Kvarts
- For folkemusikkgruppen Kvarts, se Kvarts (band)
Kvarts, SiO2 (silisiumdioksid), er det nest vanligste mineralet i jordskorpa, og inngår i de fleste bergarter som for eksempel flint, kvartsitt og granitt. Kvarts er et hardt mineral, og kan blant annet kjennes igjen ved at det kan ripe glass.
| Kvarts | |||
|---|---|---|---|
 Kvarts | |||
| Generelt | |||
| Formel | SiO2 | ||
| Gruppe | Nettverksilikat | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Fargeløs | ||
| Krystallsystem | Trigonal | ||
| Kløv | Nei | ||
| Hardhet (Mohs) | 7 | ||
| Strekfarge | Hvit | ||
| Tetthet | 2,65 | ||
| Andre mineraler | |||
| Liste over mineraler | |||
Bruksområder rediger
Kvarts er et viktig industrimineral med mange bruksområder, som for eksempel:
- vanlig glass
- som smykkestein
- til å framstille silisium
- optikk: komponenter som linser, optiske kabler, rør
- glass til halogenlamper
- digler for å trekke silisium krystaller for halvleder og solcelle industri
- optiske fibre
- kvartsglass: rør og stenger
- kvarts ull
- fyllstoffer for elektroniske komponenter, bl.a. topplag i DRAM-minnebrikker
- silisiummetall
- tannfyllinger og forskjellig kosmetikk
- briller
Varianter rediger
En krystall som består av klar kvarts kalles bergkrystall. Dette er den vanligste varianten av kvarts i krystallform.
Kvarts finnes i mange forskjellige farger, og de forskjellige fargene har egne navn. Sort kvarts kalles morion, men både sort til brunlig kvarts kalles røkkvarts, rosa kvarts kalles rosenkvarts, gul kvarts kalles citrin, og fiolett kalles ametyst.[1] En krystall med to farger, fiolett og gul, kalles for ametrin.
Kvarts forekommer også i mange andre varianter, f.eks. agat, aventurin, tigerøye, kalsedon, kryssopras med flere.
Historie rediger
Navnet «kvarts» kommer fra tysk Quarz, som er av slavisk opphav, jfr polsk twardy (= kvarts), kirkeslavisk tvrudu (= hard), fra protoslavisk *tvrd- og protoindoeuropeisk *(s)twer- (= å gripe; hard).[2] Andre kilder mener at navnet kommer fra det saksiske ordet Querkluftertz, som betyr kors-venemalm.
Den romerske vitenskapsmannen Plinius den eldre trodde at kvarts var permanent frosset is. Han kjente også til kvartsens evne til å spalte lys i et spektrum. Kvarts er trolig materialet i maban, de gjenstandene som australske urinnvånere benytter seg av når de behandler syke. Maban-helbredere stikker gjenstandene inn i pasientens ører eller underliv for å styrke livskraften.[3]
Nicolas Stenos studium av kvarts banet vei for den moderne krystallografien. Han oppdaget at uansett hvor fordreid en kvartskrystall var, ville den lange prismen alltid danne en perfekt 60 graders vinkel.
Charles Sawyer oppfant den kommersielle kvartskrystallproduksjonsprosessen i Cleveland. Etter dette gikk en over til å bruke kunstig fremstilt kvarts i elektriske apparater.
Kvarts inngikk i redskapsproduksjonen i norsk steinalder. Ettersom kvarts spaltes på en langt mindre forutsigbar måte enn flint, er det krevende å oppdage produksjonsavfall av kvarts i arkeologisk sammenheng. Når arkeologer graver ved helleristningsfelt, er avslag av flint og kvarts blant de aller vanligste funnene. Når kvarts eller flint slås sammen, slår det gnister. Trolig har bronsealderens presteskap frembrakt virkningsfulle lysglimt under religiøse seremonier i nattemørket.[4]
Referanser rediger
- ^ Gunnar Raade (12. mars 2012). «Kvarts». Store norske leksikon. Besøkt 22. november 2015.
- ^ https://www.etymonline.com/word/quartz
- ^ https://openresearch-repository.anu.edu.au/bitstream/1885/12051/1/Suggit_D_2008.pdf (s. 19)
- ^ Andrew J.Boyle: Solskip og stjerneguder (s.15), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4