Riksrett er en domstol, eller en domstollignende prosess, med oppgave å behandle anklager mot høyere offentlige tjenestemenn, som statsråder, dommere, eller landets statssjef.

Møte i USAs senat i forbindelse med riksrettssaken mot president Bill Clinton 1999 der han var anklaget for å ha løyet under ed om forholdet til Monica Lewinsky. Clinton ble frikjent.

I Norge har det blitt nedsatt riksrett syv ganger i løpet av 1800-tallet. Riksrettssaken i 1884 førte til at parlamentarismen ble innført, noe som førte til at riksrett – og trusler om riksrett – i liten grad har vært benyttet, fordi et flertall i Stortinget når som helst kan felle en regjering.

På engelsk brukes ordet impeachment om riksrettsanklager og -saker.[1] I USA er riksrettstiltale på føderalt nivå reist 21 ganger, oftest mot dommere. De amerikanske presidentene, Andrew Johnson (1868), Bill Clinton (1999) og Donald Trump har blitt stilt for riksrett. Donald Trump har vært stilt for riksrett for to ganger. Begge ganger ble han frikjent, første gang i 2020, andre gang i 2021.[1] Bill Clinton ble frikjent for å ha løyet under ed om forholdet til Monica Lewinsky. I 1974 trakk Richard Nixon seg før det ble reist tiltale om hans innblanding i Watergate-saken.[1][2]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger