Nils Claus Ihlen
Nils Claus Ihlen (født 24. juli 1855 i Skedsmo, død 22. mars 1925 samme sted[7]) var en norsk venstrepolitiker og bedriftseier.
| Nils Claus Ihlen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 24. juli 1855[1][2][3] Skedsmo | ||
| Død | 22. mars 1925[1][3] (69 år) Skedsmo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, ingeniør, forretningsdrivende |
||
| Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich |
||
| Ektefelle | Constance Bruun (1892–1894)[4][5], Henriette Marie Ihlen (1898–1925)[4] |
||
| Far | Wincentz Thurmann Ihlen[4] |
||
| Barn | Nils N. Ihlen, Joakim Ihlen, Alf Ihlen |
||
| Parti | Venstre |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1925–)[6] |
||
| Arbeidsminister | |||
| 1908–1910 | |||
| Regjering | Knudsen I | ||
| Forgjenger | Jørgen Brunchorst | ||
| Etterfølger | Bernhard Brænne | ||
| Norges Utenriksminister | |||
| 31. januar 1913–21. juni 1920 | |||
| Regjering | Knudsen II | ||
| Forgjenger | Johannes Irgens | ||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Nils Claus Ihlen var sønn av brukseier Vincentz Thurmann Ihlen, grunnleggeren av Strømmens Værksted.[7] Han giftet seg med skuespilleren Constance Bruun i 1892 og fikk sønnen Nils N. Ihlen med henne.[7] Ektefellen døde i 1894 og i 1898 giftet han seg på nytt med Henriette Marie Lund. Med henne fikk han blant annet sønnene Joakim Ihlen og Alf Ihlen.[7]
Ihlen tok i 1873 forberedende filosofieksamen ved universitetet i Kristiania. I 1877 var han ferdig diplomingeniør fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, maskinlinjen.
KarriereRediger
Han var eier av Strømmens mekaniske verksted og støperi fra 1883 til 1908. Han ble utnevnt til utenriksminister i Gunnar Knudsens andre regjering i 1913 og hadde denne stillingen til 1920. Dette gjør ham til den fjerde lengst sittende utenriksminister i Norge etter Halvard Lange, Knut Frydenlund og Johan L. Mowinckel.
Det var som utenriksminister Ihlen ble kjent, særlig gjennom sin innsats for å holde Norge utenom 1. verdenskrig. I månedsskiftet juli-august 1914 ledet han regjeringsarbeidet og forberedte til innkalling av nøytralitetsvakt på kystfestningene og i flåten samtidig som mobilisering ble forberedt - i forkant av krigserklæringene mellom de stridende partene (Andersen, s 150 - 179). Norges nøytralitetspolitikk ble i løpet av verdenskrigen satt på store prøver (Furre, s 73) og Ihlen tilkjennes mye av æren for at Norge ikke ble trukket med i krigen. «Nils Claus Ihlen førte Norge frelst gjennom krigsårene. Det er hans historiske innsats», skrev Erik Colban i 1955.[8]
I Grønlandssaken ble navnet hans knyttet til den erklæring han avga i 1919 om at Norge ikke ville legge hindringer i veien for Danmarks suverenitet over Grønland. Erklæringen ble avgitt etter konsultasjoner i regjeringen og med Stortingets utenrikskomite; og var i tråd med de traktater Norge hadde inngått i forbindelse med gjeldsoppgjøret mellom Danmark og Norge i 1819 og i årene etter.
Ihlen hadde vært sjef for Arbeidsdepartementet 1908–1910, og var en stund i 1918 sjef for industri- og forsyningsdepartementet.
Gunnar Knudsens første regjering 1908:
Fra venstre:
1. Karl Seip, kirkeminister
2. Nils Claus Ihlen, arbeidsminister
3. Gunnar Knudsen, statsminister
4. Lars Abrahamsen, handelsminister
5. Hans Konrad Foosnæs, landbruksminister
6. Wilhelm Christophersen, utenriksminister
7. Haakon Ditlef Lowzow, forsvarsminister
8. Johan Castberg, justisminister
Knudsens andre regjering i 1913:
Fra venstre:
1. Hans V. Keilhau, forsvarsminister
2. Nils Claus Ihlen, utenriksminister
3. Lars Abrahamsen, justisminister
4. Gunnar Knudsen, statsminister
5. Anton T. Omholt, finansminister
6. Aasulv Bryggesaa, kirke- og undervisningsminister
7. Andreas Urbye, arbeidsminister
8. Johan Castberg, sosial- og handelsminister
NB! Bildet er feilaktig merket regjering 1
.jpg)
.jpg)
GravRediger
Nils Claus Ihlen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.[9]
ReferanserRediger
- ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914, side(r) 348[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 424[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Nils_Ihlen_-_1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 2. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Liv Jensson, Biografisk skuespillerleksikon : norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet, side(r) 33[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 2. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Roald Berg. «Nils Ihlen - 1». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 2. november 2017.
- ^ Side 7, Kåre Fasting: Nils Claus Ihlen, Aschehoug, 1955 Oslo
- ^ «Gravnr: 01.005.06.018 Vår Frelsers gravlund». Gravferdsetaten i Oslo kommune. Besøkt 2. november 2017.
KilderRediger
- Roy Andersen: 1914 Inn i katastrofen, Norge og første verdenskrig, Aschehoug, 2014. Oslo. ISBN 978-82-03-29432-7
- Kåre Fasting: Nils Claus Ihlen, Aschehoug, 1955, Oslo.
- Berge Furre: Norsk historie 1905-1940, s 70-84, Det norske Samlaget, 1971. Oslo
- Knut I. Tønsberg: Utenriksministerens legitimasjon, Wienkonvensjonen om traktatretten, artikkel 46 og Ihlen-erklæringen. Jussens Venner Bind XVII, Hefte 4, 1982. Universitetsforlaget, Oslo.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Nils Claus Ihlen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Nils Claus Ihlen hos Norsk senter for forskningsdata