Ullevål Hageby
Ullevål Hageby er et boligstrøk i bydel Nordre Aker i Oslo vest, oppkalt etter – og ligger på deler av – Store Ullevål gård.[1] Boligene i Ullevål Hageby utgjør borettslaget Oslo Havebyselskap. Det bor 2337 personer i strøket (per 1. januar 2009).
.jpg)
AvgrensningRediger
Ullevål Hageby er 300 dekar stort og er avgrenset av Sognsvannsbanen i nord, gaten Langlia i nordøst/øst, Ullevål universitetssykehus område i sørøst og sør, og gatene først Sognsveien deretter Vestgrensa i vest. Vestgrensa følger den gamle gårdsgrenselinjen mellom Store Ullevål gård og Øvre Blindern gård, mens Langlia følger de gamle gårdsgrensene mellom Store Ullevål og mot Tåsen og Berg.
Navnene går mye igjen i nabostrøkene: Hagebyen har Sogn i nord (på andre siden av Sognsvannbanen), Berg i nordøst, Tåsen i øst, Ullevål universitetssykehus i sør, og Blindern i vest.
HagebytankenRediger
Hagebyen ble anlagt 1915–1922, og består av 116 bygninger med 654 boliger. Det gjør den til den største hageforstad i landet. Ullevål Hageby ble planlagt som «hus for smaakaarsfolk» -- arbeiderne skulle ut av kasernene og inn i sunne boliger med bedre plass og egen hageflekk. Men det ble i hovedsak middelklassen som sikret seg en bit av hagebyidyllen, og kvadratmeterprisene ligger i dag i Oslos øverste prisskikt.
Grunnen tilhørte opprinnelig Store Ullevål gård, som kommunen hadde kjøpt i 1909. Bebyggelsen består av murbygninger: Villaer, todelte hus, firefamiliehus og lengder med flere leiligheter. En engelskinspirert hagebymodell danner grunnlaget for anlegget. Modellen kommer fra Ebenezer Howard som presenterte den først i boken Tomorrow i 1898 og i en bearbeidet utgave av boken Garden Cities of Tomorrow i 1902. Ideen var å anlegge mindre selvforsynte enheter utenfor storbyene.
ArkitekterRediger
Arkitekt Oscar Hoff er ansvarlig for helhetsutformingen av hagebyen, med bidrag fra arkitekt Adolf Jensen Talberg samt arkitekt og mangeårig byplansjef Harald Hals. Den sistnevnte har gitt navn til Harald Hals' park i den nordlige enden av hagebyen.
Beboernes krigsinnsatsRediger
I okkupasjonstiden 1940-1945 kom Ullevål Hageby til å spille en spesiell rolle ved at flere aktive motstandsmenn kom fra dette området. Det gjaldt også lederen for den hemmelige militære etterretningsorganisasjonen XU, Arvid Storsveen. Mennene fra området som ga sitt i liv i kampen mot nazismen, har fått sitt monument i Minneparken vis-à-vis Ullevål skole. Det er utført i bronse av Joseph Grimeland, og ble avduket 1948.
TVRediger
Hagebyen er ramme for NRK-serien «Kampen for tilværelsen», som hadde første sesong i 2014.[2]
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ Gjerland, Leif; historieformidler (25. november 2019). «Oslo før: Slik ble byens «antirevolusjonære» hagebyer til». Aftenposten. Besøkt 8. juni 2020.
- ^ Kampen for tilværelsen. nrk.no (besøkt 2. juni 2015)
LitteraturRediger
- Ullevål hageby gjennom 90 år - Fra bolignød til Kardemomme by[død lenke], Unipax, Oslo 2007, ISBN 9788281520066