Kragerøbanen
Kragerøbanen er en nedlagt jernbanestrekning mellom Kragerø og Neslandsvatn stasjon. På Neslandsvatn stasjon var Kragerøbanen forbundet med Sørlandsbanen.
| Kragerøbanen | |||
|---|---|---|---|
 Utsnitt av banen ved Kragerø stasjon. | |||
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| System | 1 435 mm normalspor | ||
| Status | Nedlagt | ||
| Utgangsstasjon | Neslandsvatn | ||
| Endestasjon | Farsjø/Kragerø | ||
| Antall stasjoner | 15 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1. desember 1927[1] | ||
| Delvis nedlagt | 1. januar 1989 (persontrafikk)[1] | ||
| Nedlagt | 1989 | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Tidligere NSB | ||
| Type trafikk | Passasjerer og gods | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 26,62 km | ||
Jernbanen ble åpnet fram til Kragerø den 1. desember 1927,[1] og ordinær trafikk til og fra Kragerø startet 2. desember 1927. En tid var banen endestasjon for Sørlandsbanen. Ettersom Sørlandsbanen på 1930-tallet ble forlenget mot Kristiansand, gikk Kragerøbanens betydning ned. Banen ble nedlagt for persontrafikk 1. januar 1989.[1] Etterpå har det blitt kjørt noen tømmertog på strekningen. I 1989 ble hele banen nedlagt ved stortingsvedtak.[2] Skinnegangen mellom Sannidal stasjon og Kragerø stasjon er fjernet, og erstattet med ny riksvei. På Kragerø stasjon har stasjonsbygget vært brukt til turistinformasjon, men i 2020 ble bygget kjøpt av Sparebankstiftelsen DNB for utvikling til andre formål.[3] Stasjonsområdet er ellers bussknutepunkt i Kragerø.
Jernbaneverket presenterte på sine nettsider i 2008 sin ferdigutredede plan fra 2001 om videreføring av Sørlandsbanen i ny korridor fra Porsgrunn til Skorstøl, bedre kjent som Grenlandsbanen. Dette forårsaker i praksis en nedleggelse av togtilbudet mellom Kongsberg og Gjerstad. Utredelseskartet som ble publisert viser Kragerøbanen i restaurert tilstand fra Neslandsvatn til Kragerø for å ha et regiontog mellom Kragerø og Kongsberg i drift for å kompensere for tapte avganger på den gamle Sørlandsbanen.[4]
Linjekart rediger
| Tegnforklaring | |||
|
Sørlandsbanen fra Nordagutu | ||
|
220,76 km | Neslandsvatn (1927) | 72,6 moh. |
  
|
Sørlandsbanen til Nelaug | ||
|
Fv3374 Neslandstunet | ||
|
222,40 km | Eskilt holdeplass (1957) | |
|
Heldøla (23 m) | ||
|
|
223,52 km | Heldøla holdeplass (1928) | |
|
100 m spor er fjernet | ||
|
38 Drangedalsveien (jernbanebru fjernet) | ||
|
|
100m spor er fjernet | ||
|
226,99 km | Merkebekk (1927) | |
|
Kurdøla (87 m) | ||
|
|
228,83 km | Kurdøla holdeplass (1940) | |
|
|
Ytre Kurdøla (28 m) | ||
|
|
229,90 km | Bådalshøgda holdeplass (1950) | |
|
|
233,55 km | Saga holdeplass (1951) | |
 
|
Grenlandsbanen (planlagt) | ||
|
| ||
|
|
Fv3366 Farsjøveien | ||
|
|
234,67 km | Farsjø (1927) | |
|
|
Farsjø (66 m) | ||
|
transformatorstasjon | ||
|
|
Tveitereid (45 m) | ||
|
|
236,60 km | Tveitereid holdeplass (1940) | |
|
|
Råna (ca. 20 m) | ||
|
|
38 Drangedalsveien | ||
|
|
Sporet er fjernet herfra til Kragerø | ||
|
|
239,00 km | Sannidal (1927) | |
|
|
Støa (89 m) | ||
|
Vadfoss (827 m) | ||
|
|
Kammerfosselva (63 m) | ||
|
|
Kjerratløp (20 m) | ||
|
|
240,80 km | Vadfoss (1927) | |
|
|
Bråtene (197 m) | ||
|
|
242,10 km | Kammerfoss holdeplass (1938) | |
|
|
Kammerfoss (293 m) | ||
|
|
244,30 km | Kalstadbrua holdeplass (1948) | |
|
|
Kalstad (123 m) | ||
|
|
245,82 km | Kalstadkilen holdeplass (1946) | |
|
|
Frydenborg (58 m) | ||
|
|
Tangenheia (499 m) | ||
|
247,38 km | Kragerø (1927) | |
Referanser rediger
- ^ a b c d Banedata '94: data om jernbanene i Norge : banestrekninger, ekspedisjonssteder mv. Oslo: Norsk jernbaneklubb, Forskningsgruppen. 1994. s. 204. ISBN 8290286155.
- ^ «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.2.2.2 Tilknyttet nett». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017.
- ^ «Eiendommer til allmenn nytte». Sparebankstiftelsen. Besøkt 15. april 2023. «Kragerø stasjon ble kjøpt i 2020 med mål om å gjøre den sentrale og historiske bygningen til en allmenn arena for lokalsamfunnet. I 2021 startet et pilotprosjekt for å kartlegge og definere fremtidig bruk av bygningen. Pilotprosjektet fortsetter ut 2022.»
- ^ «Grenlandsbanen - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. 4. juni 2008. Arkivert fra originalen 1. januar 2017. Besøkt 1. januar 2017.
Litteratur rediger
- Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 263. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Kristiansand distrikt: Sørlandsbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 175–182.