Sofus Arctander
Sofus Anton Birger Arctander (født 22. januar 1845 i Christiania, død 20. august 1924 på Lifjell i Telemark[4]) var en norsk politiker (Venstre), og flere ganger statsråd.
| Sofus Arctander | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. jan. 1845[1] Christiania | ||
| Død | 20. aug. 1924[2] (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Søsken | Nils Arctander | ||
| Barn | Signy Arctander Ivar Arctander | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1924–) (Oslo)[3] | ||
| Utmerkelser | |||
Utdanning, jobb i kommunen og lokalpolitikk rediger
Arctander flyttet med familien fra Kristiania til Kristiansand i 1853, der faren ble ansatt som overtollbetjent. Efter examen artium 1863 flyttet sønnen tilbake til Kristiania, der han i 1870 sikret seg en cand.jur., fulgt opp med filosofistipender ved universitetet i Lund. Han var lærer blant annet på Selje og Nordfjordeid ca. 1865, tok juridisk embetseksamen 1870, og arbeidet som fullmektig, sorenskriver og senere lensmann i Lofoten. Han var ordfører i Hadsel 1872–78, senere stortingsmann fra 1879.
Nasjonale oppgaver i Kristiania rediger
Arctander var innenriksminister i Sverdrups regjering (1884–88) og handelsminister i Michelsens regjering, der han var konstituert statsminister fra 31. august til 23. september 1905. Han hadde andre verv, så som borgermester i Bergen, tollskriver i Oslo, president i Odelstinget og førsteborgermester i Kristiania. Han var aktiv i Nordlendingenes Forening som holdt til der i byen.
I 1907 utlyste Arctander en konkurranse i Kristiania om «å skape den ideelle arbeiderbolig» og «for at afvende enhver Fare for den sociale Revolution!»[5] På Ekeberg fikk han i 1910-11 anlagt en hageby, den første i Norge, bestående av treromsleiligheter på eiendommen Svingen. Hagebyen ble kalt «Arctanderbyen», og i 1930 fikk beboerne satt opp en byste av ham på området.[6] Denne første hagebyen ble reist for ansatte ved Kværner Bruk. 1909 foreslo Arctander nok en hageby, denne gang på Ullevål, for «å skaffe arbeiderklassen sunne og gode boliger og gjøre flere og flere av disse til eiendomsbesittere, er en samfunnsoppgave av første rang, til betryggelse av samfunnets utvikling og til gagn for industriens arbeidsvilkår; kommunen bør derfor ikke stå likegyldig overfor den.» I 1924 var Ullevål hageby ferdig til innflytting.[7]
Bilder i embetet rediger
-
Løvlands regjering 1907–1908. Fra venstre: 1. Sven Aarrestad (V), 2. Handelsminister Sofus Arctander (V), 3. Karl Friederich Griffin Dawes (V), 4. Statsminister Jørgen Løvland (V), 5. Johan Magnus Halvorsen (MV), 6. Abraham Berge (V), 7. Johan Olaf Bredal (liberal) og 8. Jørgen Brunchorst (uavh.) -
Christian Michelsens regjering i 1905. Foran fra venstre: Wilhelm Olssøn (H), Sofus Arctander (V), Michelsen (Saml.), Jørgen Løvland (V), Gunnar Knudsen (V), Aasmund Halvorsen Vinje (MV). Bak fra venstre: Harald Bothner (V), Edvard Hagerup Bull (H), Kristofer Lehmkuhl (Saml.), Christopher Knudsen (H).
Utmerkelser rediger
Arctander ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han ble av kong Oscar II 1. juli 1887 forfremmet til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstfuld embedsvirksomhed», etter å ha blitt utnevnt til ridder i 1885. Arctander ble igjen forfremmet 31. oktober 1907, denne gang til ordenens høyeste grad, storkors. Han var også innehaver av Kroningsmedaljen 1906 og av 7. juni-medaljen. Videre var Arctander innehaver av storkors av Dannebrogordenen, og var kommandør av den svenske Nordstjerneordenen. Han var storoffiser av den belgiske Leopoldsordenen og av den franske Æreslegionen, samt ridder av den Den prøyssiske krones orden. Videre ble han tildelt Thailands krones orden.[8]
Familie rediger
Han var av den slekten Arctander som kom fra Lødingen i nord.[9] Han var sønn av Hans Steenbuch Arctander (1801–85) og Martha Dahll Nielsen (1804–96).
Sofus giftet seg i 1881 med Maren Sofie Aars (1849–1940), sønnedatter av prest og hoffpredikant Jens Aars (1779–34) som også satt på Stortinget. Deres sønn Ivar Arctander (1885–1953) ble sosialøkonom, i likhet med datteren Signy Arctander som ble sjef i Statistisk Sentralbyrå.[10]
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 39[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 9. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fuglum, Per: «Sofus Arctander» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 10. april 2024 fra [1]
- ^ Leif Gjerland: «Oslo før: For at afvende enhver Fare for den sociale Revolution!» Aftenposten 15. oktober 2017
- ^ Tvedt, Knut Are: «Arctanderbyen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. april 2024 fra [2]
- ^ Beate Muri: «Kristianias borgerskap ville hindre revolusjon med hagebyer» Dagsavisen 14. mars 2016
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 18.
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «Arctander» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. april 2024 fra [3]
- ^ Nevnt i Signy Anette Arctander, en slektsdatabase, vestraat.net, sist lest den 5. desember 2017
Eksterne lenker rediger
- (en) Sofus Arctander – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Sofus Arctander hos Virksomme ord