Kjell Aukrust
Kjell Aukrust (født 19. mars 1920 i Alvdal, død 24. desember 2002 i Oslo) var en norsk forfatter, karikaturtegner og illustratør.
| Kjell Aukrust | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. mars 1920[1][2][3] Alvdal | ||
| Død | 24. des. 2002[2][3] (82 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Far | Lars Olsen Aukrust | ||
| Søsken | Odd Aukrust | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Solprisen (1997) Brageprisens hederspris (1999) | ||
| Felt | Illustrasjon, vitsetegning, tegneserie, bokkunst, humoristiske bøker | ||
Kjell Aukrust var en av landets mest folkekjære fortellere og humorister med et allsidig forfatterskap, illustrert med egne tegninger.[4]
Liv og arbeid Rediger
Kjell Aukrust vokste opp på Storsteigen Landbruksskole i Alvdal i Østerdalen, hvor faren var bestyrer. Faren var rektor og Bondeparti-politikeren Lars Olsen Aukrust. Kjell var også bror av Odd Aukrust og nevø av Olav Aukrust.[5] En annen onkel var Paal Aukrust, ordfører i Lom. Paal Aukrust var under krigen ordfører for Nasjonal Samling i Lom. Lars O. Aukrust var begeistret for Quisling og støttet Nasjonal Samling og frontkjemperne under krigen. Kjell Aukrust slet hele livet med minnet om familiens NS-sympatier.[6][7]
Som 16-åring ble han tatt opp ved Kunst- og håndverksskolen i Oslo, hvor han fikk sin utdanning. Han debuterte på Høstutstillingen i 1940.[8]
Under andre verdenskrig flyttet han hjem til Alvdal og reiste mye rundt i traktene og malte. Etter krigen arbeidet han i en periode som avistegner i Vårt Land og ble snart etablert som en særpreget yrkestegner.
På Mannskapsavisas førsteside 7. juni 1946 ønsket redaktør Odd Hjorth Sørensen Kjell Aukrust velkommen til tre måneders verneplikt. På grunn av en kneskade ble Aukrust vurdert til hjelpedyktig B og han ble satt til å tegne i Mannskapsavisa. De tre månedene ble til nesten 50 års tjeneste i Mannskapsavisa (Forsvarets Forum). – «Mitt eneste faste arbeid», ifølge Aukrust. I avisa tegnet Aukrust i begynnelsen vitsetegninger, men i 1951 skapte og tegnet han tegneserien n' Albert. Stripeserien var et fast innslag i stort sett hvert nummer av Mannskapsavisa fra oktober 1951 til januar 1969. Figuren er opphavet til Albertprisen, leiravisenes årlige «Oscar»-tildeling.
Aukrust er kjent for sine Flåklypa-historier og Flåklypa-tegninger. De kjente figurene fra Flåklypa ble alle «født» i Mannskapsavisa i en spalte Aukrust kalte «Våre Duster». Spalten «Våre Duster» («VD») eller, Organ for Landsforbundet av Våre Duster, dukket første gang opp i Mannskapsavisas januarutgave i 1954. Denne spalten gikk regelmessig i Mannskapsavisa til 1963.
Første «utgivelse» av den fiktive avisen Flåklypa Tidende sto i Mannskapsavisa den 6. februar 1967 (nr. 3). Flåklypa Tidende er en direkte «fortsettelse» av avisspalten «Våre Duster», som ble avsluttet i februar 1963.
Navnet Flåklypa er hentet fra stedet Flåklypa ved gården Flå i Bøverdalen, 8 kilometer oppstrøms fra Fossbergom (Lom sentrum) i Ottadalen i Innlandet fylke. Flåklypa er en trang passasje i Bøverdalen og i elva.[9] Det var vanlig å kjøre høylass på elveisen og det hendte at høylass ble sittende fast mellom to store steiner i elva, derav navnet Flåklypa.[10] Figurene i Aukrusts univers er spredt over hele landet med konsentrasjon i dalene på Østlandet blant annet i Valdres og Gudbrandsdalen.[11]
Filmen Flåklypa Grand Prix er den største suksessen i norsk filmhistorie og ble oversatt til mange språk. Stykket Krokryggen hadde premiere på Det norske teatret i Oslo 28. februar 1998.
I 1998 ble tegnefilmen Solan, Ludvig og Gurin med reverompa satt opp på kinoene over hele landet. I 2004 ble tegneseriejuleheftet Gurin med reverompa utgitt. Heftet ble tegnet av Svein Samuelsen. De senere juleheftene (fra 2005) har fått navnet Aukrust's jul.
Aukrust opptrådte i NRKs Nitimen som figuren Edmund Bakken og utviklet sammen med Kjell Syversen mange beretninger om reiser med en Harley-Davidson med sidevogn og andre kjøretøy i inn- og utland, blant annet til de andalusiske sletter.
Aukrust er blant annet representert i Nasjonalgalleriet og Museet for Samtidskunst. Huset Aukrust (tidligere Aukrustsenteret) i Alvdal er i sin helhet viet kunstnerens livsverk.
Aukrust giftet seg i 1947 med Kari Holter (1922–2020).
I 1996 ble Aukrustsenteret åpnet i Alvdal. Senteret var tegnet av arkitekt Sverre Fehn og ble offisielt åpnet av kong Harald 23. mai 1996. Aukrustsenteret byttet i 2019 navn til Huset Aukrust.
Ved 100-årsdagen for hans fødsel i 2020 ble Aukrust hedret med et frimerke med sitt portrett, tegnet av Egil Nyhus.[12] Aukrusts tegninger hadde tidligere vært brukt på julefrimerker: to med Ludvig i 1988, og to nye i 2013: Solan Gundersen og «Nabonissen» fra Gurin med reverompa.[13]
Bøker Rediger
- 1958: Simen (fortellinger)
- 1960: Folk og fe (humor)
- 1960: Bror min (fortellinger)
- 1961: Muskedunder og sirupsnipper (skuespill) – dramatisert som Dobbelsats og freske fraspark (1962)
- 1962: Flåklypa (humor)
- 1964: Bonden (fortellinger)
- 1966: Je og 'n Solan (humor)
- 1968: RelsaFus
- 1970: Flåklypa Tidende (humor)
- 1973: Hilsen Solan og Nystumoen (humor)
- 1975: Flåklypa Tidende 5.årg. (humor)
- 1976: Flåklypa grand prix – med Ivo Caprino
- 1977: Muntre streker (tegninger) – med Audun Hetland, Pedro og Fredrik Stabel
- 1977: Ludvig (humor)
- 1979: Slipp ham inn! (erindringer)
- 1980: Humor og poesi i strek (tegninger)
- 1980: Tre små venner 1980 – samlet utgave av Je og'n Solan; Hilsen Solan og Nystumoen; Ludvig
- 1981: Vår humor II (fortellinger)
- 1981/1982: Hallstein (humor)
- 1983: Guttene på broen (humor)
- 1986: Reodor Felgen/Flåklypa Tidende nr.8 (humor)
- 1988: Lykkelig er den ... (humor)
- 1989: Reodor Felgens og min egen loggbok (intervju/humor)
- 1990: I lys av månen (utvalgte historier og hvordan de ble til)
- 1991: Gurin med reverompa (roman)
- 1992: Emanúel Desperados (humor)
- 1994: Takk for en dag (dagbok)
- 1994: Med Melvin til OL (humor)
- 1995: En liten og en små (erindringer)
- 1996: Krokryggen (humor)
- 1997: Hallstein Bronskimlet d.a.y. (humor)
- 1999: Ludvigs jul (fortellinger)
- 2000: Solans fest
- 2001: Aukrusts beste
Nøyaktighet: bibliografien har fremdeles mangler mht å sortere originalutgaver og ulike sammenredigerte gjenutgivelser |
Filmer Rediger
Følgende filmer er laget med utgangspunkt i Aukrusts fortellinger eller inspirert av hans univers:
- 1963: Freske fraspark
- 1975: Flåklypa Grand Prix (animasjon)
- 1998: Solan, Ludvig og Gurin med reverompa (animasjon)
- 2013: Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa (animasjon)
- 2015: Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa (animasjon)
- 2018: Månelyst i Flåklypa (animasjon)
Litteratur Rediger
- Jø, så fyse! En bok om Kjell Aukrust. Oslo: Helge Erichsens forlag. 1989. ISBN 8254500800.
- Finn Jor (1993). Galleri Aukrust. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202140897.
- Morten Harper (1997). Tegneserien i og utenfor rutene II : Tegneseriens triangel. Bø i Telemark: Telemark tegneserieverksted. s. 112–113. ISBN 8291418012.
- Finn Jor: Kjell Aukrust med pensel, Pantagruel, 2001
- Kjell Aukrusts verden – utvalg og presentasjon ved Anders Heger. Cappelen Damm 2020 ISBN 978-82-02-66355-1
- Sigmund Løvåsen (2020). Kjell Aukrust : En biografi. Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-66442-8.[14][15]
- Kari Mari Jonsmoen, Stig Andersen og Gunnar Strøm (2020). Skarpt blikk, lyst sinn, kvass penn : Kunstneren Kjell Aukrust. ABM-media ISBN 978-82-93298-17-5
Referanser Rediger
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10097605[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Kjell_Aukrust, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 710ba6b9-b742-413b-8d1f-a3e5824ec89f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alf Skjeseth: Kjell Aukrust 100 år - Bygdeoriginal i særklasse - Klassekampen 21. mars 2020
- ^ Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1999. ISBN 8257307343.
- ^ Eide, Stein S. (22. september 2020). «Avsløringer i ny Aukrust-biografi». NRK. Besøkt 23. desember 2020. «Rektoren ved Storsteigen i Alvdal og tidligere stortingsrepresentant for Bondepartiet, Lars O. Aukrust støttet Nasjonal Samling med artikler og frontkjempersaken økonomisk under krigen. I tillegg var onkelen Paal Aukrust NS-ordfører i Lom. Ei kusine av Kjell vervet seg som frontsøster.»
- ^ Hoem, Knut (30. oktober 2020). ««Alt annet enn traust om Kjell Aukrust»». NRK. Besøkt 23. desember 2020. «Da var Quisling å foretrekke fremfor den gudløse arbeiderbevegelsen og bolsjevismen. Aukrusts far holdt seg til Bondepartiet, men broren Pål O. Aukrust gikk inn som NS-ordfører i Lom i januar 1941. Løvåsen skriver at det var stor NS-oppslutning i deler av både Gudbrandsdalen og Østerdalen, selv om oppslutningen varierte fra bygd til bygd. Det er dette Løvåsen omtaler som «sprekken» i Kjell Aukrusts livshistorie. Den strenge, men også høyt elskete faren, havnet «nedi juvet», og fikk sin straff i rettsoppgjøret.»
- ^ Løvåsen, s. 94–95
- ^ Garmo, Torgeir T. (1990). Lomsførar for natur og kultur. [Lom]: Steinvarp. ISBN 8290990006.
- ^ Stangeland, Gro (1996). Langs sti og veg i Gudbrandsdalen. [Oslo]: Boksenteret. ISBN 8276831095.
- ^ Midtbø, Tore (1979). Fenomenet "Flåklypa": fra avisparodi til kulturindustri. Oslo: Novus. ISBN 8270990434.
- ^ Særegne portretter på forfatterfrimerker; postennorge.no, 18.3.2020
- ^ 11. november 2013 - Julefrimerker; posten.no, 2013
- ^ Knut Hoem: Alt annet enn traust om Kjell Aukrust - nrk.no 30. oktober 2020
- ^ Alf Skjeseth: Krutt og nerver - Klassekampen 31. oktober 2020
Eksterne lenker Rediger
- (en) Kjell Aukrust på Internet Movie Database
- (da) Kjell Aukrust på Filmdatabasen
- (fr) Kjell Aukrust på Allociné
- (en) Kjell Aukrust hos The Movie Database
- (en) Kjell Aukrust – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Publikasjoner av Kjell Aukrust i BIBSYS
- (no) Kjell Aukrust i Store norske leksikon
- (no) Aukrustsenteret
- (no) Flåklypa og deromkring - artikkel i Verdens Gang om stedsopphavet til «Flåklypa»
- (no) NRK: Lydfiler med Kjell Aukrust
- (no) Kjell Aukrust til minne i Forsvarets Forum
- (no) Aukrust hos Stabel i Østlandets Blad
- (no) Digitaliserte bøker av Kjell Aukrust og om Kjell Aukrust i Nasjonalbiblioteket.
Wikiquote: Kjell Aukrust – sitater