Riksrett

Riksrett er en domstol, eller en domstollignende prosess, med oppgave å behandle anklager mot høyere offentlige tjenestemenn, som statsråder, dommere, eller landets statssjef.

Møte i USAs senat i forbindelse med riksrettssaken mot president Bill Clinton 1999 der han var anklaget for å ha løyet under ed om forholdet til Monica Lewinsky. Clinton ble frikjent.

I Norge har det blitt nedsatt riksrett syv ganger i løpet av 1800-tallet. Riksrettsaken i 1884 førte til at parlamentarismen ble innført, noe som førte til at riksrett - og trusler om riksrett - i liten grad har vært benyttet, fordi et flertall i Stortinget når som helst kan felle en regjering.

På engelsk brukes ordet impeachment om riksrettsanklager og -saker.[1] I USA er riksrettstiltale reist 21 ganger, oftest mot dommere. De amerikanske presidentene, Andrew Johnson (1868), Bill Clinton (1999) og Donald Trump har blitt stilt for riksrett. I 2021 ble Donald Trump stilt for riksrett for andre gang. Første gang han ble stilt for riksrett, 2019–2020, ble han frikjent.[1] Bill Clinton ble frikjent for å ha løyet under ed om forholdet til Monica Lewinsky. I 1974 trakk Richard Nixon seg før det ble reist tiltale om hans innblanding i Watergate-saken.[1][2]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Oppslagsordet «Impeachment» i Store norske leksikon (fri gjenbruk av tekst, artikkel oppdatert 2012)
  2. ^ «U.S. Senate: Impeachment». www.senate.gov. Besøkt 17. november 2019. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Riksrett&oldid=21073604»