Jan Kjærstad
Jan Kjærstad (født 6. mars 1953 i Oslo) er en norsk forfatter, bosatt i Oslo.
| Jan Kjærstad | |||
|---|---|---|---|
 Jan Kjærstad under Oslo bokfestival 2011 | |||
| Født | 6. mars 1953[1][2][3][4] (70 år)Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, teolog |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Språk | Norsk (riksmål) | ||
| Utmerkelser | Doblougprisen (2000), Nordisk råds litteraturpris, Aschehougprisen (1993), Det Norske Akademis Pris (2013), Mads Wiel Nygaards legat (1984) |
||
| Periode | 1980– | ||
| Sjanger | Roman, novelle, essay | ||
| Nettsted | http://www.jankjaerstad.no | ||
Han er utdannet cand.theol. fra Universitetet i Oslo 1979. I 1980 debuterte han som forfatter med novellesamlingen Kloden dreier stille rundt, og han har siden da vært forfatter på heltid.
Den litterære produksjonen hans består i hovedsak av romaner og essays, men inkluderer også noveller og bildebøker for barn. Bøkene hans er oversatt til en rekke språk; blant annet engelsk, tysk, fransk og spansk. Kjærstad har mottatt flere priser for arbeidet sitt – inkludert Nordisk råds litteraturpris i 2001 for Oppdageren som er siste bindet i romantrilogien om Jonas Wergeland.
ForfatterskapRediger
Tematikken i Speil var politiske og religiøse brytninger og forhold til kunsten. Som også i senere verker var det vâre skildringer av ung kjærlighet fulgt av samlivsproblemer. Både ved dette og i øvrig tematikk problematiseres de store spørsmål i livet. På 1990-tallet vakte han internasjonal oppsikt med sin trilogi om den oppdiktede TV-personligheten Jonas Wergeland: Forføreren, Erobreren og Oppdageren. I 2001 fikk han Nordisk råds litteraturpris for det siste bindet i denne romanserien (Oppdageren). Disse bøkene om Jonas Wergeland er formet som biografier, men de er fiktive. Det unike her er at de er skrevet av tre ulike kvinner som har forskjellig syn på Wergeland. Handlingen i bøkene kretser i stor grad om forholdet til Wergelands kone og mordet på henne. Det er klar samfunnskritikk i disse bøkene, og Kjærstad er kjent for å gi et troverdig bilde av figurene han skildrer. Jan Kjærstad er en aktiv forteller, og mange av romanene hans handler om nettopp det å fortelle. Det er ofte flere ulike fortellinger som flettes sammen, gjerne uten kronologiske holdepunkter.
Flere av romanene har handling som foregår i Oslo. Dette gjelder spesielt Jonas-trilogien, som i stor grad knytter tråder til hans oppvekst på Grorud, men også Kongen av Europa. Spesielt i sistnevnte, men også i andre av verkene, fletter han inn referanser til 60- og 70-talls populærmusikk på en elegant måte. Skildringen av oppvekstmiljøet i etterkrigstiden og forholdet mellom gutter og jenter er svært levende beskrevet, ikke sjelden med betydelig dramatikk. Oslo-tilknytningen og hans narrative bruk av populærmusikk fra 60-tallet kan sammenlignes med Lars Saabye Christensen. Kjærstad inntar dermed en plass blant de største hovedstadsfortellerne i norsk litteratur.
Kjærstad er kjent for sine nyskapende romaner. Ofte har de elementer hentet fra en samtidsnær, men kanskje forvridd, virkelighet.[5]
Kjærstad skriver også essays og billedbøker. I flere av hans romaner er bokstavenes, språkets og bøkenes funksjon tatt opp. Det er referanser til leksika, noe som sikkert gjorde at han ble bedt om å skrive en innledning til bind fire av Gyldendals Store norske leksikon. Her tok han opp forholdet mellom leksikalske fakta og følelser, eksemplifisert ved hans forhold til 60-talls populærmusikk (Hollies).
I 1996 ble Kjærstad kåret av Bokklubben Nye Bøker til en av De fire nye store.[6]
Kjærstad som litteraturkritikerRediger
Han var redaktør av Gyldendals litterære tidsskrift Vinduet på siste halvdel av 80-tallet. Kjærstad redigerte tidsskriftet BØK sammen med Jon Fosse, 1993-97.
Han deltar aktivt i litterær debatt, som i Aftenposten i januar 2010 om Min kamp-trilogien til Karl Ove Knausgård, der Kjærstad kritiserer anmeldernes nesegruse beundring for en diskutabel selvbiografisk bokform.
BibliografiRediger
Romaner og novellerRediger
- Kloden dreier stille rundt – noveller (1980)
- Speil – roman (1982) Fulltekst
- Homo Falsus eller det perfekte mord – roman (1984) Fulltekst
- Det store eventyret – roman (1987) Fulltekst
- Rand – roman (1990)
- Forføreren – roman (1993)
- Erobreren – roman (1996) Fulltekst
- Oppdageren – roman (1999) Fulltekst
- Tegn til kjærlighet – roman (2002)
- Kongen av Europa – roman (2005)
- Jeg er brødrene Walker – roman (2008)
- Normans område – roman (2011)
- Slekters gang – roman (2015)
- Berge – roman (2017)
- Mr. Woolf – roman (2019)
- En tid for å leve – roman (2021)
EssayRediger
- Menneskets matrise – essays (1989) Fulltekst
- Menneskets felt – essays (1997) Fulltekst
- Menneskets nett – essays (2004)
- Kjærstads matrise. Samlede essays med bonusspor – essays (2007)
- Menneskets vidde – essays (2013)
- Menneskets bølger – essays og artikler (2022)
BildebøkerRediger
- Jakten på de skjulte vaffelhjertene – bildebok (1989) (ill. av Vivian Zahl Olsen) Fulltekst
- Hos Sheherasad, fantasiens dronning – bildebok (1995) (ill. av Judith Allan) Fulltekst
- Mirandas skattkammer – bildebok (2008) (ill. av Kristin Roskifte)
- Stein blir kaptein – bildebok (2012) (ill. av Hilde Kramer)
Andre utgivelserRediger
- Tusen og en natt – Bind 1 – eventyrsamling (1988). Utvalg, tilretteleggelse og forord av Jan Kjærstad. Fulltekst
- Tusen og en natt – Bind 2 – eventyrsamling (1988). Utvalg, tilretteleggelse og etterord av Jan Kjærstad. Fulltekst
AdapsjonerRediger
LydbøkerRediger
- Tegn til kjærlighet. Lest av Gisken Armand, Lydbokforlaget 2002.
- Forføreren. Lest av Gisken Armand, Lydbokforlaget 2005.
- Kongen av Europa. Lest av Christoffer Staib, Lydbokforlaget 2005.
- Jeg er brødrene Walker. Lest av Terje Strømdahl, Lydbokforlaget 2008.
- Normans område. Lest av Anders Ribu, Lydbokforlaget 2011.
- Slekters gang. Lest av Ingrid Vollan, Lydbokforlaget 2015.
- Berge. Lest av Hedda Munthe, Kyrre Haugen Bakke, Yngve Berven, Lydbokforlaget 2017.
- Erobreren. Lest av Anders Ribu, Andrea Bræin Hovig, Lydbokforlaget 2019.
- Mr. Woolf. Lest av Kyrre Haugen Bakke, Lydbokforlaget 2019.
- Oppdageren. Lest av Silje Storstein, Lydbokforlaget 2019.
- Rand. Lest av Jan Gunnar Røise, Lydbokforlaget 2020.
- En tid for å leve. Lest av Axel Aubert, Sarah Macdonald Berge, Silje Storstein, Aschehoug 2021.
- Homo Falsus. Lest av Trond Espen Seim, Aschehoug 2021.
- Kloden dreier stille rundt. Lest av Haakon Strøm, Aschehoug 2021.
- Speil. Lest av Axel Aubert, Aschehoug 2021.
TV-serieRediger
TV-serien Erobreren er basert på Kjærstads romantrilogi om Jonas Wergeland (Forføreren, Erobreren og Oppdageren). Hovedpersonen Jonas Wergeland fremstilles av tre skuespillere i forskjellige aldre: Johan Felix Tschudi (12 år), Jakob Oftebro (25) og Kåre Conradi (40). Serien ble sendt på NRK første gang våren 2012 og fikk varierende mottakelse. VG gav serien terningkast 2,[7] mens side2 konkluderte med at «Kvaliteten er definitivt i høysete og man kan ikke annet enn å bli henrykt over at en norsk produksjon av dette kaliber igjen er på skjermen.».[8]
PriserRediger
- Mads Wiel Nygaards legat 1984
- Kritikerprisen 1984, for Homo Falsus
- Aschehougprisen 1993
- Henrik Steffens-prisen 1998 (tysk)
- Doblougprisen 2000
- Nordisk råds litteraturpris 2001, for Oppdageren
- Det Norske Akademis Pris 2013
- Admiral Carl Hammerichs minnelegat 2016
Litteratur om KjærstadRediger
ReferanserRediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jan_Kjærstad[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Jan Kjarstad, Munzinger IBA 00000023009, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kjaerstad-jan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-nummer nm0457987, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten fakta 21. september 2008. Jan Kjærstad
- ^ Knut Gørvell (17. oktober 2015). «Hvem er «DE FIRE STORE» i vår tid?». Cappelen Damm. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 5. november 2015.
- ^ TV-anmeldelse: Erobrer ikke, VG, 19. februar 2012
- ^ Ja, den erobrer!, side2, 19. februar 2012
KilderRediger
Eksterne lenkerRediger
Wikiquote: Jan Kjærstad – sitater
- NRK: Lydfiler med Jan Kjærstad
- Jan Kjærstad i NRK Forfatter
- Jan Kjærstad i Dagbladet Forfatter
- Jan Kjærstad Arkivert 27. mars 2015 hos Wayback Machine. hos Aschehoug forlag
- Digitaliserte bøker av Kjærstad hos Nasjonalbiblioteket
- Hollies om leksika og følelser i Gyldendals Store norske leksikon
| Forrige mottaker: Kjell Askildsen |
Vinner av Kritikerprisen (1984)
|
Neste mottaker: Tor Åge Bringsværd |
| Forrige mottaker: Eldrid Lunden |
Vinner av Aschehougprisen (1993)
|
Neste mottaker: Inger Elisabeth Hansen |
| Forrige mottaker: Åse-Marie Nesse og Jon Fosse |
Norsk vinner av Doblougprisen delt med Einar Økland (2000)
|
Neste mottaker: Svein Jarvoll og Thorvald Steen |
| Forrige mottaker: Henrik Nordbrandt |
Vinner av Nordisk råds litteraturpris (2001)
|
Neste mottaker: Lars Saabye Christensen |