Langsæ gård

Arendal

Koordinater: 58°28′12″N 8°45′33″Ø

Langsæ gård er en gammel gård i Arendal kommune, i gangavstand til Arendal sentrum. Eiendommen ble brukt som lystgård av Arendals kjøpmenn og som kjøpmannsgård på slutten av 1800-tallet. Hovedbygningen er en sveitserstilvilla oppført i 1857 som en av de første sveitserstilbygninger i Aust-Agder. Gården lå fra 1837 i Østre Moland kommune, og fra 1878 i Barbu kommune fram til 1902 da Barbu ble en del av byen Arendal. Den grenser i nord mot matrikkelgården Torbjørnsbu, og i sør mot gården Barbu.

Arendal Langsæ.JPG
Våningshuset fra 1857 på Langsæ gård.

Eiendommen Langsæ omfattet opprinnelig store arealer fra Langsævannet og ned til sjøen. En stor del av bebyggelsen i Arendal sentrum er oppført på tomter som var bygslet fra Langsæ gård. Her var fra 1585 noen av Norges første og beste jerngruver. En kort tid ble det også drevet jernverk i nær tilknytning til Langsæ gård. Barbu Jernverk ble etter en tid nedlagt og nytt verk ble etter en tid etablert i Holt, og det er direkte linjer til dagens Næs jernverk.

På 1570-tallet ble Erik Munk eier av Langsæ gård, som ble en del av hans eiendomsimperium omkring Barbugård, som hadde tunområde på heia der Barbudalen og Engekjærdalen møtes.[1] Tømmer, sagbruksmuligheter og jernmalm var ressursene han var interessert i. Trolig var det slik at jernmalmen fram til dette tidspunkt var en ukjent ressurs i arendalsområdet.

Den best kjente eier av Langsæ var Lauritz Pedersen Brinch (1632-1703), som var gruveeier, reder og kjøpmann. Han forpaktet også Barbu kvern, og Barbuelven var i en årrekke tilknyttet gården.

Gården ble kjøpt av skipsreder Jens Lassen Ugland i 1880. I årene 1888-1892 bodde skipsreder Christoffer Hannevig snr med familie på Langsæ gård. Han solgte eiendommen til Arendal kommune i 1899.[2]

Arendal kommunale husmorskole hadde fra 1935 til 1975 lokaler i hovedbygningen på Langsæ. I 1939 ble det bestemt at Langsæ gård skulle brukes til museumsformål. Tanken var at det gamle Arendals Museum skulle utvides til et fylkesmuseum, og at man skulle bygge opp et stort friluftsmuseum omkring det gamle gårdstunet. Eiendommen inneholder i dag hovedbygning, flere mindre bygninger og Aust-Agders fylkesmuseum Kuben, bygget i nyere tid.

ReferanserRediger

  1. ^ Kjell-Olav Masdalen: Erik Munk. Kriger, lensherre og bondeplager. En entrepenør for si tid. 2016. s. 172.
  2. ^ Kriserammede Arendal - mulighetens by, Avtrykk.no, 16.mars 2017

Eksterne lenkerRediger