Valgerd Svarstad Haugland

norsk politiker og fylkesmann
Valgerd Svarstad Haugland
Valgerd Svarstad Haugland 2.jpg
Valgerd Svarstad Haugland under Kirkemøtet i 2004. Foto: Kirkens informasjonstjeneste
Født23. august 1956[1][2]Rediger på Wikidata (64 år)
Kvam[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[1], fylkesmann[3]Rediger på Wikidata
Parti Kristelig Folkeparti[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Bjellesauprisen (2003), St. Olavs Orden[1]Rediger på Wikidata
Norges kultur- og kirkeminister
19.oktober 2001 - 17.oktober 2005
Regjering Bondevik II
ForgjengerEllen Horn
EtterfølgerTrond Giske
Norges barne- og familieminister
17.oktober 1997 - 17.mars 2000
Regjering Bondevik I
ForgjengerSylvia Brustad
EtterfølgerKarita Bekkemellem
Leder i KrF
1995 - 2004
ForgjengerKjell Magne Bondevik
EtterfølgerDagfinn Høybråten
Stortingsrepresentant
1993 - 2005
ValgkretsAkershus

Valgerd Svarstad Haugland (født 23. august 1956 i Kvam i Hordaland) er en norsk tidligere politiker (KrF). Fra 2019 er hun fylkesmann i Oslo og Viken. Hun var innvalgt til Stortinget fra Akershus i perioden 1993–2005. Hun var sekretær i Stortingets sosialkomité 1993–1997 og nestleder i finanskomiteen 2000–2001. Hun var barne-, familie- og forbrukerminister fra oktober 1997 til mars 2000 og kultur- og kirkeminister mellom oktober 2001 og oktober 2005. Hun var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 2011 til 2018.

Politisk karriereRediger

Haugland tok over etter Kjell Magne Bondevik som leder for Kristelig Folkeparti (KrF) i 1995 og ble etterfulgt av Dagfinn Høybråten i 2004. Hun gikk av etter KrFs sviktende velgeroppslutning i kommune- og fylkestingsvalget 2003.[4] Men lederperioden hennes i Kristelig Folkeparti kjennetegnes først og fremst ved historisk høy oppslutning om partiet i valg både i 1997, 1999 og 2001. Som barne-, familie- og forbrukerminister var hun ansvarlig for innføringen av kontantstøtten.[5] I 2005 stilte hun til gjenvalg til Stortinget for Akershus.[4] Dette førte til at Høybråten, som også kommer fra Akershus, ble nominert på førsteplass i Rogaland (en fordel for Høybråten ettersom førsteplassen i Rogaland var et såkalt sikkert mandat). Haugland mistet KrF-mandatet fra Akershus ved stortingsvalget i 2005.[6]

Utdanning og annen yrkespraksisRediger

Haugland er utdannet lærer fra Alta lærerhøyskole 1975–1979 og har mellomfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og grunnfag i kristendom fra Menighetsfakultetet. I tillegg til en lang rekke verv i KrF har hun jobbet som lærer ved tre ulike ungdomsskoler, og vært daglig leder for Kristelig Folkepartis Kvinner 1989–1991. I 2006 ble hun ansatt som kirkeverge i Oslo.[7] Hun var nestleder i NRKs styre fra 2006 til 2010 og var i perioden 2011–2018 styreleder i stiftelsen Antidoping Norge.[8]

FylkesmannRediger

Haugland var den siste fylkesmann i Oslo og Akershus. Hun tiltrådte 5. desember 2011 og satt i embetet til det ble nedlagt 31. desember 2018.[9] Fra 1. januar 2019 fortsatte hun som den første fylkesmann i Oslo og Viken med hovedsete i Moss.[10]

AnnetRediger

Haugland ble kommandør av St. Olavs Orden i 2004 etter fire års tjeneste som statsråd. I forbindelse med landsmøtet til Kristelig Folkeparti våren 2007 ble Haugland foreslått som nytt æresmedlem av partiet, men takket nei med den begrunnelse at det var «for tidleg». I april 2011 takket hun imidlertid ja til samme forespørsel og ble utnevnt til nytt æresmedlem i KrF sammen med partiveteran Kåre Gjønnes. Hun fikk i 2003 Bjellesauprisen fra FONO for «uredd håndtering av de kommersielle rikskanalene og for å ha tatt norsk musikkproduksjon på alvor». Haugland fikk sin politiske biografi i Olav Kobbeltveits bok Valgerd: eit portrett i 2004.

PublikasjonerRediger

  • «Genteknologi som politisk utfordring» I: Genteknologi og det menneskelege, Alma Mater, 1998 ISBN 82-419-0235-2
  • «Far – ein samtalepartnar» I: Sin fars datter, Lunde 1999
  • «Dåpsopplæring i Den norske kyrkja : målsetting og realisering» I: Kyrkjeleg undervisning og utdanning. Tapir, 2003 ISBN 82-519-1879-0

StortingskomitéerRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger

  Wikiquote: Valgerd Svarstad Haugland – sitater