Wilhelm Olssøn

norsk politiker og general

Christian Wilhelm Engel Bredal Olssøn (født 3. april 1844 i Horten i Vestfold,[5][6] død 3. november 1915Ringsaker i Hedmark)[5] var en norsk yrkesoffiser (artilleriet), organisasjonsleder og politiker (H). Han var forsvarsminister i ministeriet Stang fra 1893 til 1898, og etter oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige var han på nytt forsvarsminister fra 1905 til 1907.[5][6] Fra 1912 til 1913 var han president i Norges Røde Kors[7], som da het «Foreningen for Pleje av syke og saarede i Feldt og for Understøtelse av Saarede og Faldnes Efterladte».[8]

Wilhelm Olssøn
Wilhelm Olssøn.jpg
Født5. apr. 1844[1]Rediger på Wikidata
HortenRediger på Wikidata
Død3. nov. 1915[2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
RingsakerRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, offiserRediger på Wikidata
Utdannet ved Kungliga Tekniska högskolan, KrigsskolenRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga KrigsvetenskapsakademienRediger på Wikidata
Norges forsvarsminister
11. mars 1905–24. mai 1907
RegjeringMichelsen
ForgjengerOscar Strugstad
EtterfølgerChristian Michelsen
1. april 1885–16. februar 1898
RegjeringE. Stang II og Hagerup I
ForgjengerJohannes Winding Harbitz
EtterfølgerPeter Theodor Holst
2. mai 1893–30. juni 1894
RegjeringE. Stang II
ForgjengerPeter Theodor Holst
EtterfølgerJohannes Winding Harbitz
Norges statsråd i Stockholm
1. juli 1894–31. mars 1895
RegjeringE. Stang II

Han beskrives av biograf Paul Thyness som en «fremragende militær» som «spilte en sentral, men i ettertid lite påaktet rolle» som forsvarsminister i tre ulike regjeringer 1893–1894, 1895–1898 og 1905–1907.[9][10] Olssøn ledet opprustningen etter konsulatsaken i 1895 og sørget for en bevoktning av landets grense og kyst, og etter hvert en delvis mobilisering, under forhandlingene i Karlstad om unionsoppløsningen i 1905.[11]

BakgrunnRediger

Wilhelm Olssøn var sønn av forvalter på Borregård og senere kjøpmann Edvard Olssøn og hustru Leonore Bredal. Han vokste opp i Horten, Sarpsborg og Gjøvik. Han ble første gang gift i 1872 med Marianne Hoel, datter av proprietær og stortingsmann Nils Hoel, og andre gang i 1885 med hennes søster, Louise Hoel. Han eide storgården Hovinsholm på Ringsaker.[9] Wilhelm Olssøns far var kjøpmannGjøvik.[6]

Utdanning og militær karriereRediger

Han tok en militær utdannelse med krigsskolen, den militære høyskole og bergskolen i Stockholm (1872–1874). Olssøn ble offiser som 22-åring i 1866[5][6] Han var i Artilleribrigaden fra 1871 til 1888. I 1888 ble han utnevnt til artillerikonstruktør, og året etter ble han sjef for 4. Linjebatteri.[6] I 1890 ble han oppnevnt som medlem av kommisjonen som skulle utarbeide nye planer for forsvarsverket («befæstningen») i Drøbaksund.[6] I 1891 ble han oppnevnt som medlem av Forsvarskommisjonen.[6] Han studerte deretter bergvitenskap ved Stockholms høyskole.[5] Deretter avanserte han i gradene innen Artilleriet.[6] Han ble utnevnt til generalmajor i 1896 og sjef for festnings- og bergartillerikorpset samt for festnings- og bergartilleriets linjebataljon. I 1898 var han kommandant ved Oscarsborg, fra 1899 generalinspektør for kystartilleriet. I 1899 ble han kommandant på Oscarsborg festning og sjef for festningsartilleriet.[5] Han hadde da rang som generalmajor.[5] I 1907 ble han generalløytnant, og han kunne avslutte sin militære karrière som generalintendant og kommanderende general 1910–1912.[12]

Politisk virkeRediger

Samtidig med sin militære karrière skjøttet Olssøn politiske verv. I 1888 ble han valgt inn som medlem av Kristianias kommunebstyrelse (tilsvarer dagens bystyre), og i 1890 ble han medlem av formannskapet samme sted.[6] Ved stortingsvalget i 1890 ble han valgt til 3. vararepresentant fra Kristiania.[6] Han var medlem av forstanderskapet i Kristiania Høyre, vararepresentant til Stortinget fra kjøpstedene Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger 1892–1894 og medlem av Kristiania bystyre 1888–1893. Olssøn var forsvarsminister i Emil Stangs andre regjering fra tiltredelsen i mai 1893 til juli 1894, da han ble medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. Fra april 1895 holdt han igjen statsrådposten i Forsvarsdepartementet, fra oktober 1895 i Francis Hagerups første regjering, som satt til februar 1898. Olssøn kom tilbake som forsvarsminister i Christian Michelsens koalisjonsregjering fra mars 1905 til mai 1907.Han ble utnevnt til forsvarsminister i regjeringen Stang i mai 1893, og ble sittende i denne posten frem til 1898.[5][6] Han var senere forsvarsminister i den såkalte «7. juni-regjeringen», fra 1905 til 1907.[5]

Som forsvarsminister ledet Olssøn opprustningen etter tilbaketoget i konsulatsaken i 1895. Under Karlstad-forhandlingene i 1905 sørget han for en viss bevoktning av grense og kyst, og fikk regjeringen med på en delvis mobilisering fra 13. september. Han støttet Karlstadkonvensjonen, som innebar demolering av grensefestningene, og han hadde støtte fra nesten hele forsvaret i synet på festningene.

Annet virkeRediger

Olssøn ga i en periode ut tidsskriftet Jern og Staal.[5]

Olssøn ble valgt til president i forløperen til Norges Røde Kors i 1912 og året etter ba han selv om å få bli løst fra vervet.[13]

UtmerkelserRediger

Han mottok en rekke utmerkelser og ble i 1893 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1896 og tildelt storkorset i 1912 for militær fortjeneste.

BibliografiRediger

  • 1910Jern og staal. En kortfattet fremstilling
  • 1887Feltartilleriets taktiske Anvendelse
  • 1885Ydre Ballistik
  • 1880Nogle ballistiske Data vedkommende Skibs- og Kystfæstningskanoner
  • 1880Om Støbejern, Smedejern og Staal samt om Fabrikation af Projektiler og Kanoner

ReferanserRediger

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 670[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914, side(r) 41[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, oppført som Wilhelm Engel Bredal Olssøn, Store norske leksikon-ID Wilhelm_Engel_Bredal_Olssøn[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Christian Wilhelm Engel Bredal Olssøn, Norsk biografisk leksikon ID Wilhelm_Olss%C3%B8n, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h i j «General Olssøn». Helgeland. Rana. 4. november 1915. 
  6. ^ a b c d e f g h i j k «Ministeriet Stang». Romsdals Tidende. Molde. 13. mai 1893. s. 1. 
  7. ^ Sæter, Martin (1965). Over alle grenser : Norges Røde Kors 100 år. Oslo: Aschehoug. 
  8. ^ «Historikk». Røde kors 150 år. Arkivert fra originalen 22. oktober 2017. Besøkt 17. oktober 2017. 
  9. ^ a b «Wilhelm Olssøn». Norsk biografisk leksikon. 
  10. ^ «Olssön, Christian Wilhelm Engel Bredal». Nordisk Familjebok. 1914. 
  11. ^ «Biografier til 1905-nettstedet». Nasjonalbiblioteket. 
  12. ^ «Christian Wilhelm Engel Bredal Olssøn». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. [død lenke]
  13. ^ Norges Røde kors gjennem 75 år. [Oslo]: Norges Røde kors. 1940. 

LitteraturRediger

  • Amundsen, O. Delphin: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947.
  • Thyness, Paul: «Wilhelm Olssøn». I: Norsk biografisk leksikon, 2. utgave, 7. bind. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2003.

Eksterne lenkerRediger