Kjell Aukrust

norsk forfatter og illustratør

Kjell Aukrust (1920–2002) var en norsk forfatter, karikaturtegner og illustratør.

Kjell Aukrust
Født19. mars 1920[1][2][3]Rediger på Wikidata
Alvdal
Død24. des. 2002[2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkribent, kunstmaler, illustratør, tegneserietegner, manusforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens håndverks- og kunstindustriskole
FarLars Olsen Aukrust
SøskenOdd Aukrust
NasjonalitetNorge
GravlagtNordstrand kirke[4]
UtmerkelserSolprisen (1997)
Brageprisens hederspris (1999)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1988)[5]
FeltIllustrasjon, vitsetegning, tegneserie, bokkunst, humoristiske bøker
Kjente verkFlåklypa Tidende

Kjell Aukrust var en av landets mest folkekjære fortellere og humorister med et allsidig forfatterskap, illustrert med egne tegninger.[6]

Aukrust døde julaften 2002. Han ble begravet på statens bekostning, med bisettelse på Nordstrand kirke med kongen og kulturministeren tilstede.[7]

Liv og arbeid

rediger
 
Kjell Aukrust og skuespiller Leif Juster i 1963, under innspillingen av Freske fraspark, filmatiseringen av Aukrusts Bror min.
 
Kjell Aukrust (med veske i midten) ved Alvdal stasjon i forbindelse med lanseringen av Freske Fraspark i august 1963. Broren Odd Aukrust ytterst til høyre, skuespilleren Leif Juster bak.
 
Aukrustsenteret i Alvdal sett fra «Flåklypatoppen». Senteret åpnet i 1996.

Kjell Aukrust vokste opp på Storsteigen Landbruksskole i Alvdal i Østerdalen, hvor faren var bestyrer. Faren var rektor og Bondeparti-politikeren Lars Olsen Aukrust. Oppveksten i Alvdal ble senere inspirasjon for mye av hans senere virke. Minner og episoder fra hans oppvekst skrev han om til bokserien Alvdalstrilogien.[8][9]

Kjell var også bror av Odd Aukrust og nevø av Olav Aukrust.[10] En annen onkel var Paal Aukrust, ordfører i Lom. Paal Aukrust var under krigen ordfører for Nasjonal Samling i Lom. Lars O. Aukrust var begeistret for Quisling og støttet Nasjonal Samling og frontkjemperne under krigen. Kjell Aukrust slet hele livet med minnet om familiens NS-sympatier.[11][12]

Som 16-åring ble han tatt opp ved Kunst- og håndverksskolen i Oslo, hvor han fikk sin utdanning. Han debuterte på Høstutstillingen i 1940.[13]

Under andre verdenskrig flyttet han hjem til Alvdal og reiste mye rundt i traktene og malte. Etter krigen arbeidet han i en periode som avistegner i Vårt Land og ble snart etablert som en særpreget yrkestegner.[14]

Mannskapsavisas førsteside 7. juni 1946 ønsket redaktør Odd Hjorth Sørensen Kjell Aukrust velkommen til tre måneders verneplikt. På grunn av en kneskade ble Aukrust vurdert til arbeidsdyktig B og han ble satt til å tegne i Mannskapsavisa. De tre månedene ble til nesten 50 års tjeneste i Mannskapsavisa (Forsvarets Forum). – «Mitt eneste faste arbeid», ifølge Aukrust. I avisa tegnet Aukrust i begynnelsen vitsetegninger, men i 1951 skapte og tegnet han tegneserien n' Albert. Stripeserien var et fast innslag i stort sett hvert nummer av Mannskapsavisa fra oktober 1951 til januar 1969. Figuren er opphavet til Albertprisen, leiravisenes årlige «Oscar»-tildeling.

Aukrust er kjent for sine Flåklypa-historier og Flåklypa-tegninger. De kjente figurene fra Flåklypa ble alle «født» i Mannskapsavisa i en spalte Aukrust kalte «Våre Duster». Spalten «Våre Duster» («VD») eller, Organ for Landsforbundet av Våre Duster, dukket første gang opp i Mannskapsavisas januarutgave i 1954. Denne spalten gikk regelmessig i Mannskapsavisa til 1963. Som forfatter debutterte han i 1858 med boken Simen,[14] som tok for seg episoder fra barndommen hans i Alvdal.

Første «utgivelse» av den fiktive avisen Flåklypa Tidende sto i Mannskapsavisa den 6. februar 1967 (nr. 3). Flåklypa Tidende er en direkte «fortsettelse» av avisspalten «Våre Duster», som ble avsluttet i februar 1963.

Navnet Flåklypa er hentet fra stedet Flåklypa ved gården Flå i Bøverdalen, 8 kilometer oppstrøms fra Fossbergom (Lom sentrum) i Ottadalen i Innlandet fylke. Flåklypa er en trang passasje i Bøverdalen og i elva.[15] Det var vanlig å kjøre høylass på elveisen og det hendte at høylass ble sittende fast mellom to store steiner i elva, derav navnet Flåklypa.[16] Figurene i Aukrusts univers er spredt over hele landet med konsentrasjon i dalene på Østlandet blant annet i Valdres og Gudbrandsdalen.[17]

Filmen Flåklypa Grand Prix er den største suksessen i norsk filmhistorie og ble oversatt til mange språk. Stykket Krokryggen hadde premiere på Det norske teatret i Oslo 28. februar 1998.

I 1998 ble tegnefilmen Solan, Ludvig og Gurin med reverompa satt opp på kinoene over hele landet. I 2004 ble tegneseriejuleheftet Gurin med reverompa utgitt. Heftet ble tegnet av Svein Samuelsen. De senere juleheftene (fra 2005) har fått navnet Aukrust's jul.

Aukrust opptrådte i NRKs Nitimen som figuren Edmund Bakken og utviklet sammen med Kjell Syversen mange beretninger om reiser med en Harley-Davidson med sidevogn og andre kjøretøy i inn- og utland, blant annet til de andalusiske sletter.

Aukrust er blant annet representert i Nasjonalgalleriet og Museet for Samtidskunst. Huset Aukrust (tidligere Aukrustsenteret) i Alvdal er i sin helhet viet kunstnerens livsverk.

Aukrust giftet seg i 1947 med Kari Holter (1922–2020).

I 1996 ble Aukrustsenteret åpnet i Alvdal. Senteret var tegnet av arkitekt Sverre Fehn og ble offisielt åpnet av kong Harald 23. mai 1996. Aukrustsenteret byttet i 2019 navn til Huset Aukrust.

Ved 100-årsdagen for hans fødsel i 2020 ble Aukrust hedret med et frimerke med sitt portrett, tegnet av Egil Nyhus.[18][19] Aukrusts tegninger hadde tidligere vært brukt på julefrimerker: to med Ludvig i 1988,[20][21] og to nye i 2013: Solan Gundersen og «Nabonissen» fra Gurin med reverompa.[21][22]

Bøker

rediger
 
Storsteigen landbruksskole i Alvdal der Aukrust vokste opp (foto fra 2008).
  • 1958: Simen (fortellinger)
  • 1960: Folk og fe (humor)
  • 1960: Bror min (fortellinger)
  • 1961: Muskedunder og sirupsnipper (skuespill) – dramatisert som Dobbelsats og freske fraspark (1962)
  • 1962: Flåklypa (humor)
  • 1964: Bonden (fortellinger)
  • 1966: Je og 'n Solan (humor)
  • 1968: RelsaFus
  • 1970: Flåklypa Tidende (humor)
  • 1973: Hilsen Solan og Nystumoen (humor)
  • 1975: Flåklypa Tidende 5.årg. (humor)
  • 1976: Flåklypa grand prix – med Ivo Caprino
  • 1977: Muntre streker (tegninger) – med Audun Hetland, Pedro og Fredrik Stabel
  • 1977: Ludvig (humor)
  • 1979: Slipp ham inn! (erindringer)
  • 1980: Humor og poesi i strek (tegninger)
  • 1980: Tre små venner 1980 – samlet utgave av Je og'n Solan; Hilsen Solan og Nystumoen; Ludvig
  • 1981: Vår humor II (fortellinger)
  • 1981/1982: Hallstein (humor)
  • 1983: Guttene på broen (humor)
  • 1986: Reodor Felgen/Flåklypa Tidende nr.8 (humor)
  • 1988: Lykkelig er den ... (humor)
  • 1989: Reodor Felgens og min egen loggbok (intervju/humor)
  • 1990: I lys av månen (utvalgte historier og hvordan de ble til)
  • 1991: Gurin med reverompa (roman)
  • 1992: Emanúel Desperados (humor)
  • 1994: Takk for en dag (dagbok)
  • 1994: Med Melvin til OL (humor)
  • 1995: En liten og en små (erindringer)
  • 1996: Krokryggen (humor)
  • 1997: Hallstein Bronskimlet d.a.y. (humor)
  • 1999: Ludvigs jul (fortellinger)
  • 2000: Solans fest
  • 2001: Aukrusts beste

Filmer

rediger

Følgende filmer er laget med utgangspunkt i Aukrusts fortellinger eller inspirert av hans univers:

Litteratur

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10097605[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Kjell_Aukrust, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 710ba6b9-b742-413b-8d1f-a3e5824ec89f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.bt.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Alf Skjeseth: Kjell Aukrust 100 år - Bygdeoriginal i særklasse - Klassekampen 21. mars 2020
  7. ^ «Gud velsigne Vår Herre og n´Kjell». www.bt.no. 8. januar 2003. Besøkt 15. desember 2023. 
  8. ^ Sigvartsen, Ana Leticia (2. november 2012). «Norges morsomste bok er kåret!». NRK. Besøkt 16. desember 2023. 
  9. ^ Nordbø, Nina (24. juni 2013). «Norges morsomste bok på utstilling». NRK. Besøkt 15. desember 2023. 
  10. ^ Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1999. ISBN 8257307343. 
  11. ^ Eide, Stein S. (22. september 2020). «Avsløringer i ny Aukrust-biografi». NRK. Besøkt 23. desember 2020. «Rektoren ved Storsteigen i Alvdal og tidligere stortingsrepresentant for Bondepartiet, Lars O. Aukrust støttet Nasjonal Samling med artikler og frontkjempersaken økonomisk under krigen. I tillegg var onkelen Paal Aukrust NS-ordfører i Lom. Ei kusine av Kjell vervet seg som frontsøster.» 
  12. ^ Hoem, Knut (30. oktober 2020). ««Alt annet enn traust om Kjell Aukrust»». NRK. Besøkt 23. desember 2020. «Da var Quisling å foretrekke fremfor den gudløse arbeiderbevegelsen og bolsjevismen. Aukrusts far holdt seg til Bondepartiet, men broren Pål O. Aukrust gikk inn som NS-ordfører i Lom i januar 1941. Løvåsen skriver at det var stor NS-oppslutning i deler av både Gudbrandsdalen og Østerdalen, selv om oppslutningen varierte fra bygd til bygd. Det er dette Løvåsen omtaler som «sprekken» i Kjell Aukrusts livshistorie. Den strenge, men også høyt elskete faren, havnet «nedi juvet», og fikk sin straff i rettsoppgjøret.» 
  13. ^ Løvåsen, s. 94–95.
  14. ^ a b Sundberg, Mie (8. april 2002). «Aukrust, Kjell». NRK. Besøkt 15. desember 2023. 
  15. ^ Garmo, Torgeir T. (1990). Lomsførar for natur og kultur. [Lom]: Steinvarp. ISBN 8290990006. 
  16. ^ Stangeland, Gro (1996). Langs sti og veg i Gudbrandsdalen. [Oslo]: Boksenteret. ISBN 8276831095. 
  17. ^ Midtbø, Tore (1979). Fenomenet "Flåklypa": fra avisparodi til kulturindustri. Oslo: Novus. ISBN 8270990434. 
  18. ^ «19. mars 2020 Forfatterjubileer». Posten.no (norsk). Besøkt 15. desember 2023. 
  19. ^ «Anne-Cath Vestly, Kjell Aukrust og Jens Bjørneboe hedres på nye frimerker». www.aftenposten.no. 18. mars 2020. Besøkt 15. desember 2023. 
  20. ^ «Postens julefrimerker 50 år - Avistegnernes Hus». mia.no (norsk). Besøkt 15. desember 2023. 
  21. ^ a b «Solan og Nabonissen på julefrimerker». Nettavisen (norsk). 7. november 2013. Besøkt 15. desember 2023. 
  22. ^ «11. november 2013 - Julefrimerker». Posten.no (norsk). Besøkt 15. desember 2023. 
  23. ^ Knut Hoem: Alt annet enn traust om Kjell Aukrust - nrk.no 30. oktober 2020
  24. ^ Alf Skjeseth: Krutt og nerver - Klassekampen 31. oktober 2020
  25. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 15. desember 2023. 
  26. ^ Arneberg, Sofie (15. august 2023). «Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 15. desember 2023. 
  27. ^ Sigvartsen, Ana Leticia (2. november 2012). «Norges morsomste bok er kåret!». NRK. Besøkt 15. desember 2023. 
  28. ^ «Solprisvinnere « Solfesten». Besøkt 15. desember 2023. 
  29. ^ Sigvartsen, Ana Leticia (2. november 2012). «Norges morsomste bok er kåret!». NRK. Besøkt 15. desember 2023. 
  30. ^ «Hedersrosen 1991-2007». Adresseavisen. 5. januar 2008. s. 10-11. 

Eksterne lenker

rediger

  Wikiquote: Kjell Aukrust – sitater