Richard Herrmann
| Richard Herrmann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. september 1919 Larvik | ||
| Død | 14. juni 2010 (90 år) Oslo | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelse | Bokhandlerprisen (1969), Cappelenprisen (1983), Riksmålsforbundets litteraturpris (1988), Lytterprisen (1974) | ||
Fritz Richard Herrmann (født 11. september 1919 på Torstrand, død 14. juni 2010 i Oslo) var en norsk journalist, kåsør og forfatter. Han var blant annet NRKs London-korrespondent 1964–1977 og skrev en rekke bøker om britisk historie og hverdagsliv.[1]
Innhold
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Richard Herrmann var sønn av verksmester Carl Richard Herrmann (1888–1966) og hans hustru Karoline Marie Andersen (1894–1977).
Etter examen artium i Larvik i 1939 studerte han filologi ved Universitetet i Oslo.
JournalistRediger
Han fikk tilbud om ansettelse i Norsk Telegrambyrå (NTB) høsten 1941. Byrået var på det tidspunkt i ferd med å bli nazifisert, og det var et krav om at de ansatte skulle melde seg inn i Nasjonal Samling.
Herrmanns medlemskap varte bare noen uker, men det ble allikevel sett strengt på dette under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. De fleste NTB-medarbeiderne som arbeidet i det nazifiserte NTB under krigen, unngikk strafferettslig forfølgelse, men Norsk Presseforbund bestemte at disse ble utelukket som medlemmer i en periode.
Han ble gift i 1948 med sykepleier Torlaug Lea (11. august 1919 – 19. desember 2007), datter av fabrikkeier Gustav Lea og Teresia Jensen.
Herrmann var ansatt i Reuters' europeiske avdeling i London fra 1952 til 1964. Fra 1961 fungerte han som redaktør for Reuters' britiske avdeling.[trenger referanse] Fra 1952 var han frilansmedarbeider i NRK, før han ble fast London-korrespondent for NRK fra 1964 til 1977.
Deretter vendte han tilbake til Oslo, hvor jobbet han i Radioens programsekretariat fram til 1984. Her hadde han ansvar for oppbygging av NRK P2. Han hadde en rekke radiokåserier i perioden. Herrmann har skrevet flere bøker om britenes historie og samfunns- og dagligliv.
BibliografiRediger
- 1967 – Over til London
- 1968 – Paradisveien
- 1970 – Bak den svarte døren
- 1972 – Under Big Ben
- 1976 – Da ballen ble rund og andre historier om engelsk fotball
- 1976 – Kvinner for freden
- 1983 – London: Mine gleders by
- 1985 – Seks skudd ved sengetid og andre mord
- 1986 – Livet med Elizabeth og andre kongelige personer
- 1986 – Død mann fra skyene – historiene om Donald Hume[2], John Christie, John George Haigh og Neville Heath (bare som lydbok)
- 1987 – Victoria: en dronning for sin tid
- 1988 – Maria Stuart og hennes verden
- 1990 – Gammel krone for ny tid: da solen gikk ned over det britiske verdensriket
- 1991 – En dikter fra Stratford (bare som lydbok)
- 1992 – Med skjebnen i hånden: Churchill-slekten i krig og fred
- 1993 – Fotballen: Den alvorlige leken
PriserRediger
- Honorary Member av Order of the British Empire (MBE)
- Narvesenprisen 1967
- Bokhandlernes «Takk for boken», 1969 for Paradisveien: En gate i London
- Lytterprisen 1974
- Cappelenprisen 1983
- Riksmålsforbundets litteraturpris 1988
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
- NRK Gull har lagt ut alle Richard Herrmanns radiokåserier på nett
- «Jeg tok verdenshistorien i hånden», artikkel hos Aftenposten.no, 11.11.2000
- Digitaliserte bøker av Herrmann hos Nasjonalbiblioteket.
| Forgjenger: Ingen forgjenger |
NRKs korrespondent i London |
Etterfølger: Kjell Lokvam |
| Forrige mottaker: Odd Eidem og Hans Heiberg |
Vinner av Bokhandlerprisen delt med Finn Alnæs (1969)
|
Neste mottaker: Leif B. Lillegaard (1981) |
| Forrige mottaker: Bjørg Vik og Jahn Otto Johansen |
Vinner av Cappelenprisen delt med Otto Øgrim, Helmut Ormestad og Kåre Lunde (1983)
|
Neste mottaker: Lars Saabye Christensen, Ove Røsbak, Rune Belsvik og Karin Sveen |