Diderik Iversen Tønseth

norsk lærer, stortingsmann og ordfører på Røros
Diderik Iversen Tønseth
Diderik Iversen Tønseth.JPG
Født24. september 1818[1][2]Rediger på Wikidata
RørosRediger på Wikidata
Død12. januar 1893[3]Rediger på Wikidata (74 år)
RørosRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, lærer, bondeRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Stortingsrepresentant
1862–1864; 1868–1885
ValgkretsSøndre Trondhjems amt

Diderik Iversen Tønseth (født 24. september 1818Røros, død 12. januar 1893 samme sted)[4][5] var en norsk lærer, gårdbruker og politiker. Han var stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) 1862–1864 og 1868–1885, til sammen 21 år, og varamann i flere perioder. Tønseth var venstremann.[6][7][8]

Liv og virkeRediger

Han ble født inn i en gruvearbeiderfamilie på Røros som sønn av Iver Dideriksen og Anne Olsdatter. Han ble omgangsskolelærer i Røros landsogn i 1835, 17 år gammel, lærer ved den faste allmueskolen på Stormoen, og lærer ved bergstadens skole i 1862. Han hadde ingen utdannelse etter allmueskolen, men skal ha vært en dyktig lærer. Han eide også en liten jordvei.[6][8][9][10]

Tønseth var medlem av Røros kommunestyre uavbrutt fra 1848 til 1883, ordfører på Røros 1851–1856 og 1861–1882, medlem av direksjonen (styret) i Røros sparebank, branndirektør og forlikskommissær i om lag 40 år.[6][8][9] Han var en typisk sparepolitiker i Ole Gabriel Uelands ånd.[10] Tønseth ble også formann for bondevennforeningen på Røros.[11]

Diderik Iversen Tønseth, Mikkel Nilsson Grendahl, Ingebrigt Haldorsen Sæter og Ole Soelberg var de fire fremste haugianerne som ble valgt til stortingsmenn for Søndre Trondhjems amt, flere av dem også samtidig.[12] Tønseth opptrådte også som lekpredikant.[9] Tønseth var stortingsmann 1862–1864 og 1868–1885, og satt for det meste i Stortingets veikomité. Han var også blant dommerne i riksrettssaken mot Selmer-regjeringen, som førte til en utvikling i retning av parlamentarisme.[6][8] Tønseths navn knyttes også til Stortingets vedtak om utbygging av Rørosbanen.[9][13]

Han giftet seg i 1840 med Anne Pedersdatter, som han fikk syv barn med. Familien bodde i et hus på Flanderborg på Røros.[9]

Flere av Diderik og Annes barn gjorde seg gjeldende der de slo seg ned. Sønnen Ivar Tønseth var lensmann i Meløy i nærmere 50 år, mens Peder Tønseth var lærer i Kristiansand. Gjennom sønnen Gerhard Tønseth, som ble telegrafkasserer i Arendal, og sønnedatteren Anne (gift Feyling) ble de oldeforeldre til stortingsrepresentant og ordfører Claus Egil Feyling.[9][14]

ReferanserRediger

  1. ^ 21, Digitalarkivet, https://media.digitalarkivet.no/view/16223/50479/21, Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 681/L0929: Ministerialbok nr. 681A07, 1817–1828, 20. feb. 2020
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 429
  3. ^ 117, Digitalarkivet, https://media.digitalarkivet.no/view/2435/69747/11, Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 681/L0940: Klokkerbok nr. 681C04, 1880–1895, 20. feb. 2020
  4. ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 681/L0929: Ministerialbok nr. 681A07, 1817–1828». Digitalarkivet. s. 21. Besøkt 20. februar 2020. 
  5. ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 681/L0940: Klokkerbok nr. 681C04, 1880–1895». Digitalarkivet. s. 117. Besøkt 20. februar 2020. 
  6. ^ a b c d Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Biografier, A–K. Kristiania. s. 429–430. 
  7. ^ Støten, Knut (1966). «Partifordelingen på stortingene 1876–85». Historisk tidsskrift. 45 (1): 31–59. 
  8. ^ a b c d «Dødsfald». Morgenbladet: 2. 14. januar 1893. 
  9. ^ a b c d e f Kvikne, Olav (1974). «Flanderborg». Rørosboka. Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 4. Utgitt av Rørosbokkomiteen. Trondheim: I kommisjon hos Globus-forlaget. s. 187. ISBN 82-7175-004-6. 
  10. ^ a b Aspaas, Kristen (1974). «Fra verksskole til grunnskole». Rørosboka. Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 5. Utgitt av Rørosbokkomiteen. Trondheim: I kommisjon hos Globus-forlaget. s. 38. ISBN 82-7175-005-4. 
  11. ^ Breida, Jan (1979). «Bondevenner i valkamp. Nordre og Søndre Trondhjems amt på ‘tvende veie’». I Slettan, Dagfinn og Try, Hans. Bondevenene. Jaabækrørsla 1865–1875. Oslo: Samlaget. s. 102. 
  12. ^ Sjursen, Finn Wiig (1997). Den haugianske periode, 1796–ca. 1850. Artikler om Hans Nielsen Hauge, haugianismen og bevegelsens betydning for kultur- og opplysningsarbeid. 3. Bergen: Norsk Lærerakademi. s. 77. ISBN 8274680510. 
  13. ^ Kvikne, Olav (1942). «Samferdsel. Fra pilegrimsti og kløvvei til moderne kommunikasjoner». Rørosboka. Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 1, hefte 2–5. Utgitt av Rørosbokkomiteen. Trondheim: I kommisjon hos Globus-forlaget. s. 323–332. 
  14. ^ Brøvik, Inge Gerhard (1983). Tønseth-slekten og Feragen-slekten. Didrich Iversen Tønseth, Røros, 24/9 1818–12/1 1893. Forfedre og etterkommere. Asker. 

Eksterne lenkerRediger