Elisabeth Lønnå (født 16. mars 1947) er en norsk historiker, som er spesialist på den norske kvinnebevegelsens historie.

Elisabeth Lønnå
Født16. mars 1947Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseHistoriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
UtmerkelserGina Krog-prisen (2009) (sammen med: Ida Blom, Gro Hagemann, Aslaug Moksnes, Elisabeth Aasen)

Lønnå tok i 1975 hovedfag i historie og ble i 2004 dr. philos., begge deler ved Universitetet i Oslo. Hun har i en årrekke arbeidet som lektor, og var fra 1993 til 1995 ansatt som forsker ved Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Oslo med et prosjekt om Norsk Kvinnesaksforenings historie; prosjektet var finansiert av Bente Onsager Lund og resulterte i boken Stolthet og kvinnekamp: Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913.[1]

Hun har vært landsstyremedlem i Norsk Kvinnesaksforening. Hun mottok Gina Krog-prisen i 2009 og ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening i 2020.

Hun er datter av jurist, Ap-politiker og lokalhistoriker Finn Lønnå og kvinnesakskvinnen Bodil Lønnå, som var aktiv i Norsk Kvinnesaksforening i 1950-årene.

Bibliografi

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Årsmelding 1994. Oslo: Senter for kvinneforskning, UiO. 1995. ISBN 8275860296. 

Eksterne lenker

rediger