Åpne hovedmenyen

Europavei 6 (Norge)

europavei og riksvei i Norge
(Omdirigert fra E6 (Norge))
Europavei 6 (Norge)
Stamvei E6.svg
Strekning
KirkenesSvinesund

Skift kart

Europavei 6 (Norge)
Stamveier Norge.svg

E 6 gjennom Norge
Map E6 (Norway).svg
E 6 gjennom fylkene
Data
Lengde2578 km
- motorvei229 km
Statusriksvei
FergerBognes–Skarberget 8,0 km[1]
Tilstøtende riksveier
Stamvei E8.svg Stamvei E10.svg Stamvei E12.svg Stamvei E14.svg Stamvei E16.svg Stamvei E18.svg Stamvei E39.svg Stamvei E45.svg Stamvei E69.svg Stamvei E75.svg Stamvei E105.svg Stamvei E134.svg Stamvei E136.svg
Riksvei 3.svg Riksvei 4.svg Riksvei 15.svg Riksvei 19.svg Riksvei 22.svg Riksvei 25.svg
Riksvei 70.svg Riksvei 77.svg Riksvei 85.svg Riksvei 92.svg Riksvei 94.svg
Riksvei 110.svg Riksvei 226.svg Riksvei 150.svg Riksvei 159.svg Riksvei 163.svg Riksvei 191.svg Riksvei 204.svg Riksvei 706.svg Riksvei 827.svg
Restriksjoner
Bomstasjoner18
Kolonnekjøring
om vinteren
Hatter
Sennalandet
Kvænangsfjellet
Gratangsfjellet
Saltfjellet
Dovrefjell

Europavei 6 (E6) er en norsk riksvei som går mellom Kirkenes og Svinesund. Veiens lengde er 2 578 km, og den er del av Europavei 6 i Norge og Sverige. Det er Norges lengste vei og går gjennom halvparten av landets fylker.

På norsk jord følger E 6 traseen Svinesund, Sarpsborg, Oslo, Hamar, Lillehammer, Dombås, Trondheim, Stjørdal, Skogn, Steinkjer, Grong, Mosjøen, Mo i Rana, Rognan, Fauske, så videre opp over Hamarøya med ferge fra Bognes til Skarberget over Tysfjorden til Ballangen, Narvik, Setermoen, Alta, Olderfjord, Lakselv, Karasjok, Varangerbotn, Kirkenes.

Lengder og trafikkforholdRediger

E 6 er den lengste veistrekningen i Norge med tilsammen 2 578 km. Av dette er 102,7 km i 85 tunneler, 4,0 % av veiens lengde går i tunnel. Av 85 tunneler på E6 er 39 i Nordland fylke, der er 6,0 % av veiens lengde i tunnel. I Akershus er 12,3 % av veiens lengde i tunnel (per 10 desember 2018).

Gjennom de enkelte fylkeneRediger

E6 går gjennom ni av landets 18 fylker (tabell oppdatert 10. desember 2018).

Fylke km av dette motorvei   av dette motortrafikkvei   av dette i tunnel   av dette ferje  
Finnmark 640,1 0 0 9,8 0
Troms 374,3 0 0 16,4
Nordland 632,2 0 0 38,2 7,6
Trøndelag 451,0 9 71 10,2 0
Oppland 216,8 0 89 12,0
Hedmark 69 36 35 1,1
Akershus 110,6 110,6 0 13,6
Oslo 21,9 11,0 8,6 0,4
Østfold 61,8 61,8 0 1,0
Hele landet 2578 231 204 102,7 7,6

Lengdene er medreknet ferjer, men unntatt armer.

StandardRediger

E6 har varierende standard. Deler av veien er anlagt som motorvei eller motortrafikkvei, med fartsgrenser 80, 90, 100 eller 110 km/t.[2]

  Strekninger med motorveistandard
  • Tiller–Jaktøyen 9 km
  • Kåterud–Ulvenkrysset 118 km
  • Klemetsrud–Svinesund (Sverige) 104 km
  Strekninger med motortrafikkvei
  • Levanger–Branes 6 km
  • Skogn–Gullberget 13 km
  • Stjørdalshalsen–Tiller 36 km
  • Jaktøyen–Skjerdingstad (innenfor Melhus) 6,9 km
  • Gyllan–Liøya (forbi Støren) 9,3 km
  • Sjoa–Fryasletta 33,4 km
  • Tretten–Kåterud 91 km
  • Nordre Fjellhus–Sørenga 6,9 km (arm til Sørenga)
  • Ryen–Operatunnelen 1,7 km

FartsgrenserRediger

  Strekninger med fartsgrense 90 km/t
(det kan være noen veikryss og passasjer forbi tettsteder med lavere grense)
  Strekninger med fartsgrense 100 km/t
  • Storler–Jaktøyen (Trøndelag)
  • Kolomoen–Tangen (Hedmark)
  • Grankrysset–Hvamkrysset (Akershus)
  • Eidettunnelen–Fredrikstad (Østfold)
  • Horgenkrysset–Patterødkrysset (Akershus)
  Strekninger med fartsgrense 110 km/t
  • Kåterud–Kolomoen (Hedmark)
  • Tangen–Grankrysset (Hedmark, Akershus)
  • Patterødkrysset–Galteryggenkrysset (Østfold)
  • Fredrikstad–Svinesund bomstasjon (Østfold)

Sommerfartsgrenser

  •   Horgenkrysset–Patterødkrysset (Akershus)

Vinterfartsgrenser

  •   Dovreskogen–Rosten (5,3 km, Oppland) [3]

Lengste tunnelerRediger

Lengste bruerRediger

TrafikkRediger

Trafikktelling i 2017[4]
Sted ÅDT % tunge kjøretøy Merknad
Nyelv (Nesseby) 570 20
Varangerbotn 1 260 18,6
Nordkjosbotn 3 800 19,1
Øse (Gratangen) 2 330 23,6 juli: 3 500; januar: 1 500
Sørelva (Saltfjellet) 1 100 32,2 2 700 i juli, 500 i januar
Alsgaard (Hattfjelldal) 2 200 21,9
Snåsaheia 2 260 27,0
Stamphusmyra (Verdal) 14 600 12,2
Væretunnelen 18 300 12,3 Tall for 2014
Kroppanbrua 46 000 11,6
Korporalsbrua (Gauldal) 5 900 22,8
Dombås (sør) 4 330 19,3 trafikken dobles i juli
Øyertunnelen 7 500 17,5 juli: 12 000
Biri (sør) 13 400 14,7
Åkersvika (Hamar) 19 980 15,1
Eidsvolltunnelen 15 000 17,6
Karihaugen (Oslo) 51 000 14,6
Nordbytunnelen 36 400 14,6
Storebaug (Moss/Rygge) 40 300 14,1
Svinesundbrua 15 300 17,1 Nye Svinesundbrua åpnet 2005

HistorikkRediger

 
Hovedveien gjennom Gudbrandsdalen ved Sinclairstøtten omkring 1900

NummerRediger

Betegnelsen E 6 ble innført 1. juni 1965 for strekningen RomaBolognaMünchenBerlinTrelleborgOsloStjørdalshalsen (1962 i Sverige). Lenger nord hadde veien for dårlig standard, blant annet fantes det strekninger med grusvei, og ble skiltet riksvei 6 (og gikk over Ifjordfjellet). I det gamle systemet, før 1965, var veien i Norge skiltet med riksvei 1 sør for Oslo og riksvei 50 nord for Oslo. 1. juli 1969 ble E 6 skiltet til Nordkjosbotn og i 1983 via Karasjok til Kirkenes.[5] I 1986 fikk den siste delen av E 6 i Finnmark fast dekke.

UNECE besluttet i 1983 å reformere systemet. Veien Helsingborg-Oslo-Olderfjord skulle etter det nye nummersystemet bli en del av E47, med endepunkt på Nordkapp. E 6 skulle gå strekningen Olderfjord til Kirkenes. Det nye systemet ble skiltet fra 1985 i de fleste land. Et unntak var E 6 og E4 i Sverige og Norge, hvor regjeringene forhandlet med UNECE fordi de ikke ønsket å skilte om hele disse lange strekningene. De fikk forlenget E 6 fra Olderfjord til Trelleborg i Sverige 1992. E47 fikk da Helsingborg som sitt nordlige endepunkt. Sverige og Norge godtok å skilte om de øvrige europaveiene til det nye systemet.

ByggingRediger

 
Veien forbi Morskogen i 1924. foto: Carl Normann

Første firefelts motorvei i Norge var strekningen Berger–Hvam (5,5 km) på E6 i Akershus som ble åpnet for trafikk høsten 1964.[6]

Da Mjøsbrua åpnet 16. november 1985 ble E6 flyttet til vestbredden mellom Biri og Lillehammer til erstatning for en parsell av E6 med lav standard mellom Moelv og Lillehammer, på østsiden av Mjøsa. Gamle E6 langs østbredden ble da nedklassifisert til vanlig riksvei (Fylkesvei 213 fra 2010).[7]

Strekningen Mjøsbrua–Biri–Vingrom fikk midtrekkverk og forbikjøringsfelt i 2015.

Nordvendte ramper i Kverndalenkrysset (kryss nr 50 ved Gardermoen der E16 knyttes til E6) ble åpnet i 2016.[8]

E6 ble på strekningen Narvik–Alta 39 km kortere fra 2012 til 2018, etter bygging av Hålogalandsbrua, Nordnestunnelen, Sørkjostunnelen, Áilegastunnelen, Kåfjordbrua og noen andre tunneler og veier.

På strekningen fra Lakselv til Tana bru ble en vei bygget ferdig 1940. Den er svært værutsatt og hadde svært lav standard og var ikke europavei. I 1983 ble E6 lagt over Karasjok, en 50 km lengre vei som ble bygget i 1960-årene med bedre standard og ikke så følsom for været.

FerjerRediger

Da riksvei 50 ble åpnet gjennom Nordland i 1941, var det åtte ferjer på strekningen gjennom fylket, ni på hele riksveien. Sju av disse ble frem til 1986 erstattet av fjelloverganger, broer og tunneler. De var Elsfjord–Hemnesberget, Rognan–Fauske, Røsvik–Bonåsjøen (senere Sommerset–Bonåsjøen), Sætran–Forså, Skjærvik–Grindjord, Ankenes–Narvik, Narvik–Øyjord. I 1965 var det fem på Rv 6: Sommerset–Bonåsjøen til 1986, Sætran–Forså til 1969 og Skjærvik–Grindjord til 1972. Bognes–Skarberget brukes fortsatt. I Troms var det en ferje til 1975 og det var Lyngseidet–Olderdalen. Før 1937 var det ikke mulig å kjøre til Nord-Norge nord for Rana. Det var ikke vei over Saltfjellet og en del ferjestrekninger mellom Fauske-Narvik eksisterte ikke. Reiser måtte gjøres med Hurtigruten, ikke bil.

Motorvei Gardermoen-Minnesund-KolomoenRediger

 
Anleggsområdet ved Mjøsa (desember 2013).

Strekningen nord til Kolomoen er motorvei med unntak av noen kilometer innenfor Oslo kommunes grenser, selv om veien har fire felt, plandelte kryss og midtdeler. Strekningen fra Skaberud til Kolomoen ble åpnet i oktober 2009, mens strekningen fra Dal til Minnesund var ferdig oppgradert til firefelts veg med midtdeler i november 2011. Strekningen langs Mjøsa fra Minnesund til Skaberud var ferdig som firefelts motorveg i 2015.[9] Oppgradering til motorvei mellom Gardermoen og Kolomoen kostet 10 milliarder kroner og arbeidet pågikk over syv år. Strekningen var tidligere motortrafikkvei.[10]

Byggearbeider og planerRediger

AltaRediger

En ny Tana bru bygges for å erstatte den gamle brua, klart 2019.

NordlandRediger

Hålogalandsbrua sto ferdig i desember 2018 og kortet inn E6 med 18 km mellom Narvik og Bjerkvik.

Mer enn 100 km vei planlegges bygget eller utbedret til stamveistandard mellom Fauske og Trøndelagsgrensen i perioden 2015–2025. Se også E6 Helgeland nord, men det er prosjekter også i Sør-Helgeland.

TrøndelagRediger

  •     Melhus sentrum–Ulsberg (kryss med 30) (ca. 70 km) under planlegging. Strekningen bygges ut i perioden 2019–2027.[11] Delstrekningen Korporalsbrua–Vindåsliene bygges i regi av Statens vegvesen, resten av Nye Veier AS.[12]
    • Ny bru parallelt med Gaulabrua to nye bruer over Gaula og   5,6 km tunnel forbi Lundamo (vest for Gaula) inngår i prosjektet. Det blir også ny(e) tunnel(er) mellom Gaulabrua og Håggån.[12]
    • Reguleringsplaner foreligger for hele strekningen, som inkluderer nytt kryss med   på Ulsberg, nye kryss nord og sør for Berkåk, ved Løklia og Soknedal, fem tunneler (den lengste den 3,7 km lange Soknedalstunnelen) og flere bruer.
  • Gjennom Oppdal ble 3,5 km av E6 i 2015 lagt delvis utenom sentrum. Traséen ligger nær Dovrebanen. Det ble anlagt tre rundkjøringer og underganger for gående og syklende. Arbeidet begynte i 2013 til kostnader på 345 millioner kroner.[13] 19. oktober 2015 ble den nye traséen åpnet.[14]

OpplandRediger

Gjennom Gudbrandsdalen mellom Lillehammer og Otta har E6 blitt oppgradert eller er under oppgradering på flere delstrekninger.[15]

  •   Øyer–Tretten oppgradert til motortrafikkvei med forbikjøringsstrekninger i 2012, samt Øyertunnelen.
  • Fåvang–Elstad: Utvidelse og høyere standard planlegges (midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger)
  • Mellom Elstad (rett sør for Ringebu) og Frya planlegges ny trase utenom Ringebu sentrum. I Nasjonal transportplan for 2018–2029 gikk regjeringen Solberg inn for å utsette oppstart slik at ny strekning vil være klar tidligst i 2030.[16]
  •   Frya–Vinstra: Veien ble lagt i tunnel under Hundorp og flyttet til vestsiden av Lågen utenom tettstedene Harpefoss og Vinstra, midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger, påbegynt 2013, ferdig 2016.[17]
  •   Vinstra–Sjoa: Legges utenom Kvam inkludert en ny tunnel gjennom Teigkampen på vestsiden, midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger, påbegynt 2014, ferdig 2016.
  •   Sjoa–Otta (ca. 12 km), planfase. Regjeringen Solberg gikk i 2017 inn for å utsette oppstart til 2023.[16]

Samlet kostnad for oppgraderingene Elstad/Ringebu til Otta (totalt 56 km) ble anslått til omkring 7 milliarder kroner. Strekningen Frya–Sjoa planlegges for å ta høyde for fremtidig flom.[18]

  •   Biri–Øyer (ca 44 km) skal bygges ut til motorvei i regi av Nye Veier. Byggeperiode planlegges til 2020, med fullførelse i 2025.[19] Strekningen Biri–Vingrom ble i 2014–2015 utvidet med forbikjøringsfelt, og det ble satt opp midtrekkverk. Utvidelsen skal etter planen inngå i den fremtidige motorveien Biri–Øyer.[20]

HedmarkRediger

  •   Moelv–Biri er en strekning på 2 km, inkludert ny Mjøsbru. Det foreligger kommunedelplan for strekningen i Ringsaker og Gjøvik kommuner. Når utbygging av denne strekningen, inkludert ny bru over Mjøsa blir aktuelt er avhengig av hvilken prioritering Nye Veier gir strekningen, i tillegg til statlig medfinansiering.
  •   Kolomoen–Moelv er en strekning på 43 kilometer, og E6 har to felt med forbikjøringsfelt på enkelte strekninger. Statens vegvesen har utarbeidet kommedelplaner og reguleringsplaner for firefelts veg med midtdeler på strekningen. Kolomoen–Moelv ble sammen med strekningen videre til Øyer i Oppland gitt til statens nye vegselskap, Nye Veier, for videre utbygging. Arbeidet med strekningen tok til tidlig på høsten 2017, med planlagt ferdigstilling til Kåterud høsten 2019, og Moelv i desember 2020.

OsloRediger

E6 er motorvei Kolomoen–Svinesund, unntatt en strekning på 11 km i Oslo øst, delvis fordi det er busslommer direkte ved veien uten separering.[21]

Kommuner og knutepunkterRediger

Alternative veierRediger

Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet. Flere av dem går gjennom Sverige eller Finland.

Strekninger der E6 er mer enn dobbelt så lang som luftlinjen:

  • Markenes–Olderdalen 123 km / 61 km
  • Skibotn—Alta 285 km / 134 km
  • Alta–Karasjok 247 km / 103 km
  • Lakselv–Kirkenes 400 km / 197 km
  • Kombinasjonen E6/E8 Olsborg–Tromsø 121 km / 58 km

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Ferjestatistikk 2012» (PDF) (PDF). Statens vegvesen. juni 2014. s. 198. Besøkt 7. januar 2015. 
  2. ^ https://www.vegvesen.no/vegkart
  3. ^ Mellom 61°53′39″N 9°23′57″Ø og 61°51′31″N 9°24′37″Ø (koord)
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. mai 2018. Besøkt 8. september 2018. 
  5. ^ «NAF veibok: Trondheim – Mosjøen – Kirkenes» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. oktober 2006. 
  6. ^ SNL motorvei
  7. ^ NTB 15.11.1985.
  8. ^ «Flyplasskrysset åpnet». Statens vegvesen. 14.9.2016. Besøkt 17. september 2016. 
  9. ^ E6 Skaberud-Kolomoen Arkivert 26. juni 2015 hos Wayback Machine.
  10. ^ Sju års E6-ventetid er over
  11. ^ «Fakta om E6 Ulsberg–Melhus S | Nye Veier AS». www.nyeveier.no. Besøkt 28. juli 2019. 
  12. ^ a b http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6ulsbergmelhus. 
  13. ^ E6 Oppdal Arkivert 17. april 2015 hos Wayback Machine. (lest 17. juli 2015)
  14. ^ «Folkefest da E6 åpnet på Oppdal». Vegvesenet. 19. oktober 2015. Arkivert fra originalen 24. mars 2017. Besøkt 21. januar 2016. 
  15. ^ E6 Biri-Otta
  16. ^ a b Karlsen, Mina Liavik (5. april 2017). «Reagerer på utsettelse av E6-satsing: - En gedigen skuffelse og et alvorlig løftebrudd». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 6. januar 2019. 
  17. ^ «E6 Ringebu-Otta». Arkivert fra originalen 8. februar 2017. Besøkt 8. oktober 2015. 
  18. ^ E6 FRYA - SJOA Kjempeflommen i 2011 utløste tidenes flomsikring langs den kommende storveien, Teknisk ukeblad, 5. juli 2015, lest 14. oktober 2015..
  19. ^ Øyvind Moshagen (12. september 2018). «E6 Innlandet: Nye konkurranser på E6 Kolomoen–Øyer» (PDF). Nye Veier AS. Besøkt 28. juli 2019. 
  20. ^ «E6 Biri–Vingrom». Arkivert fra originalen 18. desember 2016. Besøkt 8. oktober 2015. 
  21. ^ For eksempel 59°50′58″N 10°50′10″Ø og 59°53′53″N 10°48′48″Ø
  22. ^ «E6 Oslo øst». Statens vegvesen. Besøkt 28. juli 2019. 

Eksterne lenkerRediger