Bergkrystall
Bergkrystall er betegnelsen på klare og gjennomsiktige krystaller av kvarts. De er vanlige i hydrothermale ganger, der varmt vann på flere hundre grader med oppløste mineraler har strømmet gjennom sprekker og hulrom i bergarten og dannet utfellinger av kvarts og andre mineraler. I disse såkalte drusene i berget er krystallene blitt dannet som geometriske søyler.
Bergkrystall er en pryd- og smykkestein, men er ganske vanlig i Norge og ikke særlig verdifull. Den ble brukt i steinalderen, men det er vanskelig å fastslå i hvilket omfang. Man har ved utgravninger funnet redskaper av bergkrystall. Senere i vikingtiden ble bergkrystall slipt og brukt som perler og amuletter.
Den romerske vitenskapsmannen Plinius den eldre trodde bergkrystall var permanent, frosset is. («Regnvann og ren snø er absolutt nødvendig for at den skal dannes, og derfor tåler den ikke varme, men kan bare brukes for å holde væsker som drikkes kalde.»[1]) Etter renessansen ble bergkrystall omfattet med større interesse på grunn av sin evne til å splitte lys i spektrum i 60° vinkel. Industriell produksjon av produkter av kvarts og bergkrystall har foregått i et par hundre år.
Noen steder er krystallene lange og smale, andre steder tykke og korte, ved noen forekomster har krystallene karakteristiske striper på overflaten, eller bestemte flater er redusert eller fremhevet. Slik får de en særpreget form fra sted til sted, ettersom trykk, temperatur og kjemiske forhold varierer. Krystaller kan vokse seg store når de får tid på seg. Ofte har store krystaller grodd i flere omganger, etter hvert som de har fått ny «næring» - mer supervarmt vann som kvarts løses opp i. I fantomkrystaller[2] kan man se en eller flere krystaller inne i en krystall.[3] Ofte kan bergkrystaller også ha særegne inneslutninger, som for eksempel tynne nåler av rutil på kryss og tvers inne i krystallene.
I folketroen ble bergkrystall kalt dvergstein, ettersom man tenkte seg at det var dvergene som smidde den.[4] Budeier kunne skjære hull i melkebøtten og sette en «dvergnagle», dvs. en propp av gjennomsiktig «dvergstein», i hullet. Tussene trodde da hullet var åpent, og at melken ville renne ut. Da tok de seg ikke bryet med å hindre budeiene i melkingen.[5]
Funn rediger
I Norge er bergkrystall funnet på en rekke lokaliteter, som i Bardu, Drammen,Evje, Halden, Hardangervidda, Hattfjelldal, Haukelifjell, Lierne, Målselv, Norefjell, Tinn og Valdres.
Troen på «dvergsmier» er opphav til stedsnavn som Dvergasteinsbotn[6] på Hardangervidden og gården Dvergsten ved Brandbu.
Referanser rediger
- ^ Plinius den eldre om krystall, Perseus
- ^ Bryhni, Inge: «fantomkrystall» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. juni 2023 fra [1]
- ^ Foto av fantomkrystall, Norsk Bergverksmuseum
- ^ Raade, Gunnar: «dvergstein» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. juni 2023 fra [2]
- ^ Thor Bryn: «Om tusser og fisk», Den norske turistforenings årbok 1950 (s. 183)
- ^ Kvarts fra Dvergasteinsbotn
Kilder rediger
- Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995