Ida Blom
Ida Clara Blom (født Bonnevie, 20. februar 1931 i Gentofte i Danmark, død 26. november 2016[2]) var en norsk historiker og professor i kvinnehistorie ved Universitetet i Bergen.
| Ida Blom | |||
|---|---|---|---|
 Ida Blom | |||
| Født | 20. jan. 1931 Gentofte | ||
| Død | 26. nov. 2016[1] (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, professor |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Bergen |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Academia Europaea (2012–) |
||
| Utmerkelser | Sverre Steen-prisen (2000), Gina Krog-prisen (2009), Brageprisen i generell litteratur (1992), kommandør av St. Olavs Orden |
||
| Arbeidssted | Universitetet i Bergen | ||
Utdanning og virkeRediger
Blom var født og oppvokst i Danmark og flyttet til Norge i 1954. Hun ble uteksaminert ved Universitetet i Bergen i 1961[3] og disputerte ved samme institusjon i 1972 med avhandlingen Kampen om Eirik Raudes land.[4] Hennes forskning omfattet politisk og sosial historie i det 19. og 20. århundre, med vekt på kvinnehistorie. Videre var Blom involvert i sammenlignende forskning på internasjonalt nivå med hensyn til statlig velferdshistorie og nasjonalstatenes historie.
Blom var ansatt ved Historisk fakultet ved UIB fra 1962 til hun gikk av med pensjon. I 1985 ble hun Norges første professor i kvinnehistorie, og dessuten styreleder for UIBs humanistiske kvinneforskningssenter.
Verv og utmerkelserRediger
I 1993 ble hun medlem av Det norske Videnskaps-Akademi, og i 1996 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Københavns universitetet og dessuten utenlandsk medlem av Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitetsakademien i Sverige. Ida Blom ble sammen med Sølvi Sogner tildelt Sverre Steen-prisen i 2000 for Med kjønnsperspektiv på norsk historie (CAF, 1999). I 2006 ble hun æresmedlem i American Historical Association. Hun mottok Gina Krog-prisen i 2009. Ida Blom var også kommandør av St. Olavs Orden.
Ida Blom hadde gjennom årene flere internasjonale verv: Hun var medlem av UNESCO-kommisjonen i perioden 1983–'92, var en av grunnleggerne av og dessuten president for International Federation for Research in Women's History fra 1987 til 95, satt i redaksjonsrådene for flere internasjonale fagtidsskrifter og var hovedredaktør og medforfatter for Cappelens kvinnehistorie, som fikk Brageprisen i 1993.
I september 2008 ble Universitetet i Bergens bygg Allégaten 34 døpt Ida Bloms hus. Huset deles av Senter for kvinne- og kjønnsforskning og Senter for vitskapsteori.[5]
BibliografiRediger
- 1972 Kampen om Eirik Raudes land (dr.avh.)[4]
- 1980 Barnebegrensning – synd eller sunn fornuft?
- 1983 Kjønnsroller og likestilling
- 1988 «Den haarde dyst»: Fødsler og fødselshjelp gjennom 150 år
- 1992 og 1993 Cappelens kvinnehistorie bind 1 – 3. Redaktør og medforfatter
- 1994 Det er forskjell på folk – nå som før
- 1998 Feberens ville rose. Tre omsorgssystemer i tuberkulosearbeidet 1900 – 1960
- 2012 Medicine, morality and political culture. Legislation on venereal disease in five Northern European countries, c.1870-c.1995
En lang rekke artikler i norske og internasjonale fagtidsskrifter
ReferanserRediger
- ^ historygreatest.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nekrolog På Høyden 29. november 2016». Arkivert fra originalen 30. november 2016. Besøkt 29. november 2016.
- ^ Universitetet i Bergen Arkivert 22. november 2005 hos Wayback Machine.
- ^ a b Norsk biografisk leksikon
- ^ På Høyden, UIBs nettavis 17.9.2008
Eksterne lenkerRediger
- (no) Publikasjoner av Ida Blom i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
- (no) Publikasjoner av Ida Blom i BIBSYS
- Inger Elisabeth Haavet Ja takk, begge deler! Ida Blom – en inkluderende kjønnshistoriker Minibiografi i Prosa 05|06
- Universitetet i Bergen
- Norsk biografisk leksikon
- 10 Questions with Professor Ida Blom
- Gender as an analytical tool in global history pdf