Rørosbanen

norske jernbanestrekninger

Rørosbanen er den 384 km lange jernbanen mellom Hamar og Støren via Røros. Banen er ikke elektrifisert. Rørosbanen ble bygd etappevis i perioden 1862–77 og offisielt åpnet 13. oktober 1877. Den er Norges første stambane, det vil si en bane som forbinder to landsdeler. Da banen ble åpnet brukte man navnet «Rørosbanen» for hele banestrekningen mellom Hamar og Trondheim. Banen ble derfor uoffisielt også kalt «Trondhjemsbanen».

Rørosbanen
Forbi Håmålvoll i Os
Info
TypeStamlinje
SystemEnkeltsporet uelektrifisert bane
UtgangsstasjonHamar stasjon
EndestasjonStøren stasjon
Antall stasjoner28
Drift
Åpnet13. oktober 1877
EierBane NOR
Operatør(er)SJ Norge
Type trafikkPassasjerer og gods
Teknisk
Lengde348 km
Største stigningø 15 ‰ (Løten-Elverum)
max. 16? ‰ (km 386,296 ved Os)
Broer223
Tunneler6
Planoverganger476

Rørosbanen er tilknyttet Dovrebanen både ved Hamar og ved Støren og Solørbanen ved Elverum. Høyeste punkt er 670 moh. (62°42′15″N 11°22′15″Ø), ved Harborg (mellom Glåmos og Rugldalen).

Historikk rediger

 
Elgeseter bru oppført som del av Trondhjem-Størenbanen med tilknytning til stasjonen på Kalvskinnet.
 
Anleggsarbeidet i Holtålen, 1877, med jernbanedirektør Carl Abraham Pihl i bildet.
 
Snørydding med Jernbaneverkets MZ 1415

Den opprinnelige Rørosbanen besto av flere banestrekninger[1], vedtatt som selvstendige økonomiske enheter:

Rørosbanen ble bygget som smalsporet (1067 mm) bane, som var det vanlige i Norge på denne tiden. Den ble ombygget til normalspor (1435 mm) etappevis mellom 1917 og 1941.

Dovrebanen ble åpnet i 1921, og etablerte dermed en ny stambane mellom Trøndelag og Østlandet. Siden denne var normalsporet, i motsetning til Rørosbanens smalspor, ble stambanen over Dovre straks den viktigste av disse to stambanene. Rørosbanen kom dermed litt i bakevjen,[trenger referanse] og har i alle år etter 1921 ligget etter Dovrebanen i både infrastruktur og trafikk. Rørosbanen var også i en periode nedleggingstruet, men i senere[når?] år har man innsett den store nytten ved å ha alternative jernbanestrekninger mellom landsdelene.

På 1950-tallet var det på tale å etablere en mellomriksbane mellom Røros og Hede i Härjedalen, men disse planene ble oppgitt i 1953 da svenskene ikke ville forlenge Hedebanan til Funäsdalen (stasjonen stod ferdig). I 1966 ble persontrafikken på Hedebanan lagt ned. I 2013 kom igjen ideen om en jernbane mellom Røros og Sveg opp, hovedsakelig for å betjene turisttrafikken.

Den 4. januar 2000 kolliderte to tog ved Åsta sør for Rena, og 19 menneskeliv gikk tapt. Se Åsta-ulykken.

Fremtidsplaner rediger

Regjeringen og Jernbaneverket har hatt planer om fremtidige høyhastighetsbaner i Norge. Et tysk forskningsinstitutt har utført en utredning av mulige alternativ. De foreslår at den fremtidige høyhastighetlinjen Oslo-Trondheim bør gå langs Rørosbanen gjennom Østerdalen. Det er lettere å bygge her, det er mer plass i Østerdalen enn i Gudbrandsdalen. Strekningen Elverum-Tynset-Berkåk er den korteste mellom Oslo-Trondheim. Se Høyhastighetsbane i Norge samt Bane NORs utredninger[3]. Det er per 2020 ikke besluttet var den skal gå men det er besluttet om høyhastighetsbane for 250 km/t Hamar-Lillehammer (55 km).[4][5][6]

Linjekart rediger

Tegnforklaring
Vis S Trøndelag, E Innlandet
med H historikk, nei V veier, nei D driftsanlegg nei
  Dovrebanen fra Trondheim
  510,37 km Støren (1864) 66,0 moh.
   Endestasjon for Trondhjem–Størenbanen
    Dovrebanen mot Dombås
  509,23 km Gaula (247 m)
    Gaulabrua
  Fv6562 Folstad bru
  507,79 km Folstad (1928)
  505,64 km Folstadøyen (1929–1991)
  503,25 km Granøyen (1928–1991)
  500,83 km Grytbekken (1931)
  500,43 km Røttum (113 m)
  Fv6564
  498,36 km Rognes (1876) 95,9 moh.
  497,71 km Rognes (36 m)
  495,58 km Burru (37 m)
  494,95 km Lilleøyen (1928–1971)
  493,11 km Reppe (1928–1991)
  491,34 km Kotsøy (1890) 125,2 moh.
  Fv6550
  489,88 km Talsnes (1929)
  486,15 km Bjørgen (1876)
  484,89 km Osøy bru (1928)
  30 Fjesetbrua
  479,91 km Singsås (1876) 175,6 moh.
  474,83 km Hinsværkrønning (1931–1991)
  472,01 km Reitstøa (1877)
  469,71 km Almåsstøa (1931–1993)
  467,20 km Krokan (1954–1983)
  463,77 km Langlete (1877) 230 moh.
  460,37 km Gildseth skole (1929)
  30 Haltdalsvegen
  458,26 km Flatberg (1920–1991)
  457,57 km Holta (31 m)
  Fv6548 Aunvegen
  453,86 km Haltdalen (1877) 300,5 moh.
  451,52 km Ramlo (1950–1991)
  448,87 km Drøya (1925–1993)
   447,30 km Drøyliene (1876–1945)
  
   446,09 km Svølgja (1181 m)
  446,09 km Svølgja (1181 m)
  
  
  
  
   446,30 km
 
  442,96 km Stensli (74 m)
  442,59 km Stensli (1877)
  440,03 km Almås (1950–1993)
  438,03 km Ålen (1901) 484,9 moh.
  434,94 km Graftås (1928–1993)
  432,30 km Reitan (1877) 541,1 moh.
  431,94 km Gaula (99 m)
  431,40 km Storvollen (1915–1971)
  427,20 km Råen (1928–1991)
  30 Malmvegen
  424,35 km Nesvoll (1923–1987)
  421,78 km Ryen (1932–1987)
  420,45 km Rugldalen (1877–2003) 663 moh.
  Arvedalslinjen (1886–1910)
sidelinje til Kongens Gruve
  418,52 km Ruglsjøen (1935)
  416,77 km høyeste punkt 670,2 moh.
  416,61 km Harborg (1913–1987)
  30 Johan Falkbergets vei
  412,53 km Glåmos (1877) 638,4 moh.
  Fv6532 Aursundveien
  412,23 km Glåma (60 m)
  411,21 km Vintervoll (1928–1971)
  30 Johan Falkbergets vei
  406,50 km Orvos (1879–1987)
  404,60 km Gullikstad (1928–1971)
  401,81 km industrispor, Røros kommune
  Stattene Fv6524 Sundveien
  401,19 km Statene (1904–1971)
    opprinnelig linje (1877–1944)
    399,04 km Røros (1877, sekkestasjon –1944) 628,0 moh.
  399,04 km Røros (1877) 628,0 moh.
    398,66 km Hyttelva (20 m)
  398,66 km Hyttelva (20 m)
    397,92 km Gjøsviken sagbruk sidespor (1961)
    397,72 km Håelva (70/36 m)
  397,72 km Håelva (36 m)
    395,50 km
  392,48 km Høsøien (1922) 618,4 moh.
  Trøndelag
Innlandet
  389,74 km Havsjøen (1931)
  388,72 km Myre (1932)
  387,08 km Røstfossen (1928)
  Nøra (ca. 15 m)
  386,03 km Nøren (1931)
  384,87 km Os (1877) 601,7 moh.
  30 Brutippen
  381,68 km Stormyra (1958)
  376,85 km Håmålvoll (1916) 595,8 moh.
  373,56 km Erlinesset (1928)
  26 Brugata
  368,14 km Tolga (1877) 543,0 moh.
  364,08 km Nordre Eid (1931)
  363,00 km Eid (1879) 518,0 moh.
  359,75 km Lilletelneset (1967)
  357,56 km Telneset (1878) 497,8 moh.
  Fv2254 Karen Grønn-Hagens vei
  353,47 km Støeng (1934)
  351,47 km Gotland (1928)
  350,16 km Åbrua (1938)
  sidespor til Nytrøa
  30 Ringveien (ca. 10 m)
  347,21 km Tynset (1876) 493,2 moh.
  344,47 km Kjæreng (1919)
  342,94 km Røsta (1913)
  340,19 km Måna (1962)
    Auma tømmerterminal
    Fv2222 Aumaveien
    337,35 km Auma (1878) 486,9 moh.
  337,35 km Auma (1878) 486,9 moh.
   
  Fv2252 Olav Gjærevolls vei
  333,11 km Tronskroken (1952)
  330,90 km Vindvoll (1952)
  329,20 km Brandvålslykkja (1953)
  326,24 km Tronsvangen (1952)
  Fv2222 Brannvålsveien
  324,23 km Alvdal (1877) 505,8 moh.
    323,56 km Synnøve Finden Meierier (sporveksel er fjernet)
  322,67 km sidespor til Alvdal Skurlag A/L
    Nord-Østerdalsveien
  322,65 km Nedsteby (1957)
  319,30 km Nyegga (1952)
  Fv2228 Kvebergsveien
  315,97 km Engset (1952)
  311,68 km Bellingmo (1898) 476,3 moh.
  309,67 km Solvang (1952)
  304,46 km Barkald (1878) 452,8 moh.
  299,70 km Aursjøbekken (1952)
  298,50 km Aursjøbekkbrua (1952)
  297,35 km Granvika (1962)
  290,18 km Grasbekken (1952)
  285,00 km Hanestad (1877) 381,8 moh.
  280,20 km Lyngen (1935)
    Nord-Østerdalsveien (ca. 15 m)
  271,78 km Atna (1877) 356,7 moh.
  Fv2200 Atneosveien
  266,37 km Rådelsbekken (1911)
  261,52 km Bjørånes (1881)
  Fv2200 Atnaveien
  255,85 km Frøsa (1911)
  250,87 km Tresa (1935)
  
   247,71 km Østerdalsbruket AS
  
  
   246,9 km Koppang tømmerterminal
  246,81 km Koppang (1875) 352,6 moh.
  Fv2200 Sundflovegen
  30 Storgata
  242,35 km Østland (1952)
  Svea tunnel (56 m)
  Fv2188 Ole Evenstads veg
  237,50 km Stai (1875) 263,2 moh.
  230,86 km Lorensstugu (1952)
  Fv2188 Ole Evenstads veg
  227,68 km Evenstad (1934) 256,5 moh.
  223,89 km Rasta (1882) 256,3 moh.
  Fv2188 Rastavegen
  219,54 km Neta (1952)
  217,24 km Kroken (1952)
  213,85 km Opphus (1876) 144,4 moh.
  Fv2198 Opphussundet
  210,46 km Siljubekken (1952)
  205,42 km Simenstugu (1952)
  Steinvik bru over Glåma (185 m)
  Fv2206 Stenvikveien arm
  Fv2206 Stenvikveien
  203,80 km Steinvik (1875) 240,6 moh.
  201,00 km Nordre Sætre (1952)
  Fv2206
  199,74 km Hovda bru (1952)
  Hovda bru (32 m)
    190,7 km Hovdmoen sidespor tømmerterminal
  190,38 km Rena (1871) 224,5 moh.
  Undergang 215 Haugedalsveien
  industrispor
  188,16 km Skjærodden (1930)
  185,62 km Delebekk (1953)
  183,78 km Åsta (1871) 225,7 moh.
  Åsta bru (66 m)
  182,66 km Nygård (1937)
  181,66 km Bjørnstad (1937)
  178,64 km Bråten (1937)
  175,78 km Rudstad (1871) 206,0 moh.
  173,20 km Torgerstua (1937)
  171,28 km Øksna (1871) 203,0 moh.
  Fv2122 arm
  Fv2122 Torgerstuvegen
  Øksna bru (33 m)
  169,60 km Sæteren (1937)
  167,58 km Bjørnenga (1953)
  166,00 km Vesle Grundset (1954–1967)
  164,18 km Grundset (1862) 195,7 moh.
  Grundset grustak
  162,00 km Grundsetmoen (1954–1997)
  158,38 km Elverum (1862) 187,8 moh.
  Undergang   Hamarvegen
    Solørbanen til Kongsvinger
  Terningåa (31 m)
  155,73 km Terninga (1954)
  153,03 km Midtskog (1862) 244,0 moh.
  150,09 km Ebru (1932)
  147,11 km Roset (1862)
  Roset Fv1848 Østrovegen
  Fv1846 Østvangvegen
  143,78 km Løten (1862) 231,7 moh.
  Fv1844 Rokosjøvegen
    Klevfos nedlagt sidelinje
  Fv1838 Løkjavegen
  140,64 km Ådalsbruk (1862) 196,4 moh.
    Kongsvegen
  225 Haukstadvegen
  Hørsand Fv1900 Hørsandvegen
  138,72 km Hørsand (1862) 173,5 moh.
  Furaelva (22 m)
  136,40 km sidespor til Hedmark treimpregnering
  136,21 km Impregneringsanstalten (1936)
  135,73 km sidespor til Anebyhus
  135,53 km Ilseng (1862) 154,4 moh.
  Fv1908 Ilsengvegen
  133,71 km Kveka (1957)
  Fv1822 Kvækavegen
  
   131,62 km NKL sidespor
   NKL
  Hjellum Fv1812 Hjellumvegen
  130,91 km Hjellum (1862) 132,6 moh.
  129,32 km Åker (1862) 127,0 moh.
  Undergang   Åker bru
  129,06 km sidespor til Hedmarkens Melkeleverandørforening
  Flakstadelva bru (21 m)
   Vikingskipet holdeplass (1993)
   spor til Hamar trafikkstasjon
  spor til Hamar trafikkstasjon
    222 Stangevegen
  222 Stangevegen
   Dovrebanen fra Eidsvoll
    Dovrebanen fra Eidsvoll
  
  126,26 km Hamar (1878) 127,0 moh.
  Dovrebanen mot Lillehammer

Referanser rediger

  1. ^ Bjerke & Holom (2004), s. 98.
  2. ^ Bjerke & Holom (2004), s. 9.
  3. ^ «Bane Nor: Utredninger». Arkivert fra originalen 24. juni 2017. Besøkt 25. juni 2017. 
  4. ^ Hamar: Åkersvika-Brumunddal
  5. ^ Brumunddal-Moelv
  6. ^ Moelv-Lillehammer

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger