Åpne hovedmenyen
Surfing på Hawaii

Surfing eller bølgesurfing[1] er en sport som består av at en person som befinner seg flytende på et dertil passende brett (ofte laget av glassfiber eller epoksy), posisjonerer seg slik at bølger som er på vei inn mot land, driver brettet mot land med personen oppå brettet, vanligvis da stående.

Den opprinnelige typen surfing foregår ved at man ligger på et surfebrett og padler seg inn på en bølge rett før den bryter, og deretter reiser seg opp på brettet. Man står i overgangen mellom der bølgen bryter og bølgeveggen (ofte kalt «the curl») og genererer fart med å svinge opp og ned veggen.

Denne aktiviteten startet opprinnelig på Hawaii,[trenger referanse] men har nå spredt seg til hele verden. Spesielt på 50-60 tallet eksploderte surfekulturen, og har siden bare økt.

Innhold

Ulike typer surfingRediger

 
Surfing ved TeahupooTahiti

Det er flere typer surfing hvor man står, ligger eller sitter på kne. Alminnelig surfing vil på normalt vis bli betegnet som padlesurfing, idet surferens egen padlekraft er nødvendig for å oppnå drivkraft nok i vannet til å bli fanget av den medløpende bølgen. Størrelsen på surfebrett oppgis vanligvis i lengde (fot eller centimeter), og ideell størrelse avhenger både av dyktigheten til surferen og bølgeforholdene. De alminnelige brettypene er longboards, malibu boards og shortboards. Et longboard vil lettere bli båret med bølgen, mens et mindre brett krever hardere padling. Jo mindre brettet er, jo dyktigere må surferen være for at opprettholde balanse og teknikk på bølgen. Man må også holde knærne bøyde.

En nyere form for surfing der man surfer ved hjelp av vindkraft kalles kitesurfing. Kitesurfing foregår med en drage som, lik i vindsurfing, oppfanger vindens kraft og dermed setter driv i surfebrettet.

Profesjonelle surfereRediger

Det finnes profesjonelle surfere som konkurrerer for Norge.[2]

Surfing i NorgeRediger

I Norge er det ofte gode forhold for surfing, særlig på Vestlandet (Selje og Jæren) og i Lofoten, med det er også områder i Oslofjorden som egner seg for surfing. Det har også vært surfet på ferjebølger i Oslofjorden.[trenger referanse] Norgesmesterskap ble holdt på Stadlandet i 2007,[trenger referanse] og på Perfect-skjæret (Point Perfect) ved OrreJærkysten i 2012.[1] En av de første gangene det er kjent at det ble drevet havsurfing i Norge var i Lofoten i 1963.[3][4] Norges Surf Forbund (NSRF) ble etablert i 1985[5] i Stavanger-området, og en viktig pådriver var brannmannen Roar Berge, en Norges første surfere.[6][7] I 2012 ble forbundet med i Norges idrettsforbund via Norges Seilforbund.[8]

Jærstrendene er kjent for gode surfeforhold. Sommer og høst (mai-september) er vanligvis bra for nybegynnere ettersom vannet er varmere og bølgene mindre,[9] mens resten av året med senhøsten og vinteren (september-mai) foretrekkes av viderekomne surfere ettersom det er mer vanlig med store bølger da.[10] De største bølgene i Stavanger-området fås vanligvis i desember og januar.[11]

I Nord-Norge er surfesesongen lignende, bortsett fra at mørketiden medfører at solen er borte store deler av dagen i desember og januar. Store bølger tiltrekker seg derfor viderekomne surfere fra september til november, og fra solen er tilbake igjen i februar og frem til mai. Mai til september har vanligvis mer nybegynnervennlige forhold, men dette avhenger igjen av strand og værforhold.

BekledningRediger

I Norge er det i surfesammenheng relativt kaldt, noe som gjør det viktig å bruke en våtdrakt for å holde varmen. Våtdrakten er et viktig overlevelsesverktøy for å unngå nedkjøling og hypotermi. Det er viktig med god passform, slik at det vannet som er inni drakten holdes varmt. Samtidig er viktig at drakten ikke er for stiv slik at den hindrer surfingen, noe som ofte er en designutfordring med tykt stoff. Tørrdrakt er ikke egnet til bølgesurfing.[12] Det er også mulig å bruke super- eller ullundertøy, men man kan oppleve at disse krøller seg under våtdrakten. Det kalde vannet i Norge gjør det dessuten viktig å bruke vanntette ørepropper for å forebygge surfeøre (benete utvekster i øregangen), samt hette.[13]

Forskjellige design i ulike tykkelser brukes etter temperatur og årstid, fra tynne vester uten ermer til heldekkende dresser. Vanntemperaturen er viktigst for hvor tykk våtdrakt man bør bruke, men også til en viss grad lufttemperatur, vindavkjøling og om det er sol.[14] I Norge er det mest vanlig å bruke heldekkende dresser med 6-7 mm tykkelse på vinterstid.[15] I kaldt vann må det også brukes hette og støvler, samt hansker eller votter. Så godt som alle vinterdrakter har hette sydd i drakten.[12] Om sommeren er det vanlig å gå ned til 4/3 mm eller 3/2 mm tykkelse, særlig dersom vannet er over 16 grader.

Havoverflatetemperaturen er temperaturen i det øverste metertykke laget, og måles som regel 1 meter under havoverflaten. Fra tabellen under ser man at vanntemperaturen typisk synker med et par grader når man beveger seg nordover.

Utvalg av gjennomsnittlige vanntemperaturer (°C)
Sted Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Unstad, Lofoten[16] 6 5 5 5 6 9 12 12 11 9 7 6
Hoddevik, Stad[17] 7 6 6 6 8 11 13 14 12 10 9 8
Borestranda, Jæren[18] 7 6 6 6 9 12 14 16 14 11 9 8
Lista, Vest-Agder[19] 6 6 5 6 9 12 15 16 14 12 9 8
Saltstein, Vestfold[20] 5 4 4 6 10 14 16 17 14 12 9 6
Bulken, Voss[21] 8[22]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

 Denne sportsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.