Ingvar Ambjørnsen

norsk forfatter

Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs (født 20. mai 1956 i Tønsberg[8]) er en norsk forfatter.

Ingvar Ambjørnsen
Ingvar Ambjørnsen under litteraturfestivalen på Café Sting 2007
FødtIngvar Even Ambjørnsen
20. mai 1956[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Tønsberg[1]
BeskjeftigelseForfatter
Utdannet vedThor Heyerdahl videregående skole
EktefelleGabriele Haefs (1985–)[5]
NasjonalitetNorge[6]
Utmerkelser

Bakgrunn rediger

Ambjørnsen droppet ut av gymnaset etter én måned og fullførte i stedet ett års typografiutdannelseLarvik yrkesskole.

Forfatterskap rediger

Ingvar Ambjørnsen debuterte med diktsamlingen Pepsikyss i 1976. Romanen Den siste revejakta (1983) omhandlet narkotikamiljøet i Oslo; den ble filmatisert i 2008. I 1986 kom romanen Hvite niggere, som følger oppveksten til frikeren Erling Haefs. Blant Ambjørnsens mest kjente bøker er ungdomsbokserien om Pelle og Proffen, som har dannet grunnlag for flere filmer[9], og romanene om Elling, som også har blitt filmatisert. Den første filmen om Elling ble Oscar-nominert.

Som barnebokforfatter har Ambjørnsen utgitt flere bøker om hunden og katten Samson og Roberto.

En rekke av bøkene hans har blitt oversatt til flere språk.

Ambjørnsen er den eneste norske forfatter som har mottatt både Språklig samlings litteraturpris og Riksmålsforbundets litteraturpris. Han var dessuten gjennom mange år fast, ukentlig spaltist i VG.

Ambjørnsen var festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 2006, som sammenfalt med at han fylte 50 år.

Privatliv rediger

Ambjørnsen flyttet til Hamburg i Tyskland i 1984 og har bodd der siden.

Han er gift med den tyske oversetteren Gabriele Haefs, som har gitt hans og andre norske forfatteres bøker tysk språkdrakt. For denne innsatsen har også hun mottatt Willy Brandt-prisen.

Larvik kommunestyre vedtok 17. juni 2009 å utnevne Ambjørnsen til æresborger av Larvik.

Ambjørnsen er fetter av dramatikeren og forfatteren Bernt Kristian Børresen.

Bøker om Ambjørnsen rediger

I 2016 ble det utgitt en samtalebok om samtaler mellom Ambjørnsen og Kristopher Schau i forbindelse med Ambjørnsens forestående 60-årsdag: Oslo-Lillehammer-Hamburg. En samtale med Ingvar Ambjørnsen.[10]

I 2016 kom også Morten Auklends bok Navnløs erfaring – lesninger i Ingvar Ambjørnsens novellekunst 1994–2003 ut på Cappelen Damm.[11]

I 2023 ble Alf van der Hagens samtalebok Ønsk meg heller en god tur - samtaler med Ingvar Ambjørnsen utgitt på Forlaget Oktober.

Bibliografi rediger

Skjønnlitteratur rediger

Frittstående romaner rediger

  • 1976: Pepsikyss
  • 1981: 23-salen
  • 1982: Sarons ham
  • 1983: Den siste revejakta
  • 1984: Galgenfrist
  • 1985: Stalins øyne
  • 1986: Hvite niggere
  • 1987: Heksenes kors
  • 1989: San Sebastian Blues
  • 1990: Den mekaniske kvinnen
  • 1992: Det gyldne vakuum
  • 2001: Dukken i taket
  • 2004: Innocentia Park
  • 2007: En lang natt på jorden
  • 2009: Opp Oridongo
  • 2012: Natten drømmer om dagen
  • 2014: Ut av ilden

Noveller og fortellinger rediger

  • 1988: Jesus står i porten (fortellinger)
  • 1994: Sorte mor (noveller)
  • 1997: Natt til mørk morgen (noveller)
  • 1998: Den Røde Kjolen (novelle)
  • 2000: Dronningen sover (fortelling)
  • 2003: Delvis til stede (noveller)
  • 2006: Djevelens fødselsdag (noveller)

Romaner i serien om Elling rediger

Romaner i Pelle og Proffen-serien rediger

  • 1987: Kjempene faller
  • 1988: Døden på Oslo S – filmatisert som Døden på Oslo S (1990)
  • 1989: Giftige løgner – filmatisert som Giftige løgner (1992)
  • 1990: Sannhet til salgs
  • 1991: De blå ulvene – filmatisert som De blå ulvene (1993)
  • 1992: Flammer i snø
  • 1993: Etter orkanen
  • 1994: Hevnen fra himmelen
  • 1994: Storbyens stemme
  • 1995: Mordet på Aker Brygge – Pelle og Proffen som album

Romaner i Samson og Roberto-serien rediger

  • 1998: Arven etter Rin-Tin-Tei
  • 1999: Krakilske kamerater
  • 2000: Pater Pietros hemmelighet
  • 2013: Kaptein Nero

Romaner i serien Fillip Mobergs eventyr rediger

Hørespill rediger

Sakprosa rediger

Dokumentar rediger

  • 1988: Bellona – gudinna som ble vaktbikkje

Selvbiografi rediger

Artikkelsamlinger rediger

  • 1998: Husk hjelm!
  • 2000: Tre døgn etter dommedag
  • 2003: Høyt oppe, langt nede
  • 2013: Svart på hvitt : ytringer 1995 til 2012

Filmatiseringer rediger

Det er spilt inn tre filmer basert på bøkene om Pelle og Proffen:

Det er spilt inn tre filmer basert på bøkene om Elling:

Andre filmatiseringer:

Diskografi rediger

Album

Deltar på rediger

Priser rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 175047[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ambjornsen-ingvar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 16. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ NRK.no, «Aschehougprisen til Ingvar Ambjørnsen: – Det er noko av Elling i alle», besøkt 1. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Fødsler.». Østlands-Posten. 22. mai 1956. Besøkt 2. mai 2022. 
  9. ^ Strøm, Grete (13. desember 2020). «En hyllest til det ustreite: 30 år siden premieren på «Døden på Oslo S»». NRK. Besøkt 31. januar 2023. 
  10. ^ Ekle, Leif (18. mai 2016). «Anmeldelse av «Oslo-Lillehammer-Hamburg En samtale med Ingvar Ambjørnsen» av Kristopher Schau». NRK. Besøkt 31. januar 2023. 
  11. ^ NRK (26. mai 2016). «Ambjørnsen liker seg som hovedperson». NRK. Besøkt 31. januar 2023. «I forbindelse med forfatterens 60-årsdag bys vi på to boklige dypdykk i Ambjørnsens liv og karriere: | Morten Auklends «Navnløs erfaring – lesninger i Ingvar Ambjørnsens novellekunst 1994-2003» og Kristopher Schaus «Oslo – Lillehammer – Hamburg. En samtale med Ingvar Ambjørnsen».» 
  12. ^ «Fillipmoberg.com». Besøkt 31. januar 2023. «En dag satt Ambjørnsen på hytta og bladde gjennom de gamle ungdomsbøkene sine om Hardyguttene. Det slo ham at han ikke kunne nyte de slik han hadde gjort da han var yngre. Handlingen var usannsynlig og skildringene vanskelig å relatere til som voksen. Det måtte da gå an å lage bøker som både ungdom og voksne kunne like? | I serien med ungdomsbøker om Fillip Moberg har han gjort nettopp dette.» 
  13. ^ Østlands-Posten 10. juni 2009
  14. ^ Farvel til romanen (norsk). Deichman.no. «En juninatt i 2010 tar Ingvar Ambjørnsen avgjørelsen: Han slutter som romanforfatter. Han bestemmer seg på et blunk. Han har skrevet de første førti sidene av en ny roman, tenkt at dette er bra, at han har kontroll. Men så altså, det motsatte. Han har mistet troen på seg selv. Kanskje har han aldri trodd på seg selv? Men å gi seg som romanforfatter er en stor beslutning. Det er jo romanforfatter han er. Hva skal han nå finne på? I "Farvel til romanen" følger vi Ingvar Ambjørnsen gjennom et dramatisk junidøgn som truer med å snu opp ned på forfatterens liv.» 

Eksterne lenker rediger

  Wikiquote: Ingvar Ambjørnsen – sitater

Forrige mottaker:
Karin Sveen
Vinner av Språklig samlings litteraturpris
Neste mottaker:
Mari Osmundsen
Forrige mottaker:
Inger Margrethe Gaarder
og Fredrik Skagen
(1986)
Vinner av Cappelenprisen
Neste mottaker:
Vigdis Hjorth
Forrige mottaker:
Idar Lind
Vinner av Rivertonprisen
Neste mottaker:
Audun Sjøstrand
Forrige mottaker:
Anne Holt
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
Karin Fossum
Forrige mottaker:
Ketil Bjørnstad
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris
Neste mottaker:
Toril Brekke
Forrige mottaker:
Gro Dahle
Vinner av Vestfolds Litteraturpris
Neste mottaker:
Margaret Skjelbred
Forrige mottaker:
Simon Flem Devold
Booth-prisen
Neste mottaker:
Stine Sofies Stiftelse