Henrik Mestad

norsk skuespiller og forfatter

Henrik Matheson Mestad (født 22. juni 1964 Oslo) er en norsk skuespiller kjent fra både scene, film og TV. Han har hatt sentrale roller i tv-serier som Soria Moria, Okkupert og Vikingane, og i filmer som Svarte Pantere og Børning. Fra scenen huskes han spesielt fra rollen som Helmer i Ibsens Et dukkehjem og som Mesteren i Strindbergs Faderen (en innsats som innbrakte ham Heddaprisen). Mestad har vært ansatt ved Nationaltheatret siden 1991.

Henrik Mestad
Henrik Mestad som konge i spelet 2013.jpg
Født22. juni 1964[1][2]Rediger på Wikidata (57 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, dramatikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Teaterhøgskolen (19881991)Rediger på Wikidata
Ektefelle Adele Matheson MestadRediger på Wikidata
Far Viking MestadRediger på Wikidata
Søsken Ola MestadRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kanonprisen for beste birolle (2007), Heddaprisen for beste mannlige skuespiller (2011)[3]Rediger på Wikidata
Aktive år1983
IMDbIMDb

FamilieRediger

Mestad vokste opp på Grefsen i Oslo. Han er sønn av bankmann og Venstre-politiker Viking Mestad.[4][5] Faren kom fra Evanger, og moren fra Bømlo. Farfaren kom fra gården Mestad i Teigdalen ved Evanger.[6]

Mestad er gift med Adele Matheson Mestad. Sammen har de to døtre.

TeaterRediger

 
Henrik Mestad som konge i spelet (2013)

Mestad er utdannet ved Statens teaterhøgskole (1988-1991). Han teaterdebuterte i 1991 i Ibsen-stykket Hærmændene paa HelgelandNationaltheatret. Ved samme teater har han også hatt roller som Helmer i Et dukkehjem av Ibsen og Ingeniør Borgheim i Lille Eyolf. I 1996 spilte han Ask Burlefot i Lasso rundt fru Luna ved Teatret Vårt.[7] Han har også vært ansatt ved Oslo Nye Teater hvor han spilte Johannes i oppsetningen av Victoria basert på Knut Hamsuns roman.

Mestad har også skrevet og spilt hovedrollen i stykket Lik meg når jeg er teit som gikk på Torshovteatret i 1992. Året etter ble stykket til en kortfilm vist på NRK. I 2002 skrev han og spilte i stykket Nansens sønn. I 2003 hadde han rollen som den ville vikingen Møre Karl i Herøyspelet Kongens Ring. Han var i 2006 aktuell i Ibsen-stykket VillandenTorshovteatret. I 2012 spilte han kongen i Spelet om Heilag Olav.

Film og TVRediger

Mestad filmdebuterte i 1983 i filmen Åpen framtid, hvor han hadde to mindre biroller – som ivrig kommunist og som pøbel som banker en jevnaldrende ungdom. filmen Adjø solidaritet hadde han en mindre birolle som nynazist. I 1992 spilte han sin første store rolle på film, som dyreaktivisten Marius i Svarte Pantere. Han spilte rollen som politisjef Mørk i actionkomediene Børning (2014), Børning 2 (2016) og Børning 3 (2020).

Han TV-debuterte i 1985 i ungdomsserien Fellesrommet, som handler om tre kompiser i 20-årene som bor sammen i et kollektiv. På 1990-tallet gjorde han seg bemerket i dramaserien Vestavind og i humorserien O.J. – ute på prøve og dens oppfølger O.J. – på nye eventyr. I sistnevnte hadde han et fast innslag som engel i fuglebur. Like etter årtusenskiftet spilte han en av hovedrollene i dramaserien Soria Moria.

Fra 2015 til 2019 spilte han hovedrollen som statsminister Jesper Berg i thrillerserien OkkupertTV 2, og fra 2016 har han hatt rollen som Høvding Olav i komiserien VikinganeNRK. Fra 2018 har han også hatt birollen som "Harald, faren til Leo" i den norske serien Hvite gutterDiscovery+.

Mestad skrev manuskriptet til og gestaltet Olav H. Hauge i radiohørespillet Den andre mannen i meg (2012), basert på dikterens dagbøker.[8]

AnnetRediger

I 2005 skulle han TV-kommentere et norsk forsøk på å nå Mount Everest. Sammen med fotograf Per Yngvar Holm (Gutta på tur) skulle Mestad følge den norske Mount Everest-ekspedisjonen – med blant andre TVNorge-direktør Morten Aass på laget – på nært hold, for å lage tv-serie fra verdens høyeste fjell. Men etter to måneder ble han syk og måtte reise hjem.[9]

Priser og utmerkelserRediger

Henrik Mestad har vunnet Amandaprisen i kategorien beste birolle både i 2007 og i 2015 for henholdsvis Sønner og Børning. For Børning vant han også Kanonprisen 2006 i klassen beste birolle.

I 2011 vant han Heddaprisen for beste mannlige skuespiller for rollen som Mesteren i Faderen ved Nationaltheatret, regissert av Victoria Meirik.[10] Han ble nominert til Gullruten 2021 i klassen beste birolle for Hvite gutter.[11]

Oversikt over aktivitetRediger

FilmografiRediger

KortfilmerRediger

  • 2011: Molo
  • 2007: Utkant
  • 2006: The Great Indoors
  • 2006: Klippan i livet
  • 2000: Fråtseri
  • 1993: Lik meg når jeg er teit (vist i ungdomsprogrammet U)

TV-opptredenerRediger

På scenenRediger

Roller på NationaltheatretRediger

  • 2016: Mot uten grenser
  • 2015: Ti på Torshov
  • 2013: Den andre mannen i meg (også regi)
  • 2013: Diktator mot dikter
  • 2012: Folk og røvere i Kardemomme by
  • 2011: Foreldremøte
  • 2010: Faderen
  • 2009: Screen test 9
  • 2006: Vildanden
  • 2006: Dødsdansen
  • 2005: Jelinek
  • 2005: Nattergalen
  • 2004: Teatermakeren
  • 2003: Jeppe på bjerget
  • 2003: Ibsenmaraton i tre etapper
  • 2002: Hærmendene på Helgeland
  • 2002: Lille Eyolf
  • 2002: Nansens sønn (også forfatter)
  • 2001: Folk og røvere i Kardemomme by
  • 2001: De tre musketerer
  • 1999: Et dukkehjem
  • 1998: Tolvskillingsoperaen
  • 1998: Østerrike
  • 1998: Huslæreren
  • 1998: Nerden
  • 1998: Trist og fint
  • 1997: Arkitekten
  • 1997: Goldbergvariasjoner
  • 1996: Pelléas Mélisande
  • 1996: Gaucho
  • 1995: Jens Bjørneboe-maraton
  • 1995: Slangehud
  • 1995: Frank og Fia
  • 1995: Pterodaktyler
  • 1994: Det gode menneske fra Sezuan
  • 1994: Beslutningen
  • 1994: Disney-killer
  • 1993: Reisen til julestjernen
  • 1993: Parken
  • 1993: Lik meg når jeg er teit (også forfatter +kortfilm)[12]
  • 1993: Brendan
  • 1992: Pygmalion
  • 1992: Fru Inger til Østråt
  • 1992: Jeppe paa bjerget
  • 1992: Dyrene i Hakkebakkeskogen
  • 1992: Som du liker det
  • 1992: Like for like
  • 1991: Hærmennene på Helgeland

AnnetRediger

I romjula 2004 var han på ferie sammen med Otto Jespersen og Bjarte Hjelmeland i Thailand da tsunamien overrasket dem på stranda. Alle kom seg i sikkerhet.[13]

ReferanserRediger

  1. ^ Store norske leksikon, snl.no, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Filmportal.de, Filmportal-ID b32d72a3993e420f83afb3cca1e64a1a, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.heddaprisen.no, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ "Vellykket liberaler". Kirsten Osmo Eriksen, Nordlys 25. mars 1995
  5. ^ NRK (25. februar 2011). «Northug-moro i «Nytt på Nytt»». NRK. Besøkt 31. desember 2018. 
  6. ^ Kvamsdal, Nils (01.04.2015). «Henrik den andre». Hordaland (norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 25. januar 2017. 
  7. ^ «Lasso rundt fru Luna». sceneweb.no. sceneweb.no. Besøkt 31. desember 2018. 
  8. ^ «NRK TV – Den andre mannen i meg». Besøkt 3. mai 2020. 
  9. ^ Hagebø, Jon. «Mestad reiste hjem». Nettavisen (norsk). Besøkt 31. desember 2018. 
  10. ^ Heddaprisen 2011
  11. ^ «Rådebank, Farmen og Norge bak fasaden høster flest Gullruten-nominasjoner». kampanje.no. 16. april 2021. Besøkt 13. mai 2021. 
  12. ^ «S P E R A N Z A F I L M». web.archive.org. 28. september 2007. Besøkt 2. mai 2020. 
  13. ^ «Løp fra dødsbølgen». www.vg.no (norsk). 27. desember 2004. Besøkt 31. desember 2018. 

Eksterne lenkerRediger