Mikkel Nilsson Grendahl
Mikkel Nilsson Grendahl (alternativt Michel Nielsen Grendahl, født 12. mars 1775 i Rennebu, død 18. januar 1849 på Havstein i Strinda) var en norsk kjøpmann, gårdbruker og stortingsmann fra Rennebu. Grendahl var en av Hans Nielsen Hauges nærmeste venner.
| Mikkel Nilsson Grendahl | |||
|---|---|---|---|
| Født | Mikkel Nilsson Grendahl 12. mars 1775[1]  Rennebu | ||
| Død | 18. jan. 1849[1] (73 år) Havstein | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, kjøpmann | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Trond Nielsen Grendahl | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Grendahl var sønn av en gårdbruker i Rennebu. Han tok over farsgården, men lot en yngre bror overta driften av bruket.
Forretningsmann rediger
Selv reiste han til Drammen og ble ansatt hos en kjøpmann der. Deretter lærte han seg mer om handel i Bergen, der han også lærte seg engelsk. Han slo seg ned i Kristiansund og drev trelasthandel, skipsbyggeri og var skipsreder. Især drev han handel med England. I år 1807 kjøpte han fire gårdsbruk i Kvernes, som han solgte tre år senere.
Etter noen år i Kristiansund kjente Grendahl uro over sin egen åndelige tilstand. Livet som forretningsmann bød ellers på mange fristelser, så han valgte å vende tilbake til gårdsdrift. Han kjøpte da i 1821 storgården Havstein i Strinda (senere innlemmet i Trondheim kommune) og flyttet dit året etter. Samtidig solgte han alle forretningene sine i Kristiansund. Gården drev han frem til et mønsterbruk, med stor jordvei og tallrik buskap.
Grendahl ble etterhvert en aktet mann, en aktiv medlem av samfunnet og som gav kloke råd.
Stortingsmann rediger
Fra og med 1830 representerte han Søndre Trondhjems amt på alle stortingssamlinger fram til 1842, med unntak for 1839. På Stortinget i 1842 var han med på tredje gangs vedtak på å oppheve konventikkelplakaten og loven som haugianerne var sterkt imot, og som myndighetene stadig hadde brukt mot Hans Nielsen Hauge og hans meningsfeller.
På Stortinget slutte Grendahl seg til opposisjonen, som utover i 1830-årene fikk et sterkt innslag av bønder. Særlig John Neergaards agitasjon førte flere bønder frem i valgene. Grendahl støttet denne fraksjonen på ei forsiktig, bestemt måte ved å finansiere trykkingen av Neergaards kjente agitasjonsskrift, Ola-boka. Sammen med Neergaard arbeidet han for opprettingen av formannskapene, et steg på veien for større demokratisk innvirkning for bønder og andre på styre og stell i kommunene.
Grendahl hadde også bånd til kretsen av opposisjonelle omtalt som «Den hemmelige direksjon». Denne kretsen samlet både bønder og andre (for eksempel Henrik Wergeland), som planla sine framstøt i lovsaker og som samordnet avstemninger på Stortinget. Han var 1830 og -33 medlem av komiteen for gasjer, pensjoner, budsjett- og skattevesen, mens han han i 1836, 1836-37 og 1842 var medlem av Lagtinget, budsjettkomiteen og valgkomiteen. Ettersom han ble utelukket av den påklagede deltok Grendahl ikke i riksretten mot Severin Løvenskiold i 1836.
Grendahl døde på Havstein i Strinda i 1849.
Verk rediger
- Om Hans Nielsen Hauges liv, vikrsomhet og dennes følger. 1849
Referanser rediger
Kilder rediger
- Lindstøl, Tallak:Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- http://www.snl.no/.nbl_biografi/Michel_Grendahl/utdypning