Åmotsdalen

dal i Trøndelag

Åmotsdalen er en sidedal til Drivdalen i Oppdal kommune i Trøndelag.

Åmotsdalen
Åmotsdalen med ender i Åmotflyin ved Åmotsvatnet
LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
KommuneOppdal
Postnummer7240 Oppdal
Kart
Åmotsdalen
62°28′N 9°26′Ø

Geografi

rediger

Fra bygdelaget Engan ca 15 km sør for Oppdal sentrum strekker Åmotsdalen seg vestover og senere mot sørvest ca. 25 km mot Dovrefjell. Åmotselva har sin kilde i Åmotsvatnet, i luftlinje ca 6 km nordvest for Snøhetta. Elva renner derfra ned gjennom Åmotsdalen mot Engan hvor den munner ut i hovedvassdraget Driva. Langs nordsiden av Åmotselva går det vei (bomvei) frem til parkeringsplassen ca. 2 km vest for Stølgjerdet. Dette er utgangspunkt for fotturer bl.a. til Åmotsdalshytta (33 km fra Engan – ca. 10 timer), Loennechenbua og Snøhettamassivet.

 
Åmotsdalen gård
 
Åmotsflyin med Åmotsvatnet danner den øverste delen av dalen som strekker seg inn i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Ved Åmotsvatnet ligger Åmotdalshytta tilhørende Den norske turistforening. Utsikt fra Drugshøi mot nord.

Fremst i dalen ligger Åmotsdalen gård fra ca 1620. Her var det tradisjonell husdyrdrift fram til den ble fraflyttet på 1990-tallet.

Geologi

rediger

Geologisk hører Åmotsdalen til den ytre randen av Snøhettamassivet som består av kvartsitt. Dette er omdannet sandstein bestående hovedsakelig av kvarts, kalifeltspat og muskovitt hvilket gir materialet en lys farge. Sanden ble avsatt av elver forgrenet ut over store områder av et lavliggende kontinent på slutten av urtiden (900 - 600 mllioner år siden). Her finnes også bergarten kvartsskifer (meta-arkose) kjent som Oppdalskifer. Opprinnelig var dette elvesandstein men hadde en annen utvikling enn avsetningen av Snøhettasandstein. Skifrigheten kommer fra overskyvning i fjellkjededannelsen. Iapetushavet ble borte da de gamle kontinentene igjen kolliderte og dannet superkontinentet Pangaea. Under kollisjonen ble det ene kontinentet skjøvet over det andre og Oppdalskiferen kom til å ligge sammen med Snøhettakvartsitten. Ved Åmotsdalshytta er vi inne i de eldste bergartene i Dovrefjell, gneis. Dette er bunngneis, en del av det gamle superkontinentet som har overlevd med små endringer helt til i dag.[1]
I nyere tid ble det høsten 1991 funnet et til da ukjent mineral i Åmotsdalen av Kjell Arve Isbrekken. Blokkene ble funnet på Gråurdfjellet sør for Åmotsdalen ikke langt fra Snøhetta. Den største blokken var på 50-60 kilo, alle blokkene hadde skarpe kanter og kan derfor neppe være transportert langt fra opprinnelsesstedet under siste istid. Steinblokkene inneholdt gull (200 gram per tonn), men også sølv, kopperkis og svovelkis.[2]

Åmotsdalen er vernet som landskapsvernområde[3] og anbefalt som kulturvern.[4].

Referanser

rediger
  1. ^ Allan Krill. «Fastfjellsgeologiske fortellinger fra Dovrefjell og Trollheimen». Arkivert fra originalen 8. desember 2011. 
  2. ^ «Isbrekkenitt, et sjeldent mineral». 
  3. ^ «Åmotsdalen landskapsvernområde». Dovrefjell nasjonalparkstyre, hjemmeside. 13.11.2015. Arkivert fra originalen 24. november 2016. 
  4. ^ «Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet, vedtatt i Kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. mai 2012.