Åpne hovedmenyen

Richard Herrmann

norsk journalist, kåsør og forfatter
Richard Herrmann
Født11. september 1919[1]
Larvik
Død14. juni 2010[2][1] (90 år)
Oslo
Gravlagt Vestre gravlund
Beskjeftigelse Journalist, skribent
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Bokhandlerprisen (1969), Cappelenprisen (1983), Riksmålsforbundets litteraturpris (1988), Lytterprisen (1974)

Fritz Richard Herrmann (født 11. september 1919Torstrand, død 14. juni 2010 i Oslo) var en norsk journalist, kåsør og forfatter. Han var blant annet NRKs London-korrespondent 1964–1977 og skrev en rekke bøker om britisk historie og hverdagsliv.[3]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Richard Herrmann var sønn av verksmester Carl Richard Herrmann (1888–1966) og hans hustru Karoline Marie Andersen (1894–1977).

Etter examen artium i Larvik i 1939 studerte han filologi ved Universitetet i Oslo.

JournalistRediger

Han fikk tilbud om ansettelse i Norsk Telegrambyrå (NTB) høsten 1941. Byrået var på det tidspunkt i ferd med å bli nazifisert, og det var et krav om at de ansatte skulle melde seg inn i Nasjonal Samling.

Herrmanns medlemskap varte bare noen uker, men det ble allikevel sett strengt på dette under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. De fleste NTB-medarbeiderne som arbeidet i det nazifiserte NTB under krigen, unngikk strafferettslig forfølgelse, men Norsk Presseforbund bestemte at disse ble utelukket som medlemmer i en periode.

Han ble gift i 1948 med sykepleier Torlaug Lea (11. august 1919 – 19. desember 2007), datter av fabrikkeier Gustav Lea og Teresia Jensen.

Herrmann var ansatt i Reuters' europeiske avdeling i London fra 1952 til 1964. Fra 1961 fungerte han som redaktør for Reuters' britiske avdeling.[trenger referanse] Fra 1952 var han frilansmedarbeider i NRK, før han ble fast London-korrespondent for NRK fra 1964 til 1977.

Deretter vendte han tilbake til Oslo, hvor jobbet han i Radioens programsekretariat fram til 1984. Her hadde han ansvar for oppbygging av NRK P2. Han hadde en rekke radiokåserier i perioden. Herrmann har skrevet flere bøker om britenes historie og samfunns- og dagligliv.

BibliografiRediger

  • 1967 – Over til London
  • 1968 – Paradisveien
  • 1970 – Bak den svarte døren
  • 1972 – Under Big Ben
  • 1976 – Da ballen ble rund og andre historier om engelsk fotball
  • 1976 – Kvinner for freden
  • 1983 – London: Mine gleders by
  • 1985 – Seks skudd ved sengetid og andre mord
  • 1986 – Livet med Elizabeth og andre kongelige personer
  • 1986 – Død mann fra skyene – historiene om Donald Hume[4], John Christie, John George Haigh og Neville Heath (bare som lydbok)
  • 1987 – Victoria: en dronning for sin tid
  • 1988 – Maria Stuart og hennes verden
  • 1990 – Gammel krone for ny tid: da solen gikk ned over det britiske verdensriket
  • 1991 – En dikter fra Stratford (bare som lydbok)
  • 1992 – Med skjebnen i hånden: Churchill-slekten i krig og fred
  • 1993 – Fotballen: Den alvorlige leken

PriserRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger