NSB Arkitektkontor
NSB Arkitektkontor (senere kjent som NSB Eiendom Arkitektkontoret) var et norsk arkitektkontor som fungerte fra 1913 til 2000. Kontoret lå under Norges Statsbaner, senere NSB AS og var mer eller mindre alene ansvarlig for utforming av både stasjonsbygninger og andre bygg tilknyttet jernbanedriften. Arkitektkontoret ble opprettet på grunnlag av å få lavere prosjektkostnader som følge av at statsbanenes bygninger fra midten av 1850-årene var blitt tegnet av private arkitekter.
Kontoret gjorde seg spesielt bemerket ved ombygningen av stasjonene på Drammenbanen under omleggingen til dobbeltspor, bygging av stasjoner langs Sørlandsbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen. NSB Arkitektkontor tegnet også stasjonsbygninger og flere enkeltbygninger langs andre mindre banestrekninger. Etter andre verdenskrig ble jernbaneutbyggingen nedtrappet i Norge, og etter dette fokuserte kontoret på nybygg av servicebygninger samt modernisering av eldre stasjonsbygninger.
NSB Arkitektkontor fulgte mer eller mindre tidens stilutvikling med sine bygninger, dog med enkelte begrensninger i økonomien som førte til sparsommelig detaljering. Eksempler på dette er nybarokk rundt den første verdenskrig, nyklassisisme fra 1920-årene og funkis frem til etter andre verdenskrig. Arne Henriksen var for øvrig overarkitekt i perioden 1975 til 1989, den samme perioden som arkitektkontoret leverte flere nyskapende og moderne bygninger. Et eksempel på dette er Holmlia holdeplass, som ble premiert med Houens fonds diplom i 1988. Etter omstruktureringen og delingen av NSB i slutten av 1990-årene ble NSB Arkitektkontor lagt ned og videreført i det frittstående arkitektkontoret Linje arkitekter[1], som i 2012 fusjonerte med CFK arkitekter til Linje Arkitektur[2]
Kontorets ledere rediger
- Gudmund Hoel (1913–1947)
- Arvid Sundby (1947–1971)
- Aasmund Dahl (1971–1990)
- Ivar Lykke (1990–2000)
Utvalgte premierte arbeider rediger
- Holmlia holdeplass (1982) – Houens fonds diplom i 1988.
- Dreiebenkshus ved Lodalen driftsbanegård (1984) – Brunel Award i 1985.
- Vognhall ved Lodalen driftsbanegård, Dyvekes vei 2 (1988) – Betongelementprisen i 1989, Houens fonds diplom i 1991.
- Kristiansand godsterminal, Langemyr (1991)
- Plattformtak på Jærbanen og Stavanger (1992) – Brunel Award i 1992.
- Bro ved Ås stasjon (1995) – Brunel Award i 1996.
- Flytogterminalen (2001) – Norsk Stålkonstruksjonspris i 2001.
Litteratur rediger
- Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 558. ISBN 978-82-7935-197-9.