Stad skipstunnel

Stad skipstunnel er en politisk vedtatt kanal og tunnel som skal krysse Stadlandet i Stad kommune i Vestland fylke. Målsettingen med prosjektet er å forbedre fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransport forbi det værharde Stad. Tunnelen er planlagt å bli 1,7 km lang og få en høyde mellom tak og bunn på 49 meter og en bredde mellom veggene på 36 meter.

Stad skipstunnel vil krysse Stadlandet i Stad kommune i Vestland fylke
Stad skipstunnel
Stad skipstunnel
Stad skipstunnel vil krysse Stadlandet i Stad kommune i Vestland fylke
Fotografi av tenkt tunnel gjennom fjell
Forslag til hvordan inngangsportalene til Stad skipstunnel vil kunne bygges

Byggestart vil bli i 2022[1], og tunnelen er forventet å stå ferdig i løpet av 3-4 år. Prisen ble i 2020 oppgitt å bli 3,5 milliarder kroner.

BakgrunnRediger

 
Stad skipstunnel blir 1,7 km lang, 49 meter høy og 36 meter bred.

Stadlandet er en av de mest værutsatte halvøyer i Norge, uten noen skjærgård som tar av for havet utenfor. Dette er en del av skipsleden langs norskekysten som er blitt ansett for farlig.[2] Hovedgrunnen til å bygge en slik tunnel er sikkerhet og framkommelighet.[3][4][5] Den såkalte konseptvalgutredningen fra fagmiljøet i Kystverket gikk i 2010 imot bygging av skipstunnel ved Stad.[6] I 2013 ble prosjektet tatt inn i Nasjonal transportplan.[7] I dette forslaget var det tenkt at byggingen skulle kunne starte i 2018.

To alternativerRediger

Det er foreslått to alternative traseer, det korteste alternativet er på rundt 1 800 meter og går fra Eide i Moldefjorden under Mannseidet til Kjødepollen ved Vanylvsfjorden, og slik gjennom det trangeste stedet av Stadlandet.[8] Et noe lengre alternativ har vært fra Skårbø til Fløde midtveis på Stadlandet.[9]

Det korteste alternativet er det mest aktuelle, etter at Kystverket leverte en utredning om konseptvalg i november 2007.[10] Alternativet mellom Kjødepollen og Eide er valgt.[11][12]

TunnelenRediger

 
Slik vil Stad skipstunnel etter all sannsynlighet se ut, når den åpner i 2025/2026

Tunnelen er planlagt å bli 1,7 km lang og få en høyde mellom tak og bunn på 49 meter og en bredde mellom veggene på 36 meter.[13] Byggestart vil bli i slutten av 2021, og tunnelen er forventet å stå ferdig i løpet av 3-4 år.[14]

Skipstunnelen har hittil blitt planlagt for fartøyer opptil 5 000 bruttotonn. I de nye utredningene inngår i tillegg en løsning der skip på størrelse med hurtigrutefartøyet MS «Midnatsol» (overkant av 16 000 bruttotonn), vil kunne benytte tunnelen.[10] De videre utredningene skal belyse de ulike dimensjonenes samfunnsøkonomiske virkninger, samt nautiske spørsmål knyttet til dette.[10] Selskapet bak Hurtigruteskipene har varslet at de ikke kommer til å bruke skipstunnelen, begrunnet med pris, manglende turistappell, og risiko for brann.[15]

HistorikkRediger

Historien om en skipstunnel gjennom Stadlandet går langt tilbake i tiden. I vikingtiden dro de sjøfarende båtene sine over Dragseidet på Stadlandet istedenfor å seile rundt.

Allerede i 1874 ble ideen om en skipstunnel gjennom Stadlandet lansert i en artikkel i Nordre Bergenhus Amtstidende. Omtrent på samme tid ble også forslag om å heise båtene opp på en jernbaneløsning over Stadlandet lansert, noe som ble beregnet til å være bare halve prisen av en tunnel hvor båtene seilte selv.[8]

Skipstunnel ble utredet fra 1990-årene.

2010Rediger

I 2010 gikk den såkalte konseptvalgutredningen fra Kystverket imot bygging av skipstunnel ved Stad.[6]

2013Rediger

I 2013 ble prosjektet tatt inn i Nasjonal transportplan.[7] I dette forslaget er det tenkt at byggingen skal kunne starte i 2018. Prisen forventes å bli 2,1 milliarder,[16][17] et anslag som er økt til 2,7 milliarder i 2017.[18]

2017Rediger

KS2[19]-kvalitetssikringen ble bestilt av Stortinget i september i 2017, dette er den siste kvalitetssikringen. Byggingen av tunnelen er ventet å starte i 2019.[20] Kvalitetssikringen ble ferdigstilt 16. mai 2018 og konkluderte med at skipstunnelen vil ha en negativ nytteverdi på 3,1 milliarder kroner, som betyr et tap på 26 000 kroner for hvert av de 10–12 fartøyene som passerer skipstunnelen per dag i 40 år,[21] noe som var en minking av nytten fra tidligere utredninger.

2018Rediger

I Nasjonal transportplan 2018-2029 er Stad skipstunnel inne med en ramme lik kostnadsoverslaget på 2,7 milliarder, 1,5 milliarder kroner ligger inne i første del av NTP – for perioden 2018 til 2023.[22]

2019Rediger

November 2019 ble regjeringspartiene enige om å bevilge 5 millioner kroner på Statsbudsjettet 2020 til å sikre framdriften i videre planlegging av tunnelen. Dette gjør det mulig med byggestart i 2021, og ferdigstillelse i 2025.[23][24]

2020Rediger

I oktober 2020 ble det klart at det i Statsbudsjettet for 2021 ikke ble bevilget penger til byggestart for det kommende året.[25] I november 2020 meldte Fremskrittspartiet at de legger inn 75 millioner kroner til skipstunnelen i sitt alternative statsbudsjett, og ønsker å forhandle frem byggestart i 2021 i budsjettforhandlingene.[26][27]

 Hele ti ganger har uavhengige eksperter konkludert med at den samfunnsøkonomiske nytten er negativ. 
– «Store skip i tunell i et fjell», fra Knut Samset, NTNU[28]

I desember 2020 ble det bekreftet at forhandlingene for statsbudsjettet 2021 har ført frem, og det blir satt av 75 millioner kroner til byggestart for Stad skipstunnel i 2021.[29][30] Total pris ble i 2020 anslått til 3,5 milliarder kroner.[31]

2021Rediger

I februar 2021 mottok Kystverket oppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet, som i realiteten gir grønt lys til oppstart av forarbeidet for bygging av skipstunnelen.

Det er satt et mål på byggestart i 2022, med ferdigstillelse i 2025/26.[32]

ReferanserRediger

  1. ^ «Nå begynner arbeidet med Stad skipstunnel». Nå begynner arbeidet med Stad skipstunnel (norsk). Arkivert fra originalen 22. april 2021. Besøkt 19. februar 2021. 
  2. ^ «Losane på Stad» nrk.no fylkesleksikon
  3. ^ «Verdens første skipstunnel», Sunnmørsposten, 21. mars 2013
  4. ^ Konseptvalgutredning Stad skipstunnel Kystverket 20. desember 2010
  5. ^ «Bakgrunn, utredninger og bilder». Kystverket. 13. juni 2014. Besøkt 15. desember 2020. «Målsettingen med prosjektet er å forbedre fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransport forbi Stad.» 
  6. ^ a b «Ut fra en helhetsvurdering kan ikke Utreder se at de ikke-prissatte konsekvensene kan oppveie den vesentlige negative forventede netto nytten i de prissatte konsekvensene. Analysen indikerer derfor at det ikke bør bygges skipstunnel ved Stad», fra Konseptvalgutredning Stad skipstunnel, side 1
  7. ^ a b «1 milliard til skipstunnel ved Stad» Arkivert 23. mars 2013 hos Wayback Machine., Teknisk Ukeblad/NTB 21. mars 2013
  8. ^ a b «Stad skipstunnel» nrk.no fylkesleksikon
  9. ^ «Vil droppe Stad-tunnel» Teknisk Ukeblad 2. mars 2012
  10. ^ a b c Stad skipstunnel, St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, kap 10
  11. ^ https://www.regjeringen.no/contentassets/3c03bde7f16c4246adcc9b57ca451172/ks2_stad_skipstunnel.pdf
  12. ^ https://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Utbygging-av-fiskerihavner-og-farleder/Stad_skipstunnel/
  13. ^ NRK Vestland 15. juni 2020: Blei lova skipstunnel – no skal den vurderast på nytt: – Dei held oss for narr
  14. ^ https://www.nrk.no/vestland/frp-sikrar-byggestart-for-stad-skipstunnel-1.15269111
  15. ^ Marius Lorentzen (23. oktober 2018). «Hurtigruten vil droppe Stad skipstunnel: – Vi har passert Stad nesten 12.000 ganger uten problemer». e24.no. Besøkt 7. oktober 2019. «Hurtigruten konkluderer nå at de ikke vil benytte tunnelen: – Målet med en skipstunnel ved Stad skal være å redusere reisetid, redusere forurensning og redusere faren for ulykker. For Hurtigrutens del, vil det å bruke tunnelen kort sagt føre til det stikk motsatte, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten, og legger til: – De siste 15 årene har vi passert Stad nesten 12.000 ganger uten problemer. Mindre enn en håndfull ganger i året vi vurderer at værforholdene er så ille at vi ikke kan passere Stad.» 
  16. ^ «Her modelltester de Stad skipstunnel i «de mest ekstreme tilfellene»». Teknisk Ukeblad. 8. juli 2016. Besøkt 24. september 2016. 
  17. ^ Artikkel-liste
  18. ^ «Stad skipstunnel». Kystverket. Besøkt 11. oktober 2017. 
  19. ^ Finansdepartementet (24. september 2014). «Hva er KS-ordningen?». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 1. november 2017. 
  20. ^ NRK. «Snart er ventetida over». NRK (norsk). Besøkt 1. november 2017. 
  21. ^ Kvalitetssikring (KS 2) av Stad skipstunnel, Statens prosjektmodell, Rapport nummer D055b, Atkins og Oslo Economics, 16. mai 2008
  22. ^ https://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Utbygging-av-fiskerihavner-og-farleder/Stad_skipstunnel/
  23. ^ https://www.nrk.no/sognogfjordane/kystverket_-stad-skipstunnel-kan-vere-klar-i-2025-1.14592247
  24. ^ https://www.nrk.no/sognogfjordane/no-kjem-det-fem-millionar-til-stad-skipstunnel-1.14778732
  25. ^ https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rgLoB0/ikkje-ei-krone-til-stad-skipstunnel-fraa-regjeringa-det-er-ikkje-pen
  26. ^ https://www.bt.no/nyheter/direkte/i/aweljA/politikken-direkte?pinnedEntry=157180
  27. ^ https://www.nrk.no/mr/stad-skipstunnel-1.13591778
  28. ^ «Store skip i tunell i et fjell
  29. ^ https://www.nrk.no/vestland/frp-sikrar-byggestart-for-stad-skipstunnel-1.15269111
  30. ^ https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rgMvQA/kystfolket-jubler-blir-oppstart-av-stad-skipstunnel-til-neste-aar
  31. ^ Andreas Slettholm (15. desember 2020). «Ministerens evangelium står ikke til troende». Aftenposten. Besøkt 15. desember 2020. «Problemet er bare at det er fryktelig dyrt å bygge verdens første skipstunnel. Utredning på utredning har anbefalt å droppe prosjektet. Prisen, nå på 3,5 milliarder kroner, er ikke verdt hva man får igjen. Hver passering vil koste samfunnet titusener av kroner.» 
  32. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. april 2021. Besøkt 19. februar 2021. 

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger