Lillesand–Flaksvandbanen
Lillesand – Flaksvandbanen (LFB) var en smalsporet jernbane i Aust-Agder fylke. Jernbanen gikk fra Lillesand til Flakksvann i Birkenes kommune. LFB var i drift fra 1896 til 1953.
Lillesand–Flaksvandbanen | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
  |
Historie rediger
LFB var en smalsporet bane, uten tilknytning til annen hovedjernbanestrekning. Lokalt ble den kalt «Tertitten», og regnet som en tertiærbane med offentlig støtte og et begrenset trafikkgrunnlag.
Banens hovedformål var transport av tømmer fra Tovdalsvassdraget og ut til kysten for videre eksport over sjø. Hvis tømmeret isteden hadde blitt fløtet videre nedover ville det treffe saltvann ved utløpet i Topdalsfjorden, og konsekvensene kunne være bl.a. krepseangrep. Banen var den den første for alminnelig bruk som ble åpnet i Agder-fylkene. Den første planleggingen startet tidlig i 1870-årene, da «Lillesand Jernbanekomité» ønsket å forbedre transporten av tømmer mellom nabobygdene og kysten.
I desember 1884 tok amtmannen i Nedenes opp spørsmålet om bygging av en ny jernbane med Indredepartementet. Etter dette ble «Komitéen for tertiær Jernbaneanlæg Lillesand-Flaksvand» utpekt. Den første vurderingen av trasévalg ble gjort i 1886.
Forslag om bygging av banen ble fremlagt for Stortinget 7. mars 1889 og vedtatt 22. juni 1891.[1] Ved kongelig resolusjon av 31. august 1891 fikk «Det interkommunale Selskabet Lillesand-Flaksvandsbanen» konsesjon for 30 år, fra 4. juni 1896. Siden ble det gitt syv nye konsesjoner for ulikt antall år.
Byggingen av LFB kostet 537 350 kroner. Finansieringen skjedde i all hovedsak ved aksjetegning og tilskudd fra staten, Nedenes amt og ulike kommuner: Aksjekapitalen var på kr 417 350, med følgende fordeling: Staten kr 100 000, Nedenes amt kr 20 000, Lillesand kommune kr 181 500, Birkenes kommune kr 60 000, Vestre Moland kommune kr 28 700, Herefoss kommune kr 13 300, Mykland kommune kr 9 500, Vegusdal kommune kr 3 500 og private i Åmli kr 850. I tillegg gav staten et tilskudd på kr 100 000 og Nedenes amt et tilskudd på kr 20 000. Siden gav Lillesand kommune et lån på kr 55 000 og staten et rente- og avdragsfritt lån på kr 37 000.
Bygging av banen ble utført av norske og svenske anleggsarbeidere, såkalte rallare. Alt arbeidet ble utført ved håndkraft og av hjelpemidler hadde steinhoggerne spett, slegge, feisel, minebor, sprengstoff, spade og trillebår. Arbeidet ble ledet av anleggsingeniør Nicolay N. Sontum fra Bergen.
Den ferdigbygde banestrekningen, stasjonene og materiell, ble besiktiget av Arbeidsdepartementet 21. mai 1896.
LFB ble åpnet av statsråd Peder Nilsen den 3. juni 1896.
LFB hadde 13 ansatte: 1 driftsbestyrer (også stasjonsmester i Lillesand), 3 stasjonsmestere, 2 lokomotivførere, 2 konduktører, 2 fyrbøtere, 1 lokomotivpusser og 2 banevoktere. Driftsbestyrere var: Bernt Siegvardt Ruud (1896–1900), Halvdan Holst (1900–13), Nils Rosenberg (1913–19), Arent Monrad Knudsen (1919–48) og Odd Johannessen (1948–56).
I 1900 ble 38% (13 000 tylfter) av alt tømmer fra Tovdalselva fraktet med LFB til Lillesand. LFB fraktet også torvballer produsert på Myhre Torvstrøfabrik fra Tveide stasjon til Lillesand.[2] Persontrafikken gikk raskt nedover og ble fra 1928 for det meste overført til egne busser drevet av LFB.
Selskapet ønsket å avvikle driften fra 1. juli 1953, men da det eneste lokomotivet som var i drift, lokomotiv nr 1 "LILLESAND", forfalt til hovedrevisjon (HR) den 15. juni, ble dette datoen for det siste toget. Selskapet hadde forberedt overføring av tømmertransporten til egne lastebiler, og fikk av departementet anledning til å gjennomføre et prøveår, med jernbanens statsbidrag, frem til 1. juli 1954. Biltransporten falt heldig ut, og på generalforsamlingen den 29. desember 1954 ble det gjort endelig vedtak om nedleggelse. Deretter ble skinnegangen og det rullende materiell frembudt til salgs. Tilslaget gikk til skraphandler Arne Bakke i Oslo for 105.000 kroner. Skinnegangen ble deretter demontert og det rullende materiellet hugget opp. Etter avvikling av jernbanedriften fortsatte LFB som transportselskap med rute- og lastebiler frem til 1968. Traseen fulgte stort sett dagens fylkesvei 402.
Bane rediger
- Trasé
- Bredde i jordskjæringene: 4,00 m.
- Bredde i fjellskjæringene: 3,30 m.
- Bredde på fyllingene: 3,60 m.
- Spor
- Sporvidde: 1 067 mm (smalsporet)
- Skinnelengde: 7 m.
- Skinnevekt: 15 kg/m
- Svilledimensjon: 180 x 19 x 9 cm.
- Antall sviller: 26 919 stk.
- Total sporlengde: 18 150 m.
- Lengde hovedspor: 16 600 m.
- Lengde sidespor: 1 550 m.
- Lengde rett linje: 10 033 m.
- Lengde linje med kurveradius 60-250 m: 3 764 m.
- Lengde linje med kurveradius over 250 m: 2 796 m.
- Samlet lengde horisontal bane (under stigning 0,5 prosent): 4 244 m.
- Samlet lengde stigning over 2 prosent: 1 333 m.
- Maks. stigning: 3 prosent
- Høyeste punkt: 71,50 moh.
- Bruer
- Eigelandsbrua ved Eikeland i Vestre Moland (Lillesand kommune): bruspenn 3,80 m.
- Moelvbrua ved Jordbruna øst for Tveide (Birkenes kommune): bruspenn 8,00 m.
- Kvennebrua ved Birkeland (Birkenes kommune): bruspenn 3,80 m.
- Osebrua ved Tollnes på Birkeland (Birkenes kommune): bruspenn 11,00 m.
- Sidespor
I tillegg til ved banens stasjoner, var det følgende sidespor:
- Ved Møglestu stoppested (kippspor som mellom Tveide og Birkeland)
- Ved Sandvad, til eget sandtak.
- Ved Storemyr (kryssingsspor)
- Ved Ydderstadkrysset på Storemyr, nedsenket spor for ved- og tømmerlasting.
- Ved Eikeland, 3 sidespor, bl.a. et 600 meters spor til steinbruddet, kalt Steinhoggersporet.
- Ved Jordbruna, for ved- og tømmerlasting.
- Ved Tveide, nedsenket sidespor for lasting av fløtetømmer fra Moelva.
- Ca. 1,2 km nord for Tveide, lastespor – også brukt som kippspor for frasetting av vogner når lokomotivene måtte kjøre kippvending opp stigningen fra Birkeland til banens høyeste punkt.
Materiell rediger
- Lokomotiver
No 1 «Lillesand» (byggenr. 2042)
No 2 «Flaksvand» (byggenr. 2043)
- Vekt: 15 tonn inkl. kull- og vannbeholdning.
- Trekkraft: 100 hk.
- Arbeidstrykk: 12 kilo pr. kubikkcm.
- Kaldtvannstrykk: 18 kilo pr. kubikkcm.
- Utstyrt med tre drivhjul (bremser bare på ett).
- Ordinær hastighet: 20 km/t.
De to damplokomotivene var bygget ved Richard Hartmann's Sãchsische Maskinenfabrik i Chemnitz (Karl-Marx-Stadt) Tyskland.
- Vogner
- 14 to-akslede godsvogner litra K for transport av tømmer levert av Strømmens Værksted i 1895. Vognene var utstyrt med fallbrekk.
- 11 to-akslede godsvogner litra N for transport av ved, sand og torvstrø levert av Strømmens Værksted i 1895. Vognene var utstyrt med fallbrekk.
- 6 to-akslede godsvogner litra MK for grus- og tømmertransport levert av Skabo Jernbanevognfabrik i 1901.
- 1 boggigodsvogn litra No for vare- og tømmertransport levert av Skabo Jernbanevognfabrik i 1901.
- 3 to-akslede personvogner for 3.klasse, litra C, levert av Strømmens Værksted i 1896, Vognene hadde utvendig langsgående stigtrinn og var utstyrt med skrubrekk,
- 2 to-akslede konduktørvogner (bremsevogner) litra F levert av Strømmens Værksted i 1896. Vognene hadde utvendig langsgående stigtrinn og var utstyrt med skrubrekk.
Stasjoner rediger
- Lillesand stasjon (2,4 moh.) beliggende like øst for Havnetomta. Stasjonen hadde hovedbygning med billett- og venterom, lokomotivstall, vognhall, pakkbu, kullbu, svingskive for å snu lokomotivene, samt sidespor til kaiene. Fra stasjonen ledet driftsbestyreren banen. Hovedbygningen står fortsatt.
- Tveide stasjon (71,0 moh.) hadde stasjonsbygning med poståpneri, billett- og venterom. På stasjonen var det to sidespor. Et til sandtaket sør for stasjonstomta, og et for lasting av tømmer og ved, og som lå ved torvbua hvor Myhre torvstrøfabrikk lagret sine produkter. Første stasjonsmester var Alfred Carlsen. Hovedbygningen står fremdeles.
- Birkeland stasjon (46,0 moh.) hadde stasjonsbygning med billett- og venterom. Stasjonen lå ved et sidespor fra hovedbanen. På stasjonstomta var det ei pakkbu («Tunnelen»), ei lagerbu ("Foreningsbua"), et nedsenket lastespor og et sidespor mot nord til sagbrukene. Stasjonsmester (1897–1934) var Torjus Hansen. Stasjonsbygningen er revet, men fortsatt bevart.
- Flaksvand stasjon (27,0 moh.) hadde stasjonsbygning med billett- og venterom. På området var det tre sidespor, et på selve stasjonen, et til Flaksvand Dampsag og Høvleri og et til Kjerraten med eget dampdrevet tømmerlastingsmaskineri (lokomobil) direkte fra Flaksvatn. På endestasjonen var det også kullbu og svingskive for å snu lokomotivene. Første stasjonsmester var Haaver Birkenes. Hovedbygningen og kullbua står fortsatt.
I tillegg til stasjonene stoppet også toget på Eigeland, Storemyr, Møglestu og Stene. Ifølge togtabellen fra 1901 tok den 17 kilometer togturen èn time.[3]
Arkivet rediger
Arkivet etter Lillesand-Flaksvandbanen befinner seg på Kuben i Arendal. Arkivet omfatter hele jernbaneselskapets eksistens fra åpningen i 1896 til nedleggelsen i 1953. Arkivet inneholder bl.a. møtebøker, kopibøker, korrespondanse, tegninger samt regnskapsbøker.
Referanser rediger
- ^ På smale spor fra Birkeland, Avtrykk.no, 22.04.2016
- ^ Torvstrøfabrikken på Tveide, Avtrykk.no, 02.07.2018
- ^ Tog no 1 til Flaksvand klar for avgang, Avtrykk.no, 14.09.2016
Litteratur rediger
- Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 293. ISBN 82-90286-28-7.
Eksterne lenker rediger
- (en) Lillesand–Flaksvandbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Arkiv etter Lillesand–Flaksvandbanen på Arkivportalen
- Norsk jernbaneklubb, stasjonsdatabasen
- http://www.lfbanen.net
- http://www.lillesandmuseet.com
- Ekspropriasjonskart for jernbanelinjen, KUBEN avtrykkpå Flickr
