Åpne hovedmenyen
Boy Rist
Krigskorset.jpg
Rist mottok Krigskorset med sverd,
Norges fremste utmerkelse
Født1. januar 1912
Gravdal
Død11. april 1972 (60 år)
Lanzarote
Beskjeftigelse Politiker, Motstandsfolk
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Krigskorset med sverd
Krigsmedaljen
Medaljen for edel dåd (sølv)
Deltagermedaljen med rosett
Haakon VIIs 70-årsmedalje
1939–1945 Star
Atlantic Star med spenne
Defence Medal
TroskapNorge Norge
Tjenestetid1939
Militær gradKommandørkaptein
EnhetSjøforsvaret
Kompani Linge
Sjøheimevernet
Stillingordfører i Vestvågøy

Boy Roald Rist (født 1. januar 1912 i Buksnes, død 16. november 1972Lanzarote[1]) var en norsk motstandsmann som tjenestegjorde i Kompani Linge, var sjøforsvarsoffiser og ordfører. Han ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse.

Innhold

BakgrunnRediger

Rist kom fra gården Sund på Vestvågøy. Etter folkeskolen fullførte han i 1929 sjømannskurs på «Statsraad Lehmkuhl» og seilte så i utenriksfart. I 1935 tok han kystskippersertifikat og fra 1936 til 1939 var han fiskehandler og gårdbruker.[1]

Fra oktober 1939 tjenestegjorde Rist på «Heimdal», som gjorde nøytralitetstjeneste.[1]

Andre verdenskrigRediger

Ved Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 var Rist på «Heimdal». Han deltok i kampene i Nord-Norge, før han i juni kom seg over til Storbritannia.[1] Videre under andre verdenskrig tjenestegjorde Rist i marinen, der han seilte i konvoifart og tjenestegjorde på korvett og MTBer.[2]

I juni 1940 gjennomgikk Rist skytterkurs i Helenslee. Deretter ble han skytter på handelsskipet DS «Marita», som gikk i konvoifart mellom Canada og Storbritannia. I desember 1940 seilte Rist med DS «Marita» også til Freetown i Sierra Leone. På denne turen ble han syk og ved tilbakekomsten til Storbritannia ble han innlagt på sykehus i London.[1] Etter at han ble frisk igjen ble han beordret til tjeneste på korvetten «Eglantine», som var overført til den norske marinen fra Royal Navy og som ble utrustet i Belfast før skipet ble satt inn i eskortetjeneste for atlanterhavskonvoier.[1]

Fra 1942 tok Rist også kurs og fikk trening som kommandosoldat. I mai 1943 ble han overflyttet til MTB-flotiljen på Shetland. Rist deltok på fire turer til det okkuperte Norge, før han senere i 1943 igjen var tilbake i tjeneste på «Eglantine».[1] Fra februar 1944 deltok Rist i forberedelser til invasjonen av kontinentet og i juni 1944 deltok han i landgangen i Normandie.[3]

Under dekknavnet «Otto Borgen» ble Rist i desember 1944 sekretær ved den norske legasjon i Stockholm.[1] Fra Sverige deltok Rist mot krigens slutt i Polar Bear-ekspedisjonene, en serie operasjoner som hadde som mål å sikre norske havner under en invasjon eller tysk tilbaketrekning. Rist deltok fra tidlig i 1945 som sjef i Polar Bear 1, der målet var å beskytte Narvik havn.[4] Virksomheten opererte fra en Sepals-base i Sverige, derfra ble det drevet etterretningsvirksomhet.[5]

Under et oppdrag over grensen til Norge ble Rist og øvrige deltagere den 13. april 1945 oppdaget av en tysk patrulje og det kom til kamp. Kampen falt ut til nordmennenes fordel og etter striden klarte Rist og andre norske å ta seg tilbake over grensen til Sverige.[6] På bakgrunn av denne innsatsen ble Rist i statsråd 20. september 1946 tildelt Krigskorset med sverd «for fremragende innsats under utførelse av særoppdrag». Innstillingen omtalte Rists innsats: «Denne oppgaven løste han på en særdeles fremragende måte. Han viste den hele tid mot og handlekraft og da særlig ved én anledning da han ledet en transport av våpen og P.B.-materiell fra Sverige til Narvik og underveis ble overrasket og angrepet av en tysk patrulje. Han og hans ledsager, skjøt seg igjennom, drepte herunder 3 tyskere og brakte transporten i sikkerhet.»[7]

Offiser og ordførerRediger

Etter krigen tok Rist Otto Treiders Handelsskole.[1]

Rist var i 1951 med i oppstarten av Sjøheimevernet.[8] Han ledet landets første sjøheimevernsøvelse, avholdt på Reine i Lofoten i 1951.[9] Han ble ofte omtalt som Sjøheimevernets far. Rist ble sjøheimevernskretssjef i Nord-Norge.[10]

I mars august 1966 ble han forfremmet til kapteinløytnant for spesiell tjeneste i Sjøforsvaret og i mars året etter fulgte utnevnelse til orlogskaptein.[11] Den 19. desember 1969 ble Rist forfremmet til kommandørkaptein.[12]

Rist var en periode ordfører i Vestvågøy kommune. Han representerte partiet Høyre.[13]

Boy Rist og hans hustru Jenny Tousgaard Rist kjøpte i 1968 en eiendom på Lanzarote og startet et helsesenter der, Playa Marina [14] Boy Rist omkom utenfor Playa Marine under en svømmetur i 1972

UtmerkelserRediger

I tillegg til Krigskorset med sverd mottok Rist en rekke andre norske og britiske utmerkelser. Rist ble tildelt Medaljen for edel dåd i sølv for redningsinnsats under krigen da han «reddet under meget vanskelige forhold en dekksmann som var falt over bord fra en korvett utenfor St. Johns.»[15][16]

For sin krigsinnsats ble Rist også tildelt Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje, 1939–1945 Star, Atlantic Star med spenne og Defence Medal.[17][18]

Utmerkelser
 
Krigskorset med sverd
 
Krigsmedaljen
 
Medaljen for edel dåd i sølv
 
Deltagermedaljen med rosett
 
Haakon VIIs 70-årsmedalje
 
1939–1945 Star
 
Atlantic Star med spenne
 
Defence Medal

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g h i «Boy Rist»[død lenke], Lofotliv
  2. ^ Roger Albrigtsen: Sepals. Hemmelige baser på svensk jord 1944-1945, Harstad: Forlaget Kristiansen, 2008, s. 113.
  3. ^ «Mottakere av Krigskorset: Boy Roald Rist», nettstedet Krigskorset.
  4. ^ Albrigtsen, s. 112.
  5. ^ Albrigtsen, s. 154.
  6. ^ Albrigtsen, s. 118-124.
  7. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, s. 160.
  8. ^ SHV - historikk[død lenke], «Heimevernet», Forsvarsnett.
  9. ^ Petter Agersborg, Bjarne Johnsen, Harald Storkenes og Roy Fjellgaard (red.): Fra Nord-Hålogaland HV-distrikt 15's historie, Narvik: HV-distriktet, 1996, s. 19.
  10. ^ Norges statskalender for året 1962, Oslo: Aschehoug, 1962, sp. 1563.
  11. ^ Ot.meld. nr 1. Embetsutnevnelser m. v. 1966-67. Stortingsforhandlinger. 1967 Del 4b, s. 66. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
  12. ^ Ot.meld. nr 1. Embetsutnevnelser m. v. 1969-70. Stortingsforhandlinger. 1970 Del 4b, s. 61. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
  13. ^ «Formannskap ble kalt militær-junta. Vestvågøy til sak mot Arbeiderbladet?», VG, 16. februar 1970, s. 6.
  14. ^ Lanzaroteposten.no [1]
  15. ^ «Admiral Horve overrekker ung handelsskoleelev fire militære utmerkelser», Aftenposten, morgenutgaven 24. mai 1946, s. 6.
  16. ^ Rist, Johan D.: Havets helter, Bøstad: Marius Evjebergs forlag, 1956, s. 100-101. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
  17. ^ Albrigtsen, s. 124.
  18. ^ «Miniatyrgruppe - Boy Rist», Krigskorset.no.