Åpne hovedmenyen
Vinstra
Waterfall in Tronget, Vinstradalen.jpg
Foss i Tronget, Vinstradalen
LandNorge Norge
KommuneOppdal
Lengde21,2 km 
Nedbørfelt75,8 km² 
Startca. 600 m vest for Vesle Elgsjøtangen
  – Høyde1285 moh.
  – Koord.   62°22′55″N 09°44′20″Ø
Fjerneste kildeca. 600 m vest for Elgsjøtangen
  – Høyde1285 moh.
  – Koord.   62°22′55″N 09°44′20″Ø
MunningDriva 7 km nord for Kongsvoll
  – Koord.   62°32′22″N 09°36′53″Ø


Vinstra er en sideelv fra øst til Driva i Oppdal kommune i Trøndelag fylke.

Innhold

BeskrivelseRediger

GeografiRediger

Elven er 21,2 km lang, drenerer et nedbørsfelt på 75,8 km² med fjerneste kilde 600 m vest for Vestre Elgsjøtangen (1 450 moh.). Vinstra flyter først 1,7 km nordvest gjennom et relativt flatt fjellområde før den vender nordover ned Drottningdalen øst for Drivdalen. Drottningdalen er egentlig starten på Vinstradalen, en trang V- dal med bratte lier som ender ved tettstedet Driva ca 7 km sør-sørvest for tettstedet Oppdal. På veien ned Vinstradalen passerer elven Ryphusan setergrend, som i dag kan huse pilegrimer i et ombygd seterfjøs på sin vandring langs Pilegrimsleden mellom Kongsvoll og Oppdal. Midtveis passerer Vinstra Tronget, et trangt gjel med fossefall. Vinstradalen ender i en trang bekkekløft før terrenget åpner seg mot Drivdalen. Den eneste større tilførselen av vann på veien ned er et elvesystem fra østsiden av Vinstra med Moaelva som hovedgren. Dette elvesystemet kommer fra dalsøkkene mellom Sissihøa (1 621 moh.), Kringsollen (1 580 moh.), Bratfonnhøa (1 676 moh.) og Leirtjønnkollen (1 674 moh.) som renner ut i Vinstra rett nedenfor Moabrua der Vinstradalsveien krysser Vinstra.[1]

LandskapRediger

Vinstradalen ligger i nedbørsfeltet Øvre Driva (424 km²) som omfatter fjellområdene sør for Åmotsdalen, selve Drivdalen fra nordgrensa for Drivdalen landskapsvernområde og sørover til grensen for dette feltet. Dette landskapet er svært forskjellig fra den vestlige delen av nedbørsfeltet som domineres av runde tertiære former. Vinstradalens topografi har mer til felles med Drivdalens utforming og har sin nedskårne forrevne form etter hundretuseners år med påvirkning istider av elven Vinstra.[2]

VårstigenRediger

Vårstigen er et veistykke på den gamle hovedveien fra Hjerkinn til Rise i Drivdalen. Helt fra vikingtiden gikk ferdselen over Dovrefjell etter gang-/rideveie inne på fjellet øst for Drivdalen. Pilegrimsleden gikk her etter at Olav Haraldssons ble kanonisert som helgen og pilegrimsvandringen til Nidaros startet. Opprinnelig gikk Vårstigen fra Hjerkinn via Heimtjønna vest for Knutshøene langs Vårstigåa over Allmannsranden og ned fra Risberget. Dagens pilegrimsled går fra Finnsjøen ned i Vinstradalen mot Ryphusan og følger derfra dalen ned til Rise. Veien er nevnt så tidlig som i 1182 og i «Ferdaminni» der Aasmund Olavsson Vinje beskrev Vårstigen som «Den galnaste og styggaste Aalmanveg eg enno hever farit paa».[3][4]

VernRediger

Vassdraget er vernet i sammenheng med verneplan 108/2 Driva (øvre deler).[5]

ReferanserRediger

  1. ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
  2. ^ UiT, Det Kgl. Videnselskabers Selskab, Muséet; Flora og vegetasjon i Drivas nedbørsfelt s. 18: 6. Delfelt Vinstradalen (222 km²) (lest 18. sept. 2014).
  3. ^ SNL. «Vårstigen». 
  4. ^ Per Vinje. «Vårstigen» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 7. desember 2014.  lest 23 sept. 2014
  5. ^ NVE. «109/2 Driva (øvre deler)». Arkivert fra originalen 12. september 2014.