Liza Marklund
Eva Sara Elisabeth Marklund (født 9. september 1962 i Piteå, Norrbotten i Sverige) er en svensk forfatter, feminist og journalist.
| Liza Marklund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Eva Elisabeth Marklund 9. sep. 1962[1][2][3][4]  (62 år)Piteå | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | Den Svenske Litteraturprisen (2007) Årets forfatter (1999) Poloniprisen (1998) Radio Bremen Crime Fiction Award (2016)[5] | ||
Marklund vokste opp i Pålmark mellom Piteå og Älvsbyn. Hun gikk journalistlinjen på folkehøgskole i Kalix, men tok aldri høyere utdannelse. Hun arbeidet i 15 år som journalist, sist som sjefredaktør for et nyhetsprogram på svensk fjernsyn. Fra 1998 er hun forfatter på heltid. Marklund er også medeier av Piratförlaget.
Hun har uttalt at hun angret på at hun ikke lagde rabalder på programmet Først & sist i februar 2002, da politiker Bjarne Håkon Hanssen uttalte: «… det er få som er like vakre som deg som kaller seg feminister i Norge.»[6]
Hun er også UNICEF-ambassadør.
Forfatterskapet
redigerMarklund debuterte i 1995 med dokumentarromanen Gömda, om en kvinne som mishandles og må flykte fra Sverige. Boken fikk en oppfølger, Asyl, i 2004. Hun er imidlertid mest kjent for sine bestselgende kriminalromaner, blant annet serien om journalisten Annika Bengtzon. Noen[hvem?] mener at språket hennes er preget av hennes bakgrunn som tabloidjournalist. To av Marklunds bøker er filmatisert, begge regissert av Colin Nutley for SF: Sprängaren (2001) og Paradiset (2003).
Den svenske journalisten Monica Antonsson har i boken Mia – Sanningen om Gömda (2008) påstått at Liza Marklund farer med løgn i bøkene Gömda og Asyl.[7] Marklund hevder på sin side at visse endringer måtte gjøres for at de omtalte ikke skulle kunne identifiseres, men at hovedelementene i historien er korrekte. Marklund sier at det var et feiltak å skrive at det var en sann historie. Hun burde ha skrevet «basert på en sann historie», men hun har ikke med vilje villet mislede noen.[8]
Bibliografi
rediger- Gömda (1995; omarbeidet utgave 2000) – medforfatter Maria Eriksson
- Sprängaren (1998)
- Studio Sex (1999)
- Paradiset (2000)
- Prime Time (2002)
- Den Röda Vargen (2003)
- Asyl (2004)
- Det finns en särskild plats i helvetet för kvinnor som inte hjälper varandra (2005)
- Nobels testamente (2006)
- Livstid (2007)
- En plats i solen (2008)
- Postcard killers (2010) – medforfatter James Patterson
- Du gamla, du fria (2011)
- Lyckliga gatan (2013)
- Järnblod (2015)
- Pärlfarmen (2018)
- Polcirkeln (2021)
- Kallmyren (2022)
- Stormberget (2023)
- Oversettelser til norsk
- På flukt (1997) (Org. tittel: Gömda)
- Sprengeren (2000)
- Studio sex (2000)
- Paradiset (2002)
- Prime time (2002)
- Den røde vargen (2003)
- Aldri mer fri (2005) (Org. tittel Asyl)
- Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre (2005)
- Nobels testamente (2006)
- Livstid (2007)
- En plass i solen (2008)
- Postcard killers (2010) – medforfatter James Patterson
- Borderline (2011)
- Fasadefall (2013)
- Jernblod (2015)
- Perlefarmen (2019)[9]
- Polsirkelen (2021)[10]
- Kallmyren (2023)[11]
- Stormberget (2024) ISBN 978-82-02-76028-1 [12]
- Kronologi
Serien om journalisten Annika Bengtzon er ikke skrevet i samme tidsmessige orden som hendelsene utspilles i Annikas liv. Vil du lese dem i kronologisk orden så gjelder følgende:
- Studio sex (1999) – som utspiller seg åtte år før Sprängaren.
- Paradiset (2000) – en direkte fortsettelse av Studio sex.
- Prime time (2002) – tidsmessig mellom Paradiset og Sprängaren.
- Sprängaren (1998)
- Den röda vargen (2003) – en frittstående roman som starter der Sprängaren sluttet.
- Nobels testamente (2006)
- Livstid (2007)
- En plass i solen (2008)
- Borderline (2011)
- Fasadefall (2013)
- Jernblod (2015)
Priser og utmerkelser
rediger- Svenska Deckarakademins debutant-diplom 1998, for Sprängaren
- Poloniprisen (for beste krimroman av en kvinnelig svensk forfatter) 1998, for Sprängaren
- SKTF:s pris-årets författare 1999, for Studio Sex
- Årets pocketbok (svensk) 2000, for Sprängaren
- Årets borger av Norrbotten 2000
- Årets bok (svensk) 2001, for Paradiset
- Sankt Eriks Medalje for ærverdige borgere av Stockholm 2002
- Scanorama-prisen (kategori litteratur) 2002
- UNICEF goodwill-ambassadør 2004
- Piteås kulturpris 2004
- Svenska Litteraturpriset (utdeles av radiokanalen Rix FM) 2007
Referanser
rediger- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026938, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Eva Elisabeth (»Liza«) Marklund, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id marklund-eva-elisabeth-liza, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 29719, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1065970, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.radiobremen.de, besøkt 10. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dagbladet: «Kvinne med sprengkraft» av Eva Bratholm
- ^ «Toppadvokat krävde att få förhandsgranska, Realtid.se». Arkivert fra originalen 20. juli 2012.
- ^ «Marklund om härvan: "Jag har aldrig ljugit", Expressen».
- ^ Perlefarmen, Liza Marklund (1962-) (forfatter), 2019 hos Bibsys
- ^ Polarsirkelen, Liza Marklund (1962-) (forfatter), 2021 hos Bibsys
- ^ Kallmyren, Liza Marklund (1962-), (forfatter), 2023 hos Bibsys
- ^ Stormberget, Liza Marklund (1962-) (forfatter), 2024 hos Bibsys
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Liza Marklund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Liza Marklund – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Liza Marklund på Internet Movie Database
- (en) Liza Marklund hos The Movie Database
- (sv) Forfatterpresentasjon