Åpne hovedmenyen
Rørosbanen
Håmålvoll stoppested.jpg
Forbi Håmålvoll i Os
Info
TypeStamlinje
SystemEnkeltsporet uelektrifisert bane
UtgangsstasjonHamar stasjon
EndestasjonStøren stasjon
Antall stasjoner28
Drift
Åpnet13. oktober 1877
EierJernbaneverket
Operatør(er)Vy
Type trafikkPassasjerer og gods
Teknisk
Lengde348 km
Største stigningø 15 ‰ (Løten-Elverum)
max. 16? ‰ (km 386,296 ved Os)
Broer223
Tunneler6
Planoverganger476

Rørosbanen er i dag betegnelsen på den 384 km lange jernbanen som går mellom Hamar og Støren via Røros. Rørosbanen ble ble bygd etappevis i perioden 186277 og offisielt åpnet 13. oktober 1877. Den er Norges første stambane, det vil si en bane som forbinder to landsdeler. Da banen ble åpnet brukte man navnet «Rørosbanen» for hele banestrekningen mellom Hamar og Trondheim. Banen ble derfor uoffisielt også kalt «Trondhjemsbanen».

Rørosbanen er i dag tilknyttet Dovrebanen både ved Hamar og ved Støren og Solørbanen ved Elverum. Høyeste punkt er 670 moh., ved Harborg (mellom Glåmos og Rugldalen). Banen er ikke elektrifisert, men mange arbeider for at dette skal skje i løpet av neste periode for Nasjonal transportplan, 2018-2029.[1]

Innhold

HistorikkRediger

Den opprinnelige Rørosbanen besto av flere banestrekninger[2], vedtatt som selvstendige økonomiske enheter:

Rørosbanen ble bygget som smalsporet (1067 mm) bane, som var det vanlige i Norge på denne tiden. Den ble ombygget til normalspor (1435 mm) etappevis mellom 1917 og 1941.

Dovrebanen ble åpnet i 1921, og etablerte dermed en ny stambane mellom Trøndelag og Østlandet. Siden denne var normalsporet, i motsetning til Rørosbanens smalspor, ble stambanen over Dovre straks den viktigste av disse to stambanene. Rørosbanen kom dermed litt i bakevjen,[trenger referanse] og har i alle år etter 1921 ligget etter Dovrebanen i både infrastruktur og trafikk. Rørosbanen var også i en periode nedleggingstruet, men i senere[når?] år har man innsett den store nytten ved å ha alternative jernbanestrekninger mellom landsdelene.

På 1950-tallet var det på tale å etablere en mellomriksbane mellom Røros og Hede i Härjedalen, men disse planene ble oppgitt i 1953 da svenskene ikke ville forlenge Hedebanan til Funäsdalen (stasjonen stod ferdig). I 1966 ble persontrafikken på Hedebanan lagt ned. I 2013 kom igjen ideen om en jernbane mellom Røros og Sveg opp, hovedsakelig for å betjene turisttrafikken.

Den 4. januar 2000 kolliderte to tog ved Åsta sør for Rena, og 19 menneskeliv gikk tapt. Se Åsta-ulykken.

FremtidsplanerRediger

Regjeringen og Jernbaneverket har hatt planer om fremtidige høyhastighetsbaner i Norge. Et tysk forskningsinstitutt har utført en utredning av mulige alternativ. De foreslår at den fremtidige høyhastighetlinjen Oslo-Trondheim bør gå langs Rørosbanen gjennom Østerdalen. Det er lettere å bygge her, det er mer plass i Østerdalen enn i Gudbrandsdalen. Strekningen Elverum-Tynset-Berkåk er den korteste mellom Oslo-Trondheim. Se Høyhastighetsbane i Norge samt Bane NORs utredninger[4].

LinjekartRediger

Tegnforklaring
Vis S Sør-Trøndelag, E Hedmark
med H historikk, nei V veier, nei D driftsanlegg nei
  Dovrebanen fra Trondheim
  510,37 km Støren (1864) 66,0 moh.
   Endestasjon for Trondhjem–Størenbanen
    Dovrebanen til Dombås
  Gaula (247 m)
    Gaulabrua
  Fv6562 Folstad bru
  Folstad (1928)
  Folstadøyen (1918)
  Granøyen (1928)
  Grytbekken (1931)
  Røttum (113 m)
  Fv6564
  498,36 km Rognes (1876) 95,9 moh.
  Rognes (36 m)
  Burru (37 m)
  Lilleøyen (1928)
  Reppe (1928)
  491,34 km Kotsøy (1890) 125,2 moh.
  Fv6550
  Talsnes (1929)
  486,15 km Bjørgen (1876)
  Osøy bru (1928)
  30 Fjesetbrua
  479,91 km Singsås (1876) 175,6 moh.
  Hinsværkrønning (1931)
  472,01 km Reitstøa (1877)
  469,71 km Almåsstøa (1931)
  Krokan (1955)
  463,77 km Langlete (1877) 230 moh.
  Gildseth skole (1929)
  30 Haltdalsvegen
  Flatberg (1920)
  Fv6548 Aunvegen
  453,86 km Haltdalen (1877) 300,5 moh.
  Ramlo (1950)
  Drøya (1925)
   447,30 km Drøyliene (1876-1945)
  
   Svølgja (1181 m)
  Svølgja (1181 m)
  
  
  
  
   446,30 km
 
  Stensli (74 m)
  442,59 km Stensli (1877)
  Almås (1951)
  438,03 km Ålen (1901) 484,9 moh.
  Graftås (1928)
  432,30 km Reitan (1877) 541,1 moh.
  Gaula (99 m)
  Storvollen (1917)
  Råen (1928)
  30 Malmvegen
  Nesvoll (1923)
  Ryen (1932)
  420,45 km Rugldalen (1877 - 2003) 663 moh.
  Arvedalslinjen (1886 - 1910)
sidelinje til Kongens Gruve
  Ruglsjøen (1935)
  høyeste punkt 670,2 moh.
  416,61 km Harborg (1913)
  30 Johan Falkbergets vei
  412,53 km Glåmos (1877) 638,4 moh.
  Fv6532 Aursundveien
  Glåma (60 m)
  Vintervoll (1928)
  30 Johan Falkbergets vei
  406,50 km Orvos (1879)
  Gullikstad (1928)
  401,81 km industrispor, Røros kommune
  401,19 km Statene (1904)
  Stattene Fv6524 Sundveien
    opprinnelig linje (1877–1944)
    399,04 km Røros (1877, sekkestasjon –1944) 628,0 moh.
  399,04 km Røros (1877) 628,0 moh.
    Hyttelva (20 m)
  Hyttelva (20 m)
    397,92 km Gjøsviken sagbruk sidespor (1961)
    Håelva (70/36 m)
  Håelva (36 m)
    395,50 km
  392,48 km Høsøien (1922) 618,4 moh.
  Trøndelag
Hedmark
  389,74 km Havsjøen (1931)
  388,72 km Myre (1932)
  387,08 km Røstfossen (1928)
  Nøra (ca. 15 m)
  386,03 km Nøren (1931)
  384,87 km Os (1877) 601,7 moh.
  30 Brutippen
  381,68 km Stormyra (1958)
  376,85 km Håmålvoll (1916) 595,8 moh.
  373,56 km Erlinesset (1928)
  26
  368,14 km Tolga (1877) 543,0 moh.
  364,08 km Nordre Eid (1931)
  363,00 km Eid (1879) 518,0 moh.
  359,75 km Lilletelneset (1967)
  357,56 km Telneset (1878) 497,8 moh.
  Fv720
  353,47 km Støeng (1934)
  351,47 km Gotland (1928)
  350,16 km Åbrua (1938)
  sidespor til Nytrøa
  Bro over 30 Ringveien (ca. 10 m)
  347,21 km Tynset (1876) 493,2 moh.
  344,47 km Kjæreng (1919)
  342,94 km Røsta (1913)
  340,19 km Måna (1962)
    Auma tømmerterminal
    Fv681
    337,35 km Auma (1878) 486,9 moh.
  337,35 km Auma (1878) 486,9 moh.
   
  333,11 km Tronskroken (1952)
  330,90 km Vindvoll (1952)
  329,20 km Brandvålslykkja (1953)
  326,24 km Tronsvangen (1952)
  Fv681
  324,23 km Alvdal (1877) 505,8 moh.
    323,56 km Synnøve Finden Meierier (sporveksel er fjernet)
  322,67 km sidespor til Alvdal Skurlag A/L
   
  322,65 km Nedsteby (1957)
  319,30 km Nyegga (1952)
  Fv684
  315,97 km Engset (1952)
  311,68 km Bellingmo (1898) 476,3 moh.
  309,67 km Solvang (1952)
  304,46 km Barkald (1878) 452,8 moh.
  299,70 km Aursjøbekken (1952)
  298,50 km Aursjøbekkbrua (1952)
  297,35 km Granvika (1962)
  290,18 km Grasbekken (1952)
  285,00 km Hanestad (1877) 381,8 moh.
  280,20 km Lyngen (1935)
    (ca. 15 m)
  271,78 km Atna (1877) 356,7 moh.
  Fv633 Atneosvegen
  266,37 km Rådelsbekken (1911)
  261,52 km Bjørånes (1881)
  Fv633
  255,85 km Frøsa (1911)
  250,87 km Tresa (1935)
  
   247,71 km Østerdalsbruket AS
  
  
   246,9 km Koppang tømmerterminal
  246,81 km Koppang (1875) 352,6 moh.
  Fv632 Sundflovegen
  30 Storgata
  242,35 km Østland (1952)
  Svea tunnel (56 m)
  Fv606 Ole Evenstads veg
  237,50 km Stai (1875) 263,2 moh.
  230,86 km Lorensstugu (1952)
  Fv606 Ole Evenstads veg
  227,68 km Evenstad (1934) 256,5 moh.
  223,89 km Rasta (1882) 256,3 moh.
  Fv606 Rastavegen
  219,54 km Neta (1952)
  217,24 km Kroken (1952)
  213,85 km Opphus (1876) 144,4 moh.
  Fv631 Opphussundet
  210,46 km Siljubekken (1952)
  205,42 km Simenstugu (1952)
  Steinvik bru over Glåma (185 m)
  Fv636 Steinvikveien
  203,80 km Steinvik (1875) 240,6 moh.
  201,00 km Nordre Sætre (1952)
  Fv636
  199,74 km Hovda bru (1952)
  Hovda bru (32 m)
  190,7 km industrispor til Hovdmoen
  190,38 km Rena (1871) 224,5 moh.
  Undergang 215
  industrispor
  188,16 km Skjærodden (1930)
  185,62 km Delebekk (1953)
  183,78 km Åsta (1871) 225,7 moh.
  Åsta bru (66 m)
  182,66 km Nygård (1937)
  181,66 km Bjørnstad (1937)
  178,64 km Bråten (1937)
  175,78 km Rudstad (1871) 206,0 moh.
  173,20 km Torgerstua (1937)
  171,28 km Øksna (1871) 203,0 moh.
  Fv533 Torgerstuvegen
  Øksna bru (33 m)
  169,60 km Sæteren (1937)
  167,58 km Bjørnenga (1953)
  166,00 km Vesle Grundset (1954-1967)
  164,18 km Grundset (1862) 195,7 moh.
  Grundset grustak
  162,00 km Grundsetmoen (1954-1997)
  158,38 km Elverum (1862) 187,8 moh.
  Undergang   Hamarvegen
    Solørbanen til Kongsvinger
  Terningåa (31 m)
  155,73 km Terninga (1954)
  153,03 km Midtskog (1862) 244,0 moh.
  150,09 km Ebru (1932)
  147,11 km Roset (1862)
  Roset Fv168 Østrovegen
  Fv167 Østvangvegen
  143,78 km Løten (1862) 231,7 moh.
  Fv166 Skolevegen
    Klevfos nedlagt sidelinje
  Fv162 Løkjavegen
  140,64 km Ådalsbruk (1862) 196,4 moh.
  Bro over   Kongsvegen
  Fv116 Haukstadvegen
  Hørsand (Fv231)
  138,72 km Hørsand (1862) 173,5 moh.
  Furaelva (22 m)
  136,40 km sidespor til Hedmark treimpregnering
  136,21 km Impregneringsanstalten (1936)
  135,73 km sidespor til Anebyhus
  135,53 km Ilseng (1862) 154,4 moh.
  Fv235 Ilsengvegen
  133,71 km Kveka (1957)
  Fv124 Kvækavegen
  
   131,62 km NKL sidespor
   NKL
  Hjellum Fv117 Hjellumvegen
  130,91 km Hjellum (1862) 132,6 moh.
  129,32 km Åker (1862) 127,0 moh.
  Undergang  
  129,06 km sidespor til Hedmarkens Melkeleverandørforening
  Flakstadelva bru (21 m)
   Vikingskipet holdeplass (1993)
   spor til Hamar trafikkstasjon
  spor til Hamar trafikkstasjon
    222 Stangevegen
  222 Stangevegen
   Dovrebanen fra Eidsvoll
    Dovrebanen fra Eidsvoll
  
  126,26 km Hamar (1878) 127,0 moh.
  Dovrebanen til Lillehammer

ReferanserRediger

  1. ^ http://lmgtfy.com/?q=r%C3%B8rosbanen+elektrifiseres
  2. ^ Bjerke & Holom (2004), s. 98.
  3. ^ Bjerke & Holom (2004), s. 9.
  4. ^ «Bane Nor: Utredninger». Arkivert fra originalen 24. juni 2017. Besøkt 25. juni 2017. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger