motiv. Av kjente maleri finnes Gunnar Bergs Trollfjordslaget, den tyske Themistokles von Eckenbrechers Raftsund fra 1906, Adelsteen Normanns Sommernatt i Raftsundet og flere verker av Karl Erik Harr.

Theodor Kittelsen lagde kunst og postkort med motiver fra Raftsundet, og omtalte det som «...et Billede fra en Eventyrfantasi, her må Stedet være, hvor Prinsessen blev bergtagen.» og Bjørnstjerne Bjørnson brukte følgende ord på å beskrive naturen: «Fjellformasjonene er så forrevne at intet Billede i min sjel fra Mytologiens eller Dramaets krets slår til for rett å utsi den forstenede Bevegelse jeg så på…».

Sagnene fra området forteller blant annet hvordan Trollsjøen ble til Trollfjorden ved et øksehugg. Et annet sagn forteller at Austvågøya og Hinnøya en gang hang sammen ved Trongstraumen og at et hugg åpnet «Raftvalen» og gjorde sundet seilbart.[3][4]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ (Hanøya-Nordklubben ved Digermulen - ekskl. Ulvågsundet) Mål gjort ved hjelp av Statens kartverks Norgeskart.no.
  2. ^ Nordstjernendykkepedia.com. Besøkt 06. april 2012.
  3. ^ Svolvær historielag Hvordan Trollfjorden og Svolværgeita ble til. Besøkt 06.april. 2012.
  4. ^ Kulturhistorisk undring (kuling.net): Då Raftsundet vart sægla opp[død lenke]. (Dialekt) Besøkt 06. april 2012.

Noter rediger

  1. ^ I enkelte kilder, deriblant Store norske leksikon oppgis lengden på Raftsundet til å være en del lengre enn 20 km. Ulvågsundet (ca. 7 km) kan da ha blitt regnet som en del av Raftsundet.

Kilder rediger

  • NRK Nordlands fylkesleksikon: Raftsundet. Besøkt 06. april 2012.

Eksterne lenker rediger