Mittbanan

jernbanestrekning i Sverige
Mittbanan
Mittbanan Storlien.JPG
Mittbanan ved Storlien.
Info
LandSverige Sverige
TypeStambane
StatusI drift
UtgangsstasjonStorlien
EndestasjonSundsvall
Drift
Åpnet18821886
EierTrafikverket
Operatør(er)Veolia Transport, SJ
Type trafikkGods og persontrafikk
Teknisk
Kjørestrøm15 kV 16⅔ Hz
Sporviddenormalspor
Lengde358 km
Lengde dobbeltsporBräcke-Ånge
Høyeste hastighet140km/t
Største stigning19 ‰

Mittbanan er en jernbanelinje som går mellom riksgrensen ved Storlien og Sundsvall i Sverige. Linjen er fortsettelsen av Meråkerbanen gjennom Sverige og følger stort sett europavei 14.

Linjen trafikkeres blant annet av Mittnabotåget som kjører mellom Trondheim og Östersund. Mellom Duved og Sundsvall går krengetoget X 2000, mellom Storlien og Ånge nattog til Stockholm og Göteborg. Også nattoget fra Narvik følger Mittbanan et kort stykke mellom Bräcke og Ånge. I vintersesongen går det også av og til ekstratog til Åre.

Mittbanan er elektrifisert mens Meråkerbanen ikke er det, derfor kjører togene mellom Trondheim og Östersund med dieseldrift.

HistorikkRediger

Den første delstrekningen mellom Sundsvall og Torpshammar var en smalsporet privatbane som ble tatt i bruk 1878. Samtidig ble den normalsporete Norrländska tvärbanan mellom Östersund og Torpshammar bygget av staten, den ble innviet i 1879. 1881 ble forbindelsen til Norra stambanan ved Ånge ferdig, det var på dette tidspunktet den eneste jernbaneforbindelsen til Sydsverige. Strekningen mellom Trondheim og Östersund ble samtidig bygget av den svenske staten, den sto ferdig i 1882. 1885 ble den smalsporete delstrekningen kjøpt av staten, og året etter var den blitt ombygd til normalspor.

1955 ble strekningen mellom Ånge og Dysjön fjernstyrt, som første strekning i Sverige. Betegnelsen Mittbanan ble innført 1990 for å unngå forveksling med andre strekninger som også går på tvers, dvs. vest-øst.

LinjekartRediger

Tegnforklaring
  Trondheim S (1881)
  Meråkerbanen
  Hell (1881)
    Nordlandsbanen
  Meråkerbanen
  Riksgrensen Sverige
  Bron över Stora helvetet (ca. 230 m)
  358 km Storlien (1886) 601 moh.
  Vintergatan
  Den svenske jernbanens høyeste punkt 601,22 moh.
  Visjöån (ca. 40 m)
  Fridhem
  345 km Enafors (1881)
       
  334 km Ånn (1879)
  Tångböleströmmen (ca. 100 m)
  Gefsjön
  Indalsälven (ca. 150 m)
  310 km Duved (1891)
  Tegefors
  302 km Åre (1881) 378 moh.
  Björnänge
  Vålådalsvägen
  288 km Undersåker (1878)
  Holland
  Svensta
  Järpströmmen (ca. 140 m)
  indistrispor
  275 km Järpen (1878)
  265 km Mörsil
  Thomévägen
  sidespor til Eggfors sågverk
  Ocke
  254 km Mattmar
       
       
  Strandvägen
  243 km Trångsviken
  234 km Ytterån
       
  Brovägen
  228 km Nälden
  Storflon
  217 km Krokom (1882)
  Indalsälven (ca. 170 m)
  sidespor til Hissmofors sågverk
       
  214 km Dvärsätt
  207 km Täng (Åssjö)
  Sem
    Inlandsbanan fra Gällivare
  197 km Östersund Västra
  196 km Östersund C
  Ope
  186 km Optand
  184 km Grytan
  181 km Brunflo
       
    Inlandsbanan til Mora
  Lockne
  Pilgrimstad Kvarnväg
  163 km Pilgrimstad
  149 km Gällö
  sidespor
  Gällö lastplats
 
 
  136 km Stavre
  Glimån (ca. 75 m)
  Stensmyran
    Stambanan genom övre Norrland fra Boden
  125 km Bräcke
    Bensjöbacken
  Dysjön
    Moradal bergtäkt
 
      Norra stambanan til Gävle/Storvik
    Ånge godsbangård
   
    95 km Ånge
    Rundspåret
  Ljungan (ca. 50 m)
  81 km Erikslund
 
  Ljungan (ca. 60 m)
 
  Johannisberg
  Gärdesvägen
  72 km Ljungaverk
  industrispor
  Byforsvägen
  66 km Fränsta
  Kyrkrén
  Vildhussens väg
  Gimån (ca. 60 m)
  57 km Torpshammar
  54 km Bodaborg
 
  51 km Viskan
  41 km Stöde
  Nedansjö
       
  18 km Vattjom
    Matfors nedlagt sidebane
  12 km Töva
    Ådalsbanan fra Härnösand
  1 km Sundsvall V
  Skolhusallén
  0 km Sundsvall C 7 moh.
  Ostkustbanan til Gävle

KilderRediger

  • Eisenbahn- und Verkehrsatlas von Europa, J. J. Arnd, Leipzig 1897.
  • Eniro luftfotos

Eksterne lenkerRediger