Andreas Hansson

norsk Venstrepolitiker og ordfører

Andreas Hansson (født 23. september 1853, død 14. oktober 1923) var en norsk handelsmann og pressemann fra Tromøy ved Arendal. Han var medlem av Venstre, og satt i tre perioder på Stortinget.[3] På et tidspunkt spilte han også en sentral rolle i den gryende arbeiderbevegelsen.

Andreas Hansson
Andreas Hansson.jpg
Født23. sep. 1853[1][2]Rediger på Wikidata
Død14. okt. 1923[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Embete
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Hansson var sønn av en gårdbruker og snekker på Gjerstad i Tromøy. Tretten år gammel reiste han til Vigsnes i Karmøy og jobbet som gruvearbeider et års tid. I årene 1869 til 1871 var han krambusvenn samme sted. Deretter var han sjømann fra 1872 til 1873 og gikk folkehøgskole 1873–74. Fra 1874 til 1877 var han på nytt ansatt på krambu, mens han i perioden 1877–16 var landhandler i egen forretning hjemme på Tromøya.[3]

I 1886 rammet imidlertid krisen sørlandsbyen, med sviktende frakter og slapt trelastmarked. Arendals Privatbank gikk konkurs, og banksjef Herlofson ble arrestert da han forsøkte å forlate landet. I kjølvannet av bankkrakket samlet distriktets arbeidere seg i oktober i foreningen «Samhold».

Hansson ble sentral i denne bevegelsen, som foredragholder og som redaktør for Samholds Avis i Arendal. Den begynte å komme ut i februar 1887.[3] Bladet skulle virke for «Arbeiderstandens Frigjørelse fra det uretferdige Aag som Kapitalen og Samfundet har lagt paa dens Skuldre».[4] Inspirert av egen framgang tok «Samhold» initiativ til samling av alle «virkelige Arbeiderforeninger», noe som ledet til det såkalte Arendalsmøtet i august 1887. Der møttes 29 utsendinger fra ulike foreninger, blant andre Carl Jeppesen og Christian Holtermann Knudsen. [5] Det forente norske arbeiderparti ble stiftet på dette møtet, og Andreas Hansson var sekretær i partiets første styre, som hadde basis i Arendal. Samhold-bevegelsen i Arendal gikk i oppløsning alt første året, men partiet som ble stiftet, skulle få stor betydning i norsk historie.

Hansson vendte tilbake til partiet Venstre og flyttet til Risør. Fra 1888 var han utgiver og redaktør av avisen Folketanken, som kom ut der fra 1889. Han ledet denne avisen helt til han døde. Hansson var medlem av bystyret i Risør fra 1887 til sin død, også skolestyreformann og forlikskommissær i flere år. Han var ordfører i Risør i 1922.[3]

I stortingsperioden 1904–1906 og 1907–1909 representerte Hansson kretsen Østerrisør og partiet Venstre på Stortinget. I den første perioden var han medlem av gasje- og pensjonskomiteen, i den andre sekretær i sosialkomiteen. Han ble på nytt valgt inn for bykretsen Risør i perioden 1916–1918. Da var han medlem av justiskomite nr. 1. Hansson ble også valgt for 1919–1921, men valget ble forkastet av Stortinget, og ved omvalg 20. februar 1919 ble han ikke valgt.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914, side(r) 293[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 346[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 293–294.
  4. ^ Side 79. Det Norske arbeiderpartis historie 1887-1937 (red. Halvdan Koht), Det norske Arbeiderpartis forlag, bind I, 1937
  5. ^ Side 80. Det Norske arbeiderpartis historie 1887-1937 (red. Halvdan Koht), Det norske Arbeiderpartis forlag, bind I, 1937

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger