Åpne hovedmenyen

Undersjøiske veitunneler i Norge

Wikimedia-listeartikkel

I Norge finnes det 33 undersjøiske veitunneler og er det land i verden med flest.[1] Den første undersjøiske tunnelen i Norge var Vardøtunnelen, som ble tatt i bruk 22. desember 1982. Møre og Romsdal er det fylke med flest undersjøiske veitunneler med sine sju tunneler. Aust-Agder, Hedmark, Oppland, Telemark og Vestfold har ingen. Vegdirektoratet anbefaler minimum 50 m fjell mellom tunnel og sjøen over. Norske undersjøiske tunneler har blitt bygget med vanlig sprengingsteknikk (Bjørvikatunnelen er en nedsenket betongtunnel og et unntak). En del tunneler har ett løp med tre felt på grunn av stor stigning. Tromsøysundtunnelen[2] og Operatunnelen er bygget med to løp. Finnøytunnelen har undersjøiske kryss, og Karmøytunnelen har rundkjøring inne i fjellet.

BakgrunnRediger

Fastlandsforbindelsen til Vardø omfattet den første undersjøiske tunnelen i Norge i 1983.[3]

SikkerhetRediger

Statens vegvesens retningslinjer av 2007 setter maksimal stigning i tunnel til 5 % for nye tunneler på samme måte som EUs regler for veier i TERN-nettverket. Eu har akseptert unntak for undersjøiske tunneler som ikke bør være brattere enn 7 %. Ved toveis trafikk i samme tunnelløp er grensen ved liten trafikk (ÅDT under 1500) satt til 8 %, ved stor trafikk 7 %. For tunneler med ensrettet trafikk er grensen 7 % ved ÅDT under 15.000 og 6 % ved stor trafikk (ÅDT>15 000).[4] For undersjøiske tunneler av «lokal karakter» og med lite trafikk kan det unntaksvis bygges tunneler med 10 % stigning.[1] Lange bratte bakker øker faren for at det oppstår brann i motor eller bremser, særlig på tunge kjøretøy.[5] Faren for varmgang og brann øker når det er stor stigning/fall over lange strekninger. Drivstofforbruket for et tungt kjøretøy er 400 % høyere i en stigning på 6 % og fart 50 km/t sammenlignet med horisontal vei i 80 km/t - dette gir større behov for luftstrøm både til kjøling og forbrenning. Vegdirektoratet legger opp til at ikke skal bygges tunneler med over 5 % stigning over en lengre strekning, og nevner Oslofjordtunnelen som eksempel på en uheldig kombinasjon av stigning (7 %) over en lang strekning (3,5 km) og relativt høy ÅDT (7 500). Vegdirektoratet mener at 7 % er akseptabelt inntil 1,5 km.[1]

De undersjøiske veitunnelene i NorgeRediger

Listen kan sorteres for hver av kolonnene, altså etter navn, lengde, dybde, åpningsår, veinummer, fylke eller kommune.

Bilde Navn Lengde (m) Muh. Stigning Åpnet Vei Fylke Kommune
Karmøytunnelen 8900 139 7,4 % 2013 47 Rogaland Karmøy, Tysvær
  Bømlafjordtunnelen 7888 263 8,5 % 2000   Hordaland Stord, Sveio
  Eiksundtunnelen[6] 7765 287 9,6 % 2008 653 Møre og Romsdal Ulstein, Volda, Ørsta
  Oslofjordtunnelen 7306 134 7 % 2000   Akershus, Buskerud Frogn, Hurum
  Nordkapptunnelen 6875 212 10 % 1999   Finnmark Nordkapp
  Knappetunnelen 6400 29 6% 2015 557 Hordaland Bergen
  Byfjordtunnelen 5875 223 8 % 1992   Rogaland Randaberg, Rennesøy
Atlanterhavstunnelen 5779 250 10 % 2009 64 Møre og Romsdal Averøy, Kristiansund
Finnøytunnelen[7] 5685 200 10,2 % 2009 519 Rogaland Finnøy, Rennesøy
  Hitratunnelen 5645 264 10 % 1994 714 Trøndelag Hitra, Snillfjord
Frøyatunnelen 5305 164 10 % 2000 714 Trøndelag Frøya, Hitra
Freifjordtunnelen 5086 130 9 % 1992   Møre og Romsdal Gjemnes, Kristiansund
  Mastrafjordtunnelen 4424 133 8 % 1992   Rogaland Rennesøy
Valderøytunnelen 4222 137 8,5 % 1987   Møre og Romsdal Giske, Ålesund
Halsnøytunnelen 4120 136 8 % 2008 544 Hordaland Kvinnherad
Godøytunnelen 3844 153 10 % 1989 658 Møre og Romsdal Giske
Hvalertunnelen 3751 120 10 % 1989 108 Østfold Hvaler
Ellingsøytunnelen 3520 144 8,5 % 1987   Møre og Romsdal Ålesund
  Tromsøysundtunnelen[8] 3500 102 8,2 % 1994   Troms Tromsø
Ibestadtunnelen[9] 3396 112 9,9 % 2000 848 Troms Ibestad
  Sløverfjordtunnelen 3337 112 8 % 1997   Nordland Hadsel
Kvernsundtunnelen 3222 127 10 % 2018 867 Troms Harstad
  Vardøtunnelen 2892 88 8 % 1983   Finnmark Vardø
  Fannefjordtunnelen 2743 101 10 % 1991 64 Møre og Romsdal Molde
  Ryatunnelen 2660 87 7,8 % 2011 858 Troms Tromsø
  Flekkerøytunnelen 2327 101 10 % 1989 457 Vest-Agder Kristiansand
  Melkøysundtunnelen 2316 62 10 % 2003 Kun for petroleumsvirksomhet Finnmark Hammerfest
Maursundtunnelen 2122 93 10 % 1991 866 Troms Nordreisa, Skjervøy
  Bjorøytunnelen 2012 88 10 % 1996 207 Hordaland Bergen, Fjell
Skatestraumtunnelen 1902 91 10 % 2002 616 Sogn og Fjordane Bremanger
  Festningstunnelen 1800 45 5 % 1990   Oslo Oslo
  Nappstraumtunnelen 1776 63 8 % 1990   Nordland Flakstad, Vestvågøy
  Kvalsundtunnelen 1650 56 8 % 1988 863 Troms Tromsø
  Bjørvikatunnelen 1100 20 7,5 % 2010   Oslo Oslo
  Skansentunnelen 715 14 6,9 % 2010   Trøndelag Trondheim

Legg merke til at Statens vegvesen på sine skilt gjerne runder av lengden på tunneler til nærmeste 10 meter.

Alle de undersjøiske tunnelene i Norge var før veireformen i 2010 del av riks- og europaveinettet, med unntak av Bjorøytunnelen (fylkesvei) og Melkøysundtunnelen (privat/anleggsområde).

Per 2014 var Tromsøysundtunnelen den undersjøiske veitunnelen i landet med størst trafikktetthet, med 10 694 kjøretøyer i døgnet (ÅDT), foran Byfjordtunnelen med 9 662 ÅDT. Lavest trafikktetthet i 2003 hadde Sløverfjordtunnelen med 157 ÅDT, foran Skatestraumtunnelen med 250 ÅDT. Sløverfjordtunnelen har imidlertid fått økt trafikk etter åpningen av del 2 av Lofotens fastlandsforbindelse (E10) i desember 2007 og hadde 1 414 ÅDT i 2017, mens Skatestraumtunnelen hadde 401 i 2017.

Undersjøiske tunneler under byggingRediger

Undersjøiske tunneler i hver landsdelRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Vegdirektoratet: Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011. Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense? Rapport nr 136. Juni 2011.
  2. ^ Karl Melby: Subsea road tunnels in Norway. Notat nr 98 Oslo: Vegdirektoratet, 2002.
  3. ^ Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-årsjubileum 1864-1989. Utgitt av Vegdirektoratet.
  4. ^ Statens vegvesen: Lange, bratte og kompliserte tunneler, Nytt om vegnormalarbeidet, Nr 6, 19. oktober 2007, 7. årgang, lest 8. juli 2015.
  5. ^ NRK. «Klart flest brannar i bratte tunnelar». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 22. januar 2018. 
  6. ^ Verdens dypeste veitunnel. Tunnelåpningene er i Ulstein og Ørsta kommuner, men tunnelen går også under et lite parti i Volda kommune.
  7. ^ Oppgitt lengde er hovedtunnelen Hanasand - Ladstein. Arm til Talgje er 1467 meter lang.
  8. ^ Eneste undersjøiske tunnel i Norge som har to løp. Det andre løpet er 3386 m.
  9. ^ Eneste undersjøiske tunnel på det offentlige veinettet som ikke har ventilasjonsanlegg

KilderRediger

Denne listen er basert på en liste utarbeidet av Gunnar Lotsberg og publisert på The World's longest Tunnel Page. Grunnlagslisten er brukt med tillatelse. Data er hentet fra Gunnar Lotsbergs liste, dokumentet Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet (2004) og Statens vegvesens nettside.