Åpne hovedmenyen

Bratsbergbanen

norske jernbanestrekninger
Bratsbergbanen
NSB type Y1 ved Skien stasjon TRS 070922 040.jpg
Info
TypeSidebane
SystemEnkeltsporet elektrifisert bane
UtgangsstasjonNordagutu
EndestasjonEidanger
Antall stasjoner3
Drift
Åpnet1917
EierBane NOR
Operatør(er)Vy
Type trafikkPassasjerer
MaterielltyperNSB type 69, NSB type 70 og noen ganger El 18 med B5.
Teknisk
Kjørestrøm15 kV (ingen el ved Notodden kollektivterminal)
Sporvidde1435 mm
Lengde47 km
Høyeste hastighet105 km/t
- krengetog 110km/t
Største stigningø 18 ‰ (Nordagutu-Skien)
maks 36 ‰ (km 164,756 ved Valeseter)
Broer45
Tunneler20
Planoverganger48

Bratsbergbanen

Bratsbergbanen er etter 2008 navnet på jernbanestrekningen mellom Eidanger og Nordagutu. Før 2008 gikk Bratsbergbanen mellom Eikonrød og Tinnoset. Banen blir betjent av Vys linje 52 som går mellom Notodden og Porsgrunn. På den opprinnelige Bratsbergbanen finnes Norges høyeste jernbanebro, Bru over Hjuksa, som går 65 meter over det laveste punktet under den.

Innhold

Hva som menes med Bratsbergbanen før og etter 2008Rediger

Hvor Bratsbergbanen faktisk går, har ofte vært uklart. Dette ble ikke mindre uklart etter at Jernbaneverket i 2008 endret innholdet i endel banenavn. Uklarhetene har sin grunn i at den er bygget som en sammenbinding mellom to baner og at den samtidig hadde driftsmessig fellestrekning med Sørlandsbanen mellom Hjuksebø og Nordagutu.

I nord ble de normalsporede privatbanene Rjukanbanerne ferdig i 1909 som Norsk Hydros jernbaneforbindelse mellom Rjukan og Notodden. Selskapet fikk navnet Norsk Transportaktieselskab. Rjukanbanerne bestod av strekningene Rjukan – Mæl og Tinnoset – Notodden, med jernbaneferge på Tinnsjøen som forbindelse mellom de to enkeltstående banene. Banene fikk elektrisk drift fra 1911.[1] Man brukte Norsjø–Skienkanalen for transport mellom Notodden og Skien.

9. juli 1908 gjorde Stortinget vedtak om å bygge en parsell av Sørlandsbanen fra Kongsberg til Neslandsvatn, og en linje mellom Hjuksebø og Notodden som dermed koblet Rjukanbanerne til det nasjonale jernbanenettet. Tre år senere (25. juli 1913) vedtok man å bygge en bane fra Nordagutu til Eikonrød i Skien, for dermed å oppnå en sammenhengende og direkte jernbaneforbindelse mellom Rjukanbanerne og Skien-Porsgrunnsområdet. Norsk Hydro ønsket en slik forbindelse helt fram til kysten. Strekningen mellom Notodden og Eikonrød ble åpnet i 1917, tre år før Sørlandsbanen ble åpnet mellom Kongsberg og Hjuksebø.[2] Hele strekningen Notodden – Hjuksebø – Nordagutu – Skien N – Eidanger ble kalt Bratsbergbanen. Etter en overenskomst 25. juli 1913 ble Tinnosbanen av Rjukanbanerne overtatt av statsbaneselskapet Tinnoset-Porsgrunnbanen (banemerke T.P.B.) og administrert av Norges Statsbaner fra 1920.[3] Rjukanbanerne (flertall) ble dermed forkortet til Rjukan – Mæl og kalt Rjukanbanen, mens Bratsbergbanen fikk tillagt strekningen Notodden – Tinnoset. Allerede fra åpningen av strekningen Notodden – Eikonrød 17. desember 1917 gikk Bratsbergbanen offisielt fra Tinnoset til Eikonrød.

I syd var Vestfoldbanen blitt bygget som smalsporet jernbane fram til Skien allerede i 1882. Jernbanestasjonen i Skien lå nede i sentrum og fikk etter at Bratsbergbanen ble bygget med ny stasjon på Nylende betegnelsen "Skien G" (Skien gamle stasjon). Bratsbergbanens stasjon ble kalt "Skien N" (Nylende[4]). Bratsbergbanen normalsporede bane møtte Vestfoldbanens smalsporte i Eikonrød beliggende 1,9 km syd for Skien G. Norsk Hydro hadde transportbehov helt til Borgestad, så det ble etablert en 3-skinnestrekning mellom Eikonrød og Borgestad allerede fra 4. desember 1916. Slik sett kan man si at Bratsbergbanen i praksis gikk helt til Borgestad fra starten. Norsk Hydro fikk kjøre massetransport på banen allerede fra 1916, mens anlegget ennå ikke var ferdigstilt som fullverdig jernbane. Fra 1. juli 1923 ble strekningen mellom Porsgrunn og Skien tillagt Bratsbergbanen[5], slik at navnet «Tinnoset-Porsgrunnbanen» ble fra den dato en korrekt beskrivelse på «Bratsbergbanen». Fra 16. juni 1921 ble hele strekningen fra Skien G til Eidanger normalsporet og tredjeskinnen fjernet. Slik sett kom Bratsbergbanen i praksis å strekke seg helt ned til Eidanger, som dermed ble sporbruddstasjon mot Vestfoldbanen.

Sørlandsbanen ble åpnet mellom Nordagutu og Gvarv i 1922, og nådde etterhvert Kristiansand i 1938. Driftsmessig ble Bratsbergbanens strekning mellom Hjuksebø og Nordagutu mer og mer trafikkert av Sørlandsbanen tog og ble derfor gjerne oppfattet også som en del av Sørlandsbanen og ikke Bratsbergbanen. Ut på 1990-tallet opphørte også Norsk Hydros transporter mellom Rjukan, Notodden og Borgestad, og trafikken på Bratsbergbanens strekninger bortsett fra mellom Hjuksebø og Nordagutu ble derfor svært redusert i forhold til tidligere.

I 2008 foretok Jernbaneverket flere endringer av sine banebetegnelser. Ut fra Jernbaneverkets egne nettsider er det noe uklart hva som regnes som Bratsbergbanen, se for eksempel Banestrekninger - Bratsbergbanen Men legger man Network Statement 2012 til grunn, kan det virke som Bratsbergbanen i dag regnes som strekningen Skien N - Nordagutu. Nordagutu-Hjuksebø er blitt en del av Sørlandsbanen, mens Hjuksebø - Notodden - Tinnoset er benevnt «Tinnosbanen».

HistorikkRediger

Da Bratsbergbanen ble tatt i bruk for massetransport 4. desember 1916 besto den av den nye strekningen mellom Notodden og Eikonrød i Skien, og strekningen mellom Eikonrød og Eidanger som den delte med Grevskapsbanen. Grevskapsbanen var smalsporet, derfor hadde den felles strekningen tre skinner, slik at den kunne betjene begge systemene. Vanlig drift ble igangsatt 17. desember 1917, og høytidelig åpning skjedde 9. februar 1920. Fra 1. juli 1920 ble Tinnosbanen offisielt en del av Bratsbergbanen. Før vanlig trafikk ble igang satt i 1917 ble det kun kjørt godstog for Norsk Hydros behov mellom Rjukan og havnen på Menstad.[6] Den 11. februar 1920 ble forbindelsen Hjuksebø – Kongsberg åpnet, strekningen Kongsberg – Hjuksebø – Nordagutu er i dag del av Sørlandsbanen. Strekningen mellom Notodden og Borgestad ble elektrifisert 7. mai 1936.[7] Brua over Sagtjernelva, i noen kilder kalt Svartufsbrua, ble sprengt 14. mars 1945, som en del av Operasjon Betongblanding. 27. august 2005 ble det satt opp ei minnetavle om aksjonen, denne befinner seg noen få minutters gange fra Valebøveien.[8][9]

Etter 2000Rediger

I 2000 ble persontrafikken Porsgrunn-Notodden forsøkt drevet av Timetoget Bratsbergbanen AS som kjøpte inn tre svenske 20 år gamle dieselmotorvogner litra Y1. Selskapet ble nedlagt i november samme år, og NSB overtok vognene og driften [10].

I 2004 ble det åpnet et nytt sidespor fra Notodden stasjon ned til Notodden kollektivterminal. Sporet har ikke elektrifisering. Dermed kunne man ikke bruke elektriske motorvogner i togene som betjener denne terminalen, men fordi togene ble kjørt med dieselmotorvogner var det i og for seg unødvendig.

Pr. 2004 ble stasjonene Porsgrunn, Skien, Nisterud, Nordagutu og Notodden kollektivterminal betjent av Telemark fylkeskommune i samarbeid med NSB. I 2004 ble stasjonene Hoppestad, Valebø, Dalsvatn, Holtsås, Hjuksebø, Trykkerud, Tveitan, Tinnegrend og Notodden stasjon nedlagt. Borgestad forsvant fra ruteplanen i 2006, Trykkerud ble gjenåpnet i 2008.

Våren 2010 var persontrafikken igjen nedleggingstruet[11], men staten bestemte seg senere for å videreføre den, i første rekke frem til 2014.[12]

Sommeren 2011 var det en stor flom som førte til jordras under skinnene på Notodden stasjon som førte til at strekningen mellom Nordagutu og Notodden ble stengt en lengre periode.

I august 2015 ble de to siste svenske Y1-vognene utrangert. Etter en kort periode med vekselvis kjøring av tovogns NSB type 69 og type 70 er ordinær materiellbruk fra våren 2016 to tovogns 69B-sett. Ettersom sporet til den nye kollektivterminalen på Notodden mangler kjøreledning, snur togene på den ordinære Notodden stasjon.[13]

LinjekartRediger

 
Hjuksebø stasjon
 
Svartufsbrua over Sagtjernelva
 
Minnetavle om sabotasje av Svartufsbrua
 
Skien stasjon
Tegnforklaring
Vis B bruer ja T tunneler under 300 m nei
Vis V veier nei H historikk nei D driftsanlegg og sidespor ja
  Tinnosbanen fra Tinnoset
  145,72 Notodden nye stasjon (1916-2004, 2015-)
    Notodden kollektivterminal (2004-2015)
  Notodden søndre (155 m)
  Gjestrud (51 m)
  141,57 km Tinnegrend (1918 - 2004)
  360 Tinnegrend (34 m)
  139,85 km Tveitan (1939 - 2004)
  Skogen (116 m)
  Bru over Hjuksa (164 m)
  Hjukse (100 m)
  138,53 km Trykkerud (1939 - 2004, 2008 -)
    Sørlandsbanen fra Kongsberg
  136,24 km Hjuksebø (persontrafikk 1917 - 2004) 156,7 moh.
  Hagen (235 m)
  140,85 km Holtsås (1917 - 2004) 126,3 moh.
  Plassedal (175 m)
  Sundsval (78 m)
    Sunde grustak
  145,95 km Nordagutu (1917) 112,1 moh.
    Sørlandsbanen til
  Skei (28 m)
  150,15 km Dalsvatn (1920 - 2004) 169,1 moh.
  Dale (82 m)
  Storodden (135 m)
  Spirdalen (46 m)
  Magnus (122 m)
  Mjågetjern (74 m)
  Fv44 Valebø (ca. 15 m)
  156,09 km Valebø (persontrafikk 1917 - 2004) 161,2 moh.
  Fv44 Valebø (ca. 15 m)
  Valebø (333 m)
  Tjerndalen (66 m)
  Tjerndalen viadukt (135 m)
  Dragsvoll (122 m)
  Daletjern (59 m)
  Skjærdalen I (137 m)
  Skjærdalen II (16 m)
  Skjærdalen III (21 m)
  Garvannselva (20 m)
  163,90 km Valeseter (1931)
  Franstjern (99 m)
  Svartufs I (98 m)
  Sagtjernelva (27 m)
  Svartufs II (60 m)
  Nisterudkollen (88 m)
  Fv44 Valebøvegen
  168,42 km Nisterud (1919) 98,3 moh.
  168,52 km Nisterud blokkpost
  Nisterud (141 m)
  Fv44 Valebøvegen (ca. 10 m)
  Fv44 Valebøvegen (ca. 15 m)
  Bøelva (ca. 20 m)
  Lia (1931)
  Fv44 Valebøvegen (29 m)
    175,37 km NVE Rød sidespor
  Fv47 Hoppestadvegen
  Fv47 Hoppestadvegen
  Hoppestadelva (65 m)
  Hoppestadelva (65 m)
  175,95 km Hoppestad (1920 - 2004) 28,7 moh.
  180,50 km Skien (1917) 43,5 moh.
  32 Ivar Aasens gate (ca. 20 m)
  Fv31 Adjunkt Arentz gate øst
  Skienstunnelen (1 174 m)
    Skien gamle stasjon
 
    Skien G tunnel (117 m)
    182,66 km Follestad (1918)
   
    Munkelia
  Munkelia
  
  183,57 km Eikonrød blokkpost
  183,84 km Eikonrød (1916) 17,2 moh.
  32 Gunnar Knudsens veg (ca. 70 m)
  185,95 km Bøle (1883)
  32 Menstadbrua
    Norsk Hydro, Menstad
    Godssenter Grenland
    Godssenter Grenland
    186,80 km Borgestad (persontrafikk 1916 - 2006) 9,8 moh.
   
  Stasjonsvegen
  187,10 km Borgestadholmen (1883)
  Borgestadbakken
  188,11 km Vidarsgate sidespor
  Vidars gate
  188,39 km Vidars gate (1934)
  188,84 km Osebakken (1883)
  Storgata
  32 Hovenggata
  Dr. Munchs gate
  Leirkup (ca. 25 m)
  32 Lilleelvgata
  190,12 km Porsgrunn (1882) 5,7 moh.
  356 Jernbanegata
   industrispor til Norsk Hydro, ikke i drift
   Herøyatunnelen (1 838 m)
   Gunnekleivfjorden (ca. 20 m)
   Norsk Hydro, Herøya
   192,11 km Bjørntvedt sidespor
    Vestfoldbanen
   Fv2 Ullinvegen
   192,60 km Eidanger (1882)
    Brevikbanen
   industrispor til Isola AS
   Tidligere Vestfoldbanen

ReferanserRediger

  1. ^ Bjerke & Holom (2004), s. 210.
  2. ^ Bjerke & Holom (2004), s. 210 og 232.
  3. ^ Bjerke & Holom (2004), s. 294.
  4. ^ Bjerke & Holom (2004), s. 220.
  5. ^ Bjerke & Holom (2004), s. 210.
  6. ^ «Fakta om Rjukanbanen». Maana Forlag ANS. Arkivert fra originalen 7. juni 2011. Besøkt 12. juni 2011. 
  7. ^ Bjerke & Holom (2004), s. 210.
  8. ^ «Fomal Personlig». www.elg-johansen.com. Besøkt 6. mai 2019. 
  9. ^ [http://www.elg-johansen.com/Svartufs.html «Opersjon Betongblanding p� Svartufs - 60 �r etter»]. www.elg-johansen.com. Besøkt 6. mai 2019.  replacement-tegn i |tittel= på plass 26 (hjelp)
  10. ^ Sando, S. (red.) (2008). Norske lok og motorvogner 1.1.2008. Trondheim: Norsk Jernbaneklubb. s. 120
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. april 2010. Besøkt 8. april 2010.  – Bratsbergbanen (Publisert 7. april 2010)
  12. ^ Framleis persontog på Bratsbergbanen – Bratsbergbanen (Publisert 30. april 2010)
  13. ^ «Elektrisk togmateriell settes inn fast på Bratsbergbanen». NSB. 5. august 2015. Besøkt 6. august 2016. «Alle tog vil kjøres til/fra Notodden stasjon fra 10. august. Dette er en midlertidig løsning til elektrifisering er på plass helt frem til kollektivterminalen.» 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger