Tinnosbanen
Tinnosbanen er fra 2008 Jernbaneverkets betegnelse på jernbanestrekningen mellom Tinnoset og Hjuksebø. Før 2008 var Tinnosbanen kun den 30,0 km lange strekningen mellom Notodden og Tinnoset, mens hele strekningen fra Tinnoset til Hjuksebø var en del av Bratsbergbanen. Strekningen mellom Notodden og Hjuksebø blir betjent av Vys linje 52.
| Tinnosbanen | |||
|---|---|---|---|
 MF «Storegut» ved Tinnoset. | |||
| Info | |||
| Type | Industribane/sidebane | ||
| Status | Tinnoset–Notodden uten regulær trafikk Notodden–Hjuksebø i drift | ||
| Utgangsstasjon | Tinnoset | ||
| Endestasjon | Hjuksebø | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 9. august 1909 og 17. desember 1917 | ||
| Elektrifisert | 11. juli 1911 og 7. mai 1936 | ||
| Eier | Norsk Transportaktieselskab (1909–1920) Tinnoset-Porsgrunnbanen (1920–1955) Norges Statsbaner (1955–1996) Jernbaneverket (1996–2016) Bane NOR (2017–) | ||
| Operatør(er) | Vy | ||
| Type trafikk | Persontrafikk linje 52 Notodden–Hjuksebø | ||
| Teknisk | |||
| Sporvidde | normalspor | ||
| Lengde | 49 km | ||
| Største stigning | ø 27 ‰ (Svelgfossjuvet[1]) maks 87 ‰ (km 164,41 ved Årlifoss) | ||
| Tunneler | 9 | ||
Historikk rediger
Tinnosbanen, som opprinnelig gikk fra Notodden brygge ved Heddalsvatnet, ble anlagt som privatbane av Norsk Transportaktieselskab. Den ble bygd som delstrekning for å transportere kunstgjødsel fra Norsk Hydros fabrikk i Rjukan til havna i Skien. Leder for planlegging og bygging 1907 til 1909 var ingeniør Kristoffer Andreas Holmboe (1871–1956) som fra 1912 var driftsansvarlig for Rjukanbanen.
Første tog kjørte fra Notodden til Tinnoset 18. februar 1909, banen ble offisielt åpnet 9. august samme år. Banen ble ferdig elektrifisert 11. juli 1911 og er Norges første elektrifiserte normalsporede jernbane. Den opprinnelige transportkjeden var:[2]
- Rjukanbanen, jernbanestrekningen fra Rjukan til Mæl, 16 km
- Tinnsjøfergene fra Mæl til Tinnoset, 30 km
- Tinnosbanen fra Tinnoset til Notodden, 34 km
- Norsjø–Skienkanalen fra Notodden til Skien, 54 km med lektere
I 1917 ble Bratsbergbanen åpnet mellom Notodden og Borgestad, og erstattet lektertrafikken mellom Skien og Notodden. Notodden nye stasjon, som ble bygget i 1917, ble ikke tatt i bruk før den nye jernbanestrekningen ble åpnet.
Fra 1. juli 1920 til 1. juli 1955 tilhørte denne strekningen (sammen med strekningen Notodden-Porsgrunn) statsbaneselskapet Tinnoset-Porsgrunnbanen (banemerke T.P.B.). Fra 1. juli 1955 ble hele strekningen en ren statsbane. Den 1. januar 1991 ble persontrafikken nedlagt på strekningen, og 5. juli samme år godstrafikken etter at produksjonen på Rjukan hadde blitt nedlagt.
Jenbaneverket har begynt å oppgradere Tinnosbanen mellom Tinnoset og Notodden slik at linjen skal bli kjørbar.[3] Dette skjer på bakgrunn av at Riksantikvaren 17. juni 2008 anbefalte at anleggene Rjukan – Notodden blir tatt opp i den tentative listen for UNESCOs verdensarvliste.[4]
Linjekart rediger
| Tegnforklaring | |||||||||
| |||||||||
|
fra Mæl på Rjukanbanen | ||||||||
|
Tinnoset | ||||||||
|
km 175,12 | Tinnoset S 9.8.1909 | 194 moh. | ||||||
|
37 Gransheradvegen | ||||||||
|
km 170,45 | Gransherad sidespor S 9.8.1909 | 187 moh. | ||||||
|
km 167,39 | Rugholt hp 9.6.1947 | |||||||
|
km 166,06 | Gaupesprang (Tinnelva, 54 m) | |||||||
|
|
Liengrenda | ||||||||
|
|
km 164,09 | Årlifoss hp 15.3.1913 | 157,3 moh. | ||||||
|
km 163,62 | SKK sidespor | |||||||
|
km 162,81 | Kleivdal 23 m | |||||||
|
|
Fv3346 Årlifossvegen | ||||||||
|
km 159,64 | Grønvollfoss N (194 m) | |||||||
|
|
km 159,33 | Grønvollfoss S (47 m) | |||||||
|
|
km 158,99 | SKK sidespor | |||||||
|
|
km 158,70 | Grønvollfoss sidespor Sp 9.8.1909 (flyttet 7.3.1933) | 137 moh. | ||||||
|
|
Fv3346 Årlifossvegen | ||||||||
|
|
km 155,67 | Storemo hp 6.12.1945 | |||||||
|
|
km 155,18 | Stormobrua (Tinnelva, 67 m) | |||||||
|
|
km 152,47 | Håve hp 20.12.1951 | |||||||
|
|
Dårstulåa (ca. 20 m) | ||||||||
|
km 151,02 | Lisleherad S 9.8.1909 | 134 moh. | ||||||
|
|
km 149,94 | Kikedalen tunnel 248m | |||||||
     |
Svelgfossjuvet | ||||||||
|
km 148,55 | industrispor Isola | |||||||
|
|
Lienfossvegen | ||||||||
|
|
km 147,25 | Lienvegen hp 21.1.1957 | |||||||
|
|
Lienvegen | ||||||||
|
|
km 146,56 | Tinfos øvre 1993 | |||||||
|
|
km 145,89 | Notodden nordre tunnel 235m (oppr. 240m) | |||||||
|
km 145,72 | Notodden nye stasjon S 15.12.1917 | 34 moh. | ||||||
  
|
km 146,22 | Notodden skysstasjon (2004) | |||||||
|
km 145,72 | Notodden gamle stasjon (S 9.8.1908, nedl. 15.12.1917) | |||||||
|
|
km 145,21 | Notodden søndre (155 m) | |||||||
|
|
km 143,42 | Gjestrud (51 m) | |||||||
|
|
km 141,57 | Tinnegrend (1918–2004) | 79 moh. | ||||||
|
km 141,47 | 360 Tinnegrend (34 m) | |||||||
|
|
km 139,85 | Tveitan (1939–2004) | |||||||
|
|
km 139,29 | Skogen (116 m) | |||||||
|
|
km 139,12 | Bru over Hjuksa over Hjukseelva (164 m) | |||||||
|
|
km 138,81 | Hjukse (100 m) | |||||||
|
km 138,53 | Trykkerud (1939–2004, 2008 -) | |||||||
 
|
Sørlandsbanen fra Kongsberg | ||||||||
|
|
km 136,24 | Hjuksebø (persontrafikk 1917–2004) | 156,7 moh. | ||||||
|
mot Nordagutu | ||||||||
Referanser rediger
- ^ «Tinnosbanen». gransherad.net. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 5. juni 2011.
- ^ Gary Payton og Trond Lepperød (1995): Rjukanbanen. På sporet av et industrieventyr. Rjukan: Maana forlag.
- ^ «Tinnosbanen vert sett i stand». Jernbaneverket. 17. februar 2010. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ «Rjukan-Notodden kan bli verdensarv (archive.today)». Riksantikvaren. 14. august 2008. Arkivert fra originalen 3. juli 2013. Besøkt 5. mars 2015.
Litteratur rediger
- Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 222–224. ISBN 82-90286-28-7.
- Gary Payton og Trond Lepperød (1995). Rjukanbanen: På sporet av et industrieventyr. Maana forlag. ISBN 82-993549-0-0.
- Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Bratsbergbanen, Sørlandsbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 23–76.
Eksterne lenker rediger
- (en) Tinnosbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Privat side om Tinnoset
- (no) «Tinnosbanen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.3.2.3 Linjestigninger og fall». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017.
