Trygve Riiser Gundersen

Trygve Riiser Gundersen (født 1970) er en norsk sakprosaforfatter, forlagsredaktør, litteraturviter og kritiker. Han har særlig skrevet om 17- og 1800-tallets kulturhistorie i Norge.

Han tok hovedfag i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen på en avhandling om Hans Nielsen Hauges forfatterskap.^[1]. Han har skrevet om lesehistorie i Norge, pressehistorie og offentlighetsens historie i unionstiden med Danmark.

I 2022 utgav han boka Haugianerne - enevelde og undergrunn om haugianismens historie.^[2]^[3]^[4] For denne boka ble han tildelt Brageprisen i klassen for sakprosa for 2022.^[5]

Referanser rediger

^ Trygve Riiser Gundersen Om å ta Ordet : retorikk og utsigelse i den unge Hans Nielsen Hauges forfatterskap Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap - Universitetet i Bergen, 1998
^ «Blytung Brage-vinner - Bokanmeldelse: Trygve Riiser Gundersen: «Haugianerne»». www.vg.no. 24. november 2022. Besøkt 10. januar 2024.
^ Hoem, Knut (10. august 2022). ««En intellektuell kraftprestasjon»». NRK. Besøkt 10. januar 2024.
^ Wulfsberg, Marius (12. august 2022). «Oppsiktsvekkende thriller». dagbladet.no (norsk). Besøkt 10. januar 2024.
^ «Vinnere av Brageprisen 2022» (PDF). Brageprisen. «Riiser Gundersens fortelling om haugianerne imponerer som detaljrik idé- og kulturhistorisk framstilling av forholdet mellom det politiske systemet og opposisjonelle røster i Danmark-Norge rundt 1800. Mer enn en biografi om indremisjonens prydfigur, er boka en innovativ norgeshistorie som gir en grundig analyse av hvordan og hvorfor den lekmannskristne opprørsbevegelsen vokste frem. Forfatteren åpner med å reflektere over Hans Nielsen Hauges forvandlinger fra omvandrende predikant til statsfiende nummer én og til nasjonsbygger med tilnærmet helgenstatus. Riiser Gundersen plasserer Hauge i sin samtid og skriver frem det dansk-norske samfunnets politiske og religiøse konfliktlinjer i brytningstiden mellom enevelde og folkeliggjøring. Riiser Gundersen kombinerer nærlesning av et omfattende kildemateriale med en medrivende fortellerstil. Samtidig som mursteinformatet, noteapparatet, litteraturlisten, tidslinjen og personregisteret med rette signaliserer en solid fagbok, gjør forfatterens språklige formidlingsevne at historien om haugianerne leses som en politisk spenningsroman. Brytningstiden, de opprørske kreftene og folkeliggjøringen av samfunnet levendegjøres som et storslått epos på et filmlerret. Slik evner han å tilgjengeliggjøre og aktualisere denne viktige perioden i norsk historie for et bredt publikum.»

[1] Trygve Riiser Gundersen Om å ta Ordet : retorikk og utsigelse i den unge Hans Nielsen Hauges forfatterskap Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap - Universitetet i Bergen, 1998

[2] «Blytung Brage-vinner - Bokanmeldelse: Trygve Riiser Gundersen: «Haugianerne»». www.vg.no. 24. november 2022. Besøkt 10. januar 2024.

[3] Hoem, Knut (10. august 2022). ««En intellektuell kraftprestasjon»». NRK. Besøkt 10. januar 2024.

[4] Wulfsberg, Marius (12. august 2022). «Oppsiktsvekkende thriller». dagbladet.no (norsk). Besøkt 10. januar 2024.

[5] «Vinnere av Brageprisen 2022» (PDF). Brageprisen. «Riiser Gundersens fortelling om haugianerne imponerer som detaljrik idé- og kulturhistorisk framstilling av forholdet mellom det politiske systemet og opposisjonelle røster i Danmark-Norge rundt 1800. Mer enn en biografi om indremisjonens prydfigur, er boka en innovativ norgeshistorie som gir en grundig analyse av hvordan og hvorfor den lekmannskristne opprørsbevegelsen vokste frem. Forfatteren åpner med å reflektere over Hans Nielsen Hauges forvandlinger fra omvandrende predikant til statsfiende nummer én og til nasjonsbygger med tilnærmet helgenstatus. Riiser Gundersen plasserer Hauge i sin samtid og skriver frem det dansk-norske samfunnets politiske og religiøse konfliktlinjer i brytningstiden mellom enevelde og folkeliggjøring. Riiser Gundersen kombinerer nærlesning av et omfattende kildemateriale med en medrivende fortellerstil. Samtidig som mursteinformatet, noteapparatet, litteraturlisten, tidslinjen og personregisteret med rette signaliserer en solid fagbok, gjør forfatterens språklige formidlingsevne at historien om haugianerne leses som en politisk spenningsroman. Brytningstiden, de opprørske kreftene og folkeliggjøringen av samfunnet levendegjøres som et storslått epos på et filmlerret. Slik evner han å tilgjengeliggjøre og aktualisere denne viktige perioden i norsk historie for et bredt publikum.»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]