Hadsel

kommune i Nordland

Hadsel (uttale Has`sel,[4] norrønt: Hovdasegl, nordsamisk: Ulpi) er en kommune i Nordland fylke. Den er den sørligste kommunen i Vesterålen. Den grenser i nord og øst mot Sortland, i sørøst mot Lødingen, og i sør mot Vågan.

Hadsel kommune
Ulpesuohkan
Hadsel kirke, Norway, 2006.jpg

Våpen

Kart over Hadsel kommune Ulpesuohkan

LandNorge Norge
FylkeNordland
Statuskommune
Innbyggernavnhadselværing
Grunnlagt1837
Adm. senterStokmarknes
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

566,55 km²[2]
550,67 km²[1]
15,88 km²[1]
Befolkning8061[3] (2020)
Bef.tetthet14,64 innb./km²
Antall husholdninger3 665
Kommunenr.1866
MålformBokmål
NettsideNettside
Politikk
OrdførerAina Johanne Nilsen (Sp) (2020)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Hadsel kommune Ulpesuohkan

Hadsel
68°32′06″N 14°49′30″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2021)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Kommunen er spredt over fire store øyer (derav kommunevåpenet), Hadseløya, Hinnøya, Langøya og Austvågøy, og mange mindre som f.eks. Børøya. Omtrent 70% av befolkningen bor på Hadseløya. Hadseløya, Børøya og Langøya er knyttet sammen med to bruer. Hadsel kommune er den nest største kommunen i folketall av Vesterålskommunene. Før Indre Eidsfjord ble en del av Sortland var Hadsel den mest folkerike.

Stokmarknes er kommunens administrasjonssenter, mens Melbu er det andre større tettstedet i kommunen.

Natur og geografiRediger

 
Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen, med Hadsel kommune omtrent midt i kartet.

Kommunen har bare litt gammelt (arkeisk) grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder i området rundt Rise til Haukenes, i Fiskefjorden (nedenfor Møysalen) og helt vest på Hadseløya, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk.[5] Helt på vestspissen av øya (også ved Indre Straumfjord rett på kommunegrensa mellom Sortland og Hadsel) finner vi også et lite felt av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Det er også felt av amfibolitt, gabbro, dioritt og anortositt helt nord i kommunen på Langøya, og disse er 2 500 – 1 750 millioner år gamle.

Hadsel kommune består av om lag 90 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i området størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.[6]

Av kjente landemerker er Trollfjorden, Brottøya og fjellene Møysalen, som er Vesterålens høyeste (1262 moh), og Storheia på Hadseløya. På Hadseløya arrangeres hvert år Sommer-Melbu med 4-toppersturen til øyas fire fjelltopper Haugnyken, Motinden, Husbykollen og Storheia. Vest for Storheia ligger den krevende fjellryggen «Hestryggen», hvor det sterkt frarådes å ferdes.

Deler av Møysalen nasjonalpark ligger i Hadsel.

Opprinnelig omfattet Hadsel kommune hele Eidsfjorden, med unntak av den aller ytterste delen i vest, som tilhører . 1. januar 1963 ble indre Eidsfjord overført til Sortland kommune. Området hadde 1360 innbyggere.

Høyeste fjell i Hadsel er Higravtind(an) på 1148 moh. Higravtind(an) er også høyeste fjell i Vågan. Det høyeste punktet på Møysalen ligger ikke i Hadsel kommune men ligger på grensen mellom Lødingen og Sortland kommuner, derfor blir ikke Møysalen det høyeste fjell her. Høyeste fjell på Hadseløya er Lamlitinden på 657 moh.

PolitikkRediger

Kommunestyrevalget 2019Rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 26,3 +14,3 1 028 +580 6 +3 2
Arbeiderpartiet 16,5 -28,2 647 -1 022 4 -7 1
Melbu og omegn samarbeidsliste 14,9 +9,4 582 +379 4 +3 1
Høyre 11,4 +5,1 446 +210 3 +1 1
Venstre 10,9 +6,3 427 +256 3 +2 1
Rødt 6,9 +4,0 271 +161 2 +1 1
Fremskrittspartiet 5,6 -12,1 219 -443 1 -4
Sosialistisk Venstreparti 4,2 +0,6 163 +29 1
Miljøpartiet De Grønne 3,3 +3,3 129 +129 1 +1
Andre -2,6 -97
Valgdeltakelse/Total 61,4 % 3 945 25 7
Ordfører: Kurt Eirik Jenssen (Sp) Varaordfører: Lena Arntzen (H)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Hadsel kommune

KulturRediger

TusenårsstedRediger

Kommunens tusenårssted er Richard Withs plass med Hurtigrutens Hus. Plaketten med logoen henger inne i foajeen på Hurtigrutens Hus. Ved Richard Withs plass står det gamle hurtigruteskipet «Finnmarken» fra 1956 på land, det planlegges et større bygg rundt skipet som en videreutvikling av Hurtigrutemuseet.

Richard With blir profilert som Hurtigrutens far, og det var på Stokmarknes det hele startet.

Det finnes fire kirker i Hadsel, disse er: Hadselsand kapell, Grønning kirke (Ytre Eidsfjord kirke), Hadsel kirke og Melbu kirke. Hadsel kirke er den eneste av sin type i Vesterålen, da hele kirken har en åttekantet form med bare et bygg. De fleste kirker i Vesterålen er hvite, mens Hadsel kirke er rød. Bare et par få, slik som Bø kirke, er også rød.

 
Hadsel kirke før den ble malt rød. Bildet ble tatt i 1926, da kirka fortsatt var hvit.

HistorieRediger

Hadsel har vært et viktig knutepunkt både for fiskeindustri og ligger på randen av Lofoten, som gjorde Hadsel et viktig handelssted for lofotværinger og vesterålinger. Første bosetning er trolig på sørøstsiden av Hadseløya, mellom Hadselhamn og Melbu. Lekang var en av de første handelsstedene på øya, sammen med Melbu. Her er det utgravningssteder ved Hadsel kirke, ved Råvoll, på Markmarka og ved samfunnshuset i Melbu.

Stokmarknes har en naturlig havn, og egnet seg godt som hvilested for fiskere og handelsmenn. Det blir fortsatt arrangert marked i Melbu og på Stokmarknes, med varer fra lokale miljø i Norge til nederlandsk og polsk mat.

 
Stokmarknes har en naturlig havn, her er Hurtigrutemuseet med hurtigrutekaia, hurtigbåtkaia, Havnegatkaia og den gamle Bøferjekaia (ved siden av Rødbrygga)

Stokmarknes er også kalt "hurtigrutas fødested", da Richard With kom herfra. Mer om hurtigrutas historie kan finnes på Hurtigrutemuseet som ligger på Stokmarknes.

Det har vært forbindelser mellom , innlandet og søndre Langøya via ferge og lokalbåt. Hadsel ligger nærmere Bø enn Myre og Sortland, men fergeforbindelsen til Ramberg ble likevel lagt ned da Ryggedalstunnelen ble åpnet. Det har gått lokalbåt mellom Dragnes, Melbu, Steiro på Hadseløya, Hanøy, Fiskebøl, Hennes, Sandnes, Vik og Slottnes. Det går fortsatt hurtigbåt til Kaljord, Lonkanholmen og Hanøy.

Stokmarknes har, sammen med Sortland, bystatus. Stokmarknes fikk bystatus i år 2000.

Rundt 1960 kom forslaget om å dele Hadsel i flere kommuner. Et alternativ var å dele Hadsel i Hadsel kommune og Eidsfjord kommune, med kommunesenter i Holmstad eller Sandnes og Stokmarknes eller Melbu. Andre forslag var å dele kommunen i Eidsfjord, Innlandet (ved Hennes), Melbu kommune og Nord-Hadsel. Ingen av forslagene ble valgt, og kommunen ble heller mindre, da Sortland tok over Indre Eidsfjord.

Hadselbrua var en av de høyeste på lista over Norges lengste bruer da den ble bygd. Hadselbrua er en av Vesterålsbruene. Raftsundbrua og Børøybrua er ikke en del av disse bruene, da Børøybrua ble bygd før forslaget om en samlet betegnelse på bruene i Vesterålen og Raftsundbrua ble bygd etter de andre Vesterålsbruene.

 
Hadselbrua ble regnet som en av Norges lengste fritt-frambygde bruer da den ble bygd på 60-tallet.

Det har tidligere vært høgskole på Stokmarknes. Høgskola lå på Lillebørøya og har blitt omgjort til leiligheter og privat barnehage.

Hadsels navn kommer fra det gamle norrøne ordet Hovdasegl, som betyr hovedseil. Navnet beskriver at Hadseløya kan ligne på et sammenslått hovedseil på en nordlandsbåt når man ser Hadseløya fra Langøya. Hadseløyas nordsamiske navn (Ulpi) kommer fra Hadseløyas gamle navn, Ulvøya. Det nye samiske navnet for Hadsel kommune er Ulpesuohkan.

KommunevåpenRediger

Skjoldet er et avrundet kommunevåpen, som tradisjonelt blir brukt for større tettsteder og som byskjold. Skjoldet har fire gule ringer på en blå bunn. Dette representerer de ulike deler av Hadsel - Austvågøya, Hinnøya (lokalt blir området kalt Innlandet), Hadseløya og søndre Langøya. Den blå bunnen representerer havet, da det er en øykommune, har stor fiskeindustri og ligger på randen av Norskehavet. Hadsel er den eneste kommunen i Vesterålen med et avrundet kommunevåpen/tradisjonelt byskjold.

Kjente hadselværingerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020». Statistisk sentralbyrå. 27. februar 2020. 
  4. ^ «Hadsel – NRK-språket». sprak.nrk.no. Besøkt 25. oktober 2020. 
  5. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.
  6. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.

Eksterne lenkerRediger