Herbjørg Wassmo

norsk forfatter

Herbjørg Margretha Wassmo (født 6. desember 1942Myre i Øksnes) er en norsk forfatter. Hun fikk sitt gjennombrudd i 1981 med sin første romanutgivelse, Huset med den blinde glassveranda, og har i mange år vært en av Norges mest solgte forfattere.

Herbjørg Wassmo
Salon du livre de Paris 2011 - Herbjørg Wassmo - 001.jpg
Født6. desember 1942[1][2][3]Rediger på Wikidata (78 år)
VesterålenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, lyriker, romanforfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Amalie Skram-prisen (1997), Bokhandlerprisen (1983), Havmannprisen (2006), Gyldendals legat (1991), Nordland fylkes kulturpris (1986), Fredrikkeprisen (2014), St. Olavs Orden, Brageprisens hederspris (2010), ridder av Ordre des Arts et des Lettres (2011), Anders Jahres Kulturpris (2019)[4], Petter Dass-medaljen (2018)Rediger på Wikidata

BiografiRediger

Som liten ville hun bli billedkunstner, og allerede på barneskolen skrev hun dikt, men hun var også flink til å tegne. Stilene var fulle av grammatiske feil, men var likevel fantasifulle. Wassmo utdannet seg til lærer, og hun jobbet som lærer i mange år. Det å skrive var bare noe hun gjorde på hobbybasis, når hun hadde tid til overs. Da hun debuterte med Vingeslag i 1976, hadde hun tatt seg permisjon fra lærerjobben. Etter hvert tok skrivingen mer og mer tid, og det endte med at Wassmo tok sjansen på å si opp jobben. Hun begynte da å studere litteraturvitenskap, og skrev ved siden av studiene.

ForfatterskapRediger

De røde trådene i Wassmos forfatterskap er kvinneperspektivet og den nord-norske virkeligheten. Dette var synlig allerede i de to første diktsamlingene, hvor noen av diktene var skrevet på dialekt. Øystein Rottem peker på at forfatterskapet «springer ut av 1970-årenes kvinnekamp [...] en annen viktig forutsetning er den regionale kulturreisningen i Nord-Norge etter stiftelsen av Nordnorsk Forfatterlag i 1972».[5]

Tydeligst i Wassmos forfatterskap står de to trilogiene: Tora og Dina. I trilogien om den incestutsatte tyskerungen Tora skildres et merket, undergangsdømt vesalbarn, mens Dina, som også har barndomstraumer som tung bagasje, framstår som mer av en maktglad væreierfigur med veldige dimensjoner i personligheten, en kritiker har karakterisert Dina som «en blanding av urkvinne og moderne kapitalist».[6] Også Dinas vei fører imidlertid til undergang.

Første bind av Toratrilogien, Huset med den blinde glassveranda, ble Wassmos gjennombrudd; serien ble en stor publikumssuksess og bragte henne dessuten både Kritikerprisen og nominasjon til Nordisk råds litteraturpris. Dinas bok ble i 2002 filmatisert av Ole Bornedal som Jeg er Dina med Maria Bonnevie og Gérard Depardieu i ledende roller. Bøkene har blitt oversatt til ei rekke språk.

Wassmo ble i 1996 kåret av Bokklubben Nye Bøker til en av De fire nye store.[7]

BibliografiRediger

Romaner
Lyrikk
Diverse
  • 1982 Juni-vinter (skuespill) NRK – 55 bl.
  • 1985 Mellomlanding : skuespill NRK – 56 bl.
  • 1996 Hemmelig torsdag i treet (barnebok) – 26 s. ISBN 82-517-9436-6

Utvalgte verk om Herbjørg WassmoRediger

Generelt
  • Hestnes, Å. – Herbjørg Wassmo : et forfatterhefte. – Oslo: Biblioteksentralen, 1998. – 49 s.
  • Krogsveen, R. C. C. (red.) Født av spindel og jern : om Herbjørg Wassmos forfatterskap. – Oslo : Landslaget for norskundervisning : Cappelen akademisk forl., cop. 2000. – 158 s. – (LNUs skriftserie ; nr 135). – ISBN 82-02-19851-8
  • Rottem, Ø. (2011). Herbjørg Wassmo- utdypning. Hentet fra: Norsk biografisk leksikon
  • Stenstad, F. – Et forfatterportrett : Herbjørg Wassmo. – "I:" Stenstad, F: Fram fra de hundrede mile : nordnorsk litteratur fra 1945 til 1992 : tendenser, temaer, portretter, tekster og bibliografi. – Oslo : Universitetsforlaget, 1992. – s. 85-89. – ISBN 978-8200410850
Om Tora-bøkene
  • Bentsen, Anne Grete. – Lanseringen og mottakelsen av Herbjørg Wassmos Tora-trilogi. – Bergen : [A. G. Bentsen] , 1991. – 170, [10] bl. – Note: Hovedoppgave
  • Ellefsen, K. E. – Om Huset med den blinde glassveranda av Herbjørg Wassmo. – [Oslo] : Karnovs forl., 1997. – 137 s. – (Veier til verket). – ISBN 82-91511-58-6
  • Eriksen, H. K. – Tora : en stor kvinneskikkelse i norsk litteratur. – s. 52.- "I:" Nordnorsk magasin.- 9 (1986)
  • Gils, Wenche. – "Det stumme ropet" : en analyse av Herbjørg Wassmos Tora-trilogi sett i forhold til identitets- og kommunikasjonsproblematikk. – [Trondheim] , [1988], 142 bl. – Note: Hovedoppgave
  • Nilsen, Harald. – Tora og farligheten : En psykodynamisk innfallsvinkel til Tora-trilogien. – Oslo : Universitetet i Oslo , 1990 – 123 s. – Note: Hovedfagsoppgave
  • Ovedal, Torill. – Ved språkets grenser : en Lacan- og Kristevainspirert analyse av Herbjørg Wassmos Tora-trilogi. – [Kristiansand] : [T. Ovedal] , 1999 – 110 s. – Note: Hovedfagsoppgave
Om Dina-bøkene
  • Holen, Marianne Lisette Lorier. – Dina-trilogien og anmelderne : en resepsjonsanalyse av Herbjørg Wassmos Dina-trilogi i Norge og Nederland. – Oslo : M.L.L. Holen , 2008 – 55 s. Note: Masteroppgave
  • Paulson, S. J. – Melodrama reflektert i det sprengte speilet : Dinas bok av Herbjørg Wassmo. – s. 261-272.- "I:" Edda, 93 (1993)
  • Roald E. K.- Han Petter og ho Dina : Om maskuline og feminine åndelige univers. s. 87-106. – "I:" Maistad T. (red.): Religiøsitet og litteratur i regionalt perspektiv: – Oslo, 1996. – Norges forskningsråd
  • Smith, Elisabeth. – Musikk mellom beina : Dina i bok og film. – Kristiansand : E. Smith , 2004 – 127 s. – Note: Hovedfagsoppgave
  • Undem, I. – Dinas bok og leserne. – Oslo : Universitetet, 1997. – 96 bl. – Note: Hovedoppgave

Utmerkelser og priserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 174562
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wassmo-herbjorg, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Munzinger-Archiv, oppført som Herbjorg Wassmo, Munzinger IBA 00000020531, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ www.nrk.no
  5. ^ Rottem, Ø. «Herbjørg Wassmo» I: Norsk biografisk leksikon; 2. utg., bd 9. 2005
  6. ^ Referert anonymt hos Rottem
  7. ^ Knut Gørvell (17. oktober 2015). «Hvem er «DE FIRE STORE» i vår tid?». Cappelen Damm. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 5. november 2015. 
  8. ^ «Slått til ridder og hyllet av kritikere», NRK, 17. mars 2011.
  9. ^ «Folkekjære forfattere får Anders Jahres Kulturpris». nrk.no. 25. juni 2019. Besøkt 26. juni 2019. 

Eksterne lenkerRediger


Forrige mottaker:
Kjartan Fløgstad
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
Åge Rønning
Forrige mottaker:
Anne Karin Elstad
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
Torill Thorstad Hauger
Forrige mottaker:
Rói Patursson
Vinner av Nordisk råds litteraturpris
Neste mottaker:
Thor Vilhjalmsson
Forrige mottaker:
Bjørg Vik
Vinner av Amalie Skram-prisen
Neste mottaker:
Cecilie Løveid
Forrige mottaker:
Tor Eystein Øverås
Vinner av Havmannprisen
Neste mottaker:
Jorun Thørring